Bokelskere.no

Jeg måtte legge boka fra meg og ta en pause av helt andre grunner enn de som nevnes her: Jeg syntes den var for god.

Da jeg begynte på den, var jeg utbrent/utslitt og sykmeldt, og det litt hesblesende språket hennes, med halve setninger og masse frustrasjon, ble rett og slett litt for sterkt for meg. Det var om meg, på en måte.

Så jeg ser det å plukke den opp igjen som et godt tegn ;-)

Enig med deg når det gjelder besøket i Lübeck: Motbydelig, kvalmende og frastøtende, men fascinerende likevel. Men hva forfatteren mener med "disse blodige linjene av Ovid", får jeg ikke helt tak på. Her er jeg også på tynn is, for Metamorfosene kjenner jeg ikke. Det varte jo lenge før Zacharias ble ferdig med å more seg, så han har trolig sitert flere linjer, som var mer blodige enn mugit et in teneris formosus obambulat herbis?

Fra mytologien har vi historien om Jupiter/Zevs som skaper seg om til okse og forfører (og bortfører) Europa. Mange billedkunstnere har framstilt denne scenen; noen ser Europa som et voldtektsoffer, andre som blid og fornøyd sexpartner. Likevel: En firbeint Jupiter ruslende blant kløver og timotei? Den store himmelguden redusert til fredelig beitende storfé? Kongens fall? Man kan fable om mangt og mye når forfatteren legger ut så underlige spor.

Jeg merket meg at Mikkel er forskrekket over å bli gjenkjent - har han møtt Zacharias før? Jeg måtte lete litt i tidligere kapitler før det demret: "Kirurgen" som amputerte Axels bein i ei fjern fortid het også Zacharias ...

Ikke tvil om at vi har med en lærd forfatter å gjøre! Mange referanser, ordspråk og vers/sitater på ulike språk. Greit å lese den i en lesesirkel med så mange vitebegjærlige og kunnskapsrike mennesker som det har vært i denne felleslesningen.

Jeg lot meg også fascinere av reisen til Lubeck, men kunne ikke fri meg fra tanken på at det vel var litt tidlig å diskutere det vi kjenner som den kopernikanske vending? I følge Wikipedia er det i 1543 Kopernikus presenterte det heliosentriske verdensbilde som veddemålet dreier seg om.

Uansett spennende, og tenk så mye fortolkning vi kan legge inn i endringer av verdensbilder...

Jeg har kommet til side 60! Jeg tar fullstendig time-out og leser'n i badekaret! Tror jeg fortsetter med det :)
Med overhengende fare for overtolkning, her er mine tanker så langt...:
Jeg synes boka kan leses som et bilde på utvikling av sivilisasjonen. Her "temmes" husdyr, jorden dyrkes og vår heltinne blir - i likhet med de første bofaste jordbruksmenneskene - bundet til jorden og husdyrene sine. Veidekulturen tar slutt. Er det endog en fortelling av bibelske dimensjoner; vår heltinne har nesten glemt sitt eget navn, men jeg tenker kanskje hun heter Eva.. Og lusker det kanskje en slags Adam der ute? En tvilsom Adam som sniker langs vinduene om natten med øks bak på ryggen..?

Jeg synes også det er interessant med dyreperspektivet i denne boka. Siste Aftenposten Innsikt har en artikkel om "Å eie en katt" og det står blant annet at "Domestiseringen av katter startet for cirka 9000 år siden. Med én gang mennesket bosatte seg, begynte vi også å holde dem som husdyr, særlig ettersom de holdt gnagere borte fra korn- og matlagre." Og dessuten at "Mens vi i dag stort sett ser på kveg som produsenter av melk og kjøtt, var én av grunnene til at menneskene i sin tid satte i gang domestisering at man mente de kunne kommunisere direkte med menneskenes sjel. Det ordløse forholdet menneskene hadde med dyr ble verdsatt, og man respekterte dyrene for deres egen skyld og ikke fordi de gav oss smør eller pels eller mat". I The Wall sier hovedpersonen omtrent slik: "jeg trenger katten mer enn den trenger meg".

Og så Mysteriet da; Veggen. Som skiller liv og død. Som religioner skapes av.
"A scientist, a specialist in weapons of destruction, would probably have discovered more than I have, but it wouldn't have been much use to him. For all this knowledge, he could do no different from myself; wait, and try to stay alive."

Nettopp.

Velg for all del Kepler! De er kjempebra! Jeg holder på med Kaninjegeren (den nyeste) nå, og den er kjempespennende, og noe av det beste jeg har lest :-)

Ellers anbefaler jeg også Liza Marklund, som jeg ser en annen her også har anbefalt.

Takk for svar! Kepler-bøkene har jeg tenkt på. Mulig det blir de :)

Er på jakt etter en ny krimserie å lese! Har lest alt av Jørgen Jæger, Jørn Lier Horst og Jussi Adler Olsen. Har likt alle disse veldig godt! Noen som har forslag til nye serier jeg kan lese?

Hei, Marit. I alle fall den beste og mest sannsynlige forklaringen jeg har sett angående dette. Og applaus kan vi ikke gi for ofte ?

Jeg er i litt over halvveis i The Wall (Veggen), og først og fremst må jeg si at jeg tross den stillferdige fortellerstilen, sluker den! Hører den som lydbok, og oppleseren gjør en mer enn anstendig jobb.

Det første som slo meg når det gjelder handlingen, sammenlignet med de andre jeg har vært med å lese i dystopisirkelen, er at vi ikke får noen forklaring på selve rammen for romanen – på hvorfor og hvordan denne veggen plutselig dukker opp (i hvert fall ikke foreløpig).

