Å forgifte barn er grusomt. Men noe må man jo gjøre med dem!
Et godt tips - Les den på engelsk !
Bortsett fra det, er dette tegneserieromanen som revolusjonerte mediet på 80-tallet. Intet mindre.
Det har vært en del problemer med noen av sitatene som Houellebecq bruker for å understreke sitt poeng. Disse er sannsyligvis oversatt til fransk og så tibake igjen for de er ikke gjenkjennbare på engelsk. Uansett er Houellebeqcs og Lovecrafts nihilisme forfriskende lesning.
Utrolig at ingen har skrevet noe om Breakfast of Champions før. Denne boka er i en spesiell kategori nettopp fordi ingen skriver som Kurt Vonnegut. Leste den for første gang på nattoget til Bodø og måte virkelig holde meg i selen for å ikke le høyt av alle de absurde situasjonene.
Bokas sterkeste sider er de merkelige replikkvekslingene, forfatterens egne avbrytelser i teksten og bokas uforutsigbare plott som svirrer frem og tilbake hele tiden. Vonnegut er spesialist på antihelter. Skadede, paranoide, ustabile, usikre mennesker som tar valg tilsynelatende basert på tifeldigheter. Du finner smarte replikkvekslinger på nesten hver eneste side og du blir inderlig glad i alle de ustabile karakterene.
For mange virker det kanskje litt vanskelig å finne en direkte mening og struktur i denne boka, men jeg synes Vonnegut klarer fint å illustrere hvor gal vår verden egentlig er og hvor langt vi kan strekke vår galskap uten at noen bryter inn og stopper oss.
Denne boka er massiv, kanskje noe tung, men det er også nødvendig. For en fantastisk tanke å tenke at dette kunne skjedd, møtet mellom Nietzsche og Breuer.
Dette er min absolutte favoritt, og det vil jeg tro den kommer til å være i lang tid fremover. Den har endret mitt syn på noen ting, og videre underbygget andre av mine syn på ting. Jeg liker spesielt Nietzsches kommentar om at mennesket elsker å begjære, men elsker ikke det det begjærer.
Enhver eksistensialist bør lese boka, enhver med interesse for sitt eget liv bør lese boka.
"Bli den du er" - Nietzsche
Enig og det sier ganske mye, slik jeg ser det. Har såvidt kommentert den i forbindelse med "Kanon" av de samme gutta