Bokelskere.no

Lenke til omtale på bloggen min:
I det hele tatt oppleves mye av boka som sukkerspinn, det kan virke spennende, men er for florlett. Det mangler en nerve som griper tak i meg.
Bortsett fra mot slutten, da kommer endelig denne nerven. Fortellingen fortettes, og trådene til de forskjellige karakterene skal samles, noe Allende gjør på elegant vis. Til og med litt «magisk realisme» blir det helt på slutten.

Var usikker på om jeg skulle gi denne 3 eller 4. Skulle vært halve poeng! Bra bok og historie, men til tider litt komplisert og vanskelig følge. Litt brå slutt. Savner en clossure. Kommer det en oppfølgende?

Hallo, det der er jo en spoiler! Det ante meg, men er ikke ferdig med å lese den ... Du vet du kan krysse av for "jeg er i ferd med å røpe handlingen i en bok"? :)

Den syvende demonen er en vaskeekte krim. Du har det merkelige mordet, etterforskeren med mentale sår og mistenkte i bøtter og spann. For meg var denne boken helt grei. Jeg har lest verre krimbøker, men også bedre, og jeg syntes denne var gjennomsnittlig. Likevel er dette en bok som godt kan leses ved hytteveggen på påskefjellet. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Den syvende demonen

En forykende bok med et genialt plott. Jeg har lest mye, men denne boka gikk rett hjem til meg. Anbefales på det sterkeste. Geir har klart å skape et plott og en historie som skiller seg ut fra alt jeg har lest. Ja, han leker med krim-klisjeer og kjører på med nærmest en overdose av disse. Men, sydd inn i denne historien så er det rett og slett genialt, og et fantastisk krydder som spisser historien og bidrar til at den er så unik :-) Takk for noen fantastisk underholdende timer Geir.

Debutboka til Eirik Wekre. Har lest de senere bøkene med stor glede. Fikk tak i denne første boka nå. Godt skrevet og spennende. Jeg synes dog at selve plottet ikke hang helt sammen, og sånn sett var den ikke helt på høyde med de senere bøkene hans. Alikevel var den absolutt lesverdig, og vi får også det første lille møtre med Hege Tønnesen i en birolle.

Litterært den minst velukka hittil, synes eg, men J.G. skal krediterast for å dra kvinners krigsinnsats fram i lyset. Eg likar Johanne-skikkelsen og skal definitivt lesa vidare på serien.

Når Jan Guillou sa han ville skrive historisk romaner om ca ett århundre, tenkte jeg å lese alle - og etter åpningsboka Brobyggere bestemte jeg meg. Alle bøkene har ikke vært like gode - det har heller ikke århundret vært. Dette er bok nummer fem i serien og tar for seg det vi i Norge kaller Krigen med stor K. Det har vært skrevet mye, filmet mye og snakka mye om krigen, så jeg er litt mett på akkurat denne krigen, og tenkte at han skal være god hvis han får meg på pinnen ved å skrive spennende samtidig innen for rammen av å være en "historisk roman".
Jeg synes han klarte det bra. Det funka bra for meg. Litt kjedelig start, men så tok boka seg opp. Det jeg likte var at det var kvinnelig superhelt denne gangen, og at krigen var sett mye med svenske briller, selv om kvinnene gjerne var norske. Synes også han krydra det bra til med digresjoner bla om mat og vin underveis i boka.
At han ikke fremstiller verken Kompani Linge eller Max Manus som kloke superhelter er det noen som har reagert negativt på, og det er greit det, men dette er jo en roman, som synliggjør kvinnene og de svenske honningfellene sin erotiske innsats under krigen - og da får vi tåle såpass.
Gleder meg til bok nummer seks også.

Puh! Romjulskrimmen er vel overstått!
Jeg er forresten nødt til å være enig med deg om alle de grusomme detaljene. Jeg vrir meg litt i pine når slike bestialske handlinger og fæle torturmetoder blir beskrevet ned i de minste detaljer. Må undre meg litt over hvor forfatteren Øystein Wiik får alle de ubehagelige og pinefulle ideene sine fra ...
Men spenningen holdt seg jo, selv om jeg hele tida hadde en anelse om hvordan det hele ville gå til slutt, selvsagt. :)

Var veldig begeistret for "Et helt halvt år", men synes ikke oppfølgeren lever opp til forventningene. Tidvis var den god, spesielt i begynnelsen, men for meg ble det litt vel overfladisk det hele.

Jeg har sansen for den der gangsteraktige søttitallsgreia, men de kjærlighetsgreiene er dessverre ikke så troverdige. Litt mer troverdig her enn i den forrige, riktignok. Mere blod er en pussig liten sak. Nesbø skriver godt, og språket er morsomt. Men handlinga er litt tynn altså!

Vakkert, forførende og grusomt fra Gert Nygårdshaug. "Eclipse i mai" har et vakkert litterært språk, samtidig som det er lett tilgjengelig. To parallelle historier fortelles: den ene om litteraturelskeren, oversetteren og leiemorderen Gudolv Gudvolden, og den andre om Haydir Temir, matematikklærer og soldat i den tyrkiske hæren - og om hvordan disse historiene nærmer seg med lette sommerfuglvingeslag. Les mer om denne og andre bokomtaler på bloggen min Bjørnebok (Bloggnorge har dessverre hatt en del tekniske problemer i det siste, men har lovet at det skal ordnes med det første). Boka utgis først senere i høst.

Tok litt tid før jeg falt for denne boken, men da jeg først kom inn i den syntes jeg den var bra. Absolutt verdt "slite seg" gjennom de første sidene! Visste ikke det også var laget en tv serie, så den må jeg få sett!

åja, uten at de trenger å ha noe med hverandre å gjøre? men er det ikke det samme som frittstående oppfølger. (dævven, nå er jeg pirkete)

Som vanlig klarer forfatteren å fange hele din oppmerksomhet og umulig å slutte å lese. En perfekt bok for folk som ikke leser mye heller, da det er noe som skjer hele tiden. Språket er godt og bli med å nøste opp evas ektemanns løgner.

Denne godbiten må du ikke gå glipp av! God driv i boken, og meget godt språk. Anbefales, ps:er første boken jeg har kommet på som blurb;)

Roman om to sterke kvinner som anbefales på det sterkeste

Året er 1921. Britiske Claire skal tilbringe sommeren i Puglia sammen med sin mann og stesønn; meget mot sin vilje. Claires mann Boyd er arkitekt og jobber for en mektig og styrtrik italiener, som Claire straks er på vakt ovenfor. Hun synes det er en skummel stemning overalt i regionen, noe som stemmer meget godt. Bønder og godseiere er på randen av krig, og Claire er redd. I tillegg har hun et heller trøblete forhold til sin ektemann, og det blir ikke akkurat bedre da hun treffer Ettore...

Dette er en meget lærerik bok om et tema jeg visste "nada" om. Forsiden lurer deg kanskje til å tro at det er søtsuppe og lidenskap over hele fjøla, men den gang ei. En veldig god bok med mørke undertoner.

Nydelig og varm roman i Olssons tankevekkende univers