Der vi i Kallocain, Overgangen og Salamanderkrigen fulgte utviklingen og forandringene i samfunnet, og i Menneskebarnet i løpet av lesingen fikk en forklaring på hvordan samfunnet har utviklet seg som det har, handler Veggen for en stor del om hovedpersonens liv etter at denne dramatiske forandringen har inntruffet.
En annen variant finner vi i Fiolinane, der vi heller ikke får noen forklaring, men der rammen er satt og hovedpersonen lever sitt liv på søppelfyllinga fra første side.

Au!

Ja, mine spekulasjoner er absolutt ikke til forkleinelse for din påpekninger.

Det jeg vel egentlig grunnet over er hvorvidt "dansken" er noe annet en det nordiske folk?
Jeg vet ikke, det er vel snarere Norge som har skilt seg ut i Skandinavia når det kommer til forholdet mellom adel og bonde i alle fall!

Det kan selvsagt finnes en mengde forklaringer, og jeg bare spekulerer. Forfatteren er dessverre forhindret fra å utdype nærmere hva han har ment, så vi får bare fortsette å spekulere.
(Danskene speidet nok sørover allerede fra middelalderen - men det var det jo flere land i Norden som gjorde ...)

Da har jeg lest boka, og sitter igjen med mange ufordøyde refleksjoner!

Igjen et lite sitat som jeg synes griper inn i forståelse av boka, av historien og forholdet mellom dem:

Der var de nå, de to stormerne! Kong Christiern, han som sprang ut som selve utolmodigheten, med uhyre planer, og som ble skaperen av Danmarks mangel på historie. Mikkel Thøgersen, som med suveren stolthet og allfavnende lengsel ble stamfar til en vidtforgrenet tenkt slekt. Der satt de i celle hos hverandre, tilsammen grunnleggere av et dynasti i det blå.

Hva ligger i Danmarks mangel på historie?
Henviser tenkt slekt på denne boken, og er en tidlig intertekstualitet?
Og hva ligger i et dynasti i det blå?

Jeg hører gjerne deres innspill mens jeg grunner videre!

Asbjørn Rydland (f. 1976) debuterte i 2010 med fantasyromanen Drakeguten – første bok i en ungdomstrilogi som fortsetter i Med eld i hjartet og Mørkemanaren. Galderstjerna (2016) er første bok i en ny ungdomsserie – Vegandi. Boka er nominert til Uprisen.

I Galderstjerna møter vi Eirik som går på videregående. En dag han og mora kjører et flyttelass til det nye huset deres på landet, streifer bilen borti en rev. Reven blir ikke faretruende skadet, så de tar den med seg hjem. Dagen etter blir Eirik overfalt utenfor uthuset til reven. Han våkner på sykehuset og husker ikke hva som har skjedd. Særlig ikke hvorfor han har ei tatovering på brystkassa. Sporene fører til dataspillet Reborn, og før Eirik vet ordet av det er han fanget i spillet. På ordentlig:

Med fakkelen løfta snur eg meg vekk frå den vesle lysninga og går
forsiktig nedover stien. Det er vanskeleg å vera sikker i mørket og
det flakkande fakkellyset, men så vidt eg kan sjå, er terrenget heilt
likt det i spelet, noko som både kjennest betryggande og får meg til å
frika ut på ein gong. (58)

Galderstjerna er ei gamerbok og en fantasyroman. I det parallelle universet trekkes Eirik inn i en konflikt mellom Vegandi, veivisere fra vår verden, og gudene i et tredje univers. Plottet er godt uttenkt og portalene mellom verdenene nokså originale. Hovedpersonen er ingen superhelt, han er tvert imot nokså alminnelig. Av og til er han faktisk skikkelig klønete, og det kan man like. Det parallelle universet er en slags middelalder- og vikingeverden. Norrøn mytologi settes i boka i sammenheng med andre religioner, og striden mellom vår verden og gudenes er drivhjulet i fortellinga. Av og til blir Rydland for omstendelig som forteller og man faller ut. Slutten av historien er imidlertid både dramatisk og nervepirrende, og denne leseren har ingen problemer med å forstå hvorfor boka er nominert til Uprisen.

Galderstjerna er skrevet på nynorsk, men la ikke det stoppe deg. Språket er enkelt, boka lettlest og før du vet ordet av det har du lest den ut.

Først lagt ut på bloggen min

Ikke tvil om at det er historiske oppløsningstendenser, men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at for å forstå det må vi se på hva det "nordiske" er som mentalitet, ide og som et "folk". Som begrep både på 1500-tallet, men også på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Jeg er ikke veldig stø i dansk historie, men slik jeg forstår det hadde Danmark blikket (og erobrerlysten) sydover på slutten av 1800-tallet, og en forteller på begynnelsen av 1900-tallet kan jo gjerne fortolke seierne over bøndene som begynnelsen på slutten for Norden forstått som mer enn Kalmarunionen?

Kanskje det siktes til Kalmarunionen, der tre land hadde vært tilnærmet likeverdige? Denne "borgerkrigen" (se Grevefeiden) sørget jo for at unionen ble oppløst. (Det var nok ikke bare kongen som falt!)

Boken etterlater mange ubesvarte spørsmål. Ett av dem er det du påpeker, Randi:

Hvorfor "holdt danskene opp å være et nordisk folk" etter at bondeopprørene på 1500-tallet var slått ned? (Dette sto i forbindelse med bondeopprørene, ikke sant?) Interessant spørsmål.

Skal utsagnet leses i overført betydning? Noe i retning av at danskene har mistet sin kraft og styrke?

Eller i konkret historisk betydning. Norge er fortsatt under Danmark, men er det historiske hendelser som har brakt Danmark fjernere fra Norden? Så fjernt at de faktisk opphører å være et nordisk folk?

Mine historiekunnskaper strekker ikke til. Noen som kan bidra?