Bokelskere.no

B.A Paris begynner å bli en av mine yndlingsforfattere, da hun kan kunsten å skape gode psykologiske thrillere. Anbefales med en stor kopp kakao og pledd over deg en fin høstkveld:)

Det store sviket ble jeg like hekta på som "Bak lukkede dører".Venter på mer smågodt fra denne forfatteren.

Jeg er enig med deg i at den flommer over av mye "unyttig" men jeg har alltid tenkt at det var en måte hovedpersonen ville ha prøvd å få deg til å se bort fra realiteten i hva som faktisk foregår. Handlingen er skrekkelig for seg selv, og dette er jo noe hovedpersonen rettferdiggjør og unngår blant annet med å bland inn masse "unyttig". jeg er totalt enig i at han er en pervers og grusom person.

Bra anslag til ein stor roman om menneske i Oslo og omegn etter at ukjente har tatt over makta i landet. Skremmande kor makteslause folk er når noko sånt skjer, det er realistisk og skummelt å lesa. Men det stoppar opp ganske fort. Eigentleg sjeldan at eg ønskar at ein bok skulle ha vore mykje lengre.

Den første boka jeg leste av denne forfatteren tok pusten fra meg! Denne her var spennende, bra og med god flyt. Og mens jeg leste var jeg litt glad for at jeg ikke bor alene!

Briljant! Elsket hennes første, "Bak lukkede dører", og denne er like bra.

Jeg er glad jeg startet på boken på en fridag, for denne klarte jeg ikke å legge fra meg. En vellykket psykologisk thriller som holdt spenningen og nerven fra start til slutt.

Du store min! Selv om jeg tidlig skjønte hvordan det kom til å gå( altså en viss forutsigbarhet), fanget denne meg i en usigelig spenning. Forfatteren har portrettert skurken så levende og beregnende!

Denne boken var tøff å lese. Etter de første 50-ish sidene var jeg i tvil om jeg kom til å fullføre den, fordi det var så grusomt å lese. Som mor -og menneske - var det vanskelig å forstå at en kan snu seg mot sine egne døtre å faktisk drepe dem på bestialsk vis.

Vi får høre historien til en far som har tatt livet av sin mor, ene datter og prøvd å drepe datter nr to. Denne datteren gir også sin historie, og for en historie det er. De kommer fra et kjærlig, liberalt og åpent hjem, og jeg synes det var et mesterstykke av forfatteren at hun har klart å tegne et troverdig bilde av faren som både kjærlig og god, og som drapsmann. Hun viser begge sider, og dette gjør at boken får en dype langt utover det jeg forventet.

Fortellerstilen er ganske muntlig, og vi skjønner at her er det en forfatter som har stått på og jobbet beinhardt for å få historien sin. Hun har virkelig klart det, og jeg håper denne boken når ut til mange, mange!

Dette er en bok som bruker antydningens kunst. Ingenting blir sagt rett ut om hva som skjer. Det kommer noen drypp gjennom hele boka, og der fortelles det som skjer. Men i denne boka er det ikke hva som skjer, men forskjellige folks reaksjoner på hva som skjer som er hovedtemaet. Og det er også noe av ankepunktet mot boken. Vi får synsvinkelen til seks totalt forskjellige mennesker, noe som gjør at vi de første 60 sidene står bom stille. Hadde den enes synspunkt begynt i tid etter det forrige synspunktet hadde det vært bedre. Synd. Smågod ide.

Dette kunne jo passet nå til loppemarkedsesongen, at man hjalp hverandre med å holde utkikk etter spesielle titler. Det er nok bare et par stykker i nærheten av meg, men jeg kunne tilby meg å følge med der på andres vegne, og hadde blitt glad hvis noen hadde gjort det samme for meg andre steder.

Ergerlig at det ikke går an å sende private meldinger lenger!

"Det må være greit å ta en diskusjon på dette."

Enig i det, men i diskusjoner kan man ikke regne med å få bare "hyggelige" svar. Jeg er også av dem som gjerne vil eie bøkene jeg leser, men innser at det ikke alltid er mulig. Mitt forslag er at vi holder på nåværende praksis. De fleste av forslagsstillerne har så langt tatt rimelig hensyn til tilgjengelighet, synes jeg. Hurra for biblioteket!

Bøker kan som mye annet benyttes som identitetsmarkører; du sier noe om hvem du er gjennom hvilken litteratur du liker. På lik linje som musikk, klær og interiør.

Hvilke bøker du liker og ikke liker blir derfor en måte å plassere deg i en bås. Jeg tror derfor at hvilke miljø du snakker om er viktig, hvis man skal finne en kontroversiell bok. I mitt oppvekstmiljø var det ikke spesielt inne å like Ibsen, for eksempel, mens det nok er helt andre forfattere som ses på med misbilligelse i miljø(ene) jeg er i nå. Men dette har vel også mye med modenhet og selvsikkerhet til å stå for egne vurderinger.

Jeg kommer ikke på noen enkeltbøker jeg tenker det er kontroversielt å ikke like, men folk som ikke leser skjønnlitteratur i det hele tatt har jeg er en fordom mot. Og så skal jeg nok innrømme at jeg kan plassere folk litt ut fra hva de leser, men da mer ut fra en helhet.

Her er lenken for avstemming: http://doodle.com/poll/wt3deqmxzfb7hs9p

Det er mange kjente bøker som vi har hatt med i avstemming tidligere:
-Alt etter havet, Lasse W. Fosshaug
-Web: Betroelser om en truet art, Tor Åge Bringsværd
-I morgen er alt mørkt, Sigbjørn Mostue
-Der skyene begynner, Ranveig Leite Molven
-Fluenes Herre/Lord of the Flies, William Golding
-We/ Vi, Jevgenij Zamjatin/ Evgenij Zamjatin
-Never let me go/Gå aldri fra meg, Kazuo Ishiguro

Alle som vil kan være med å stemme. Vær anonym om du ønsker det! Det er ikke forpliktende å bli med å lese en bok. Og kom gjerne med forslag på dystopier som vi kan stemme over neste gang!

For kommentarer om lesesirkelen, forslag ++, se denne tråden: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Denne klarte jeg nesten ikke å legge fra meg! Etter å ha lest de første kapitlene før jeg sovnet våknet jeg etter to timer med et fryktelig mareritt! Om du liker psykologiske thrillere må du lese denne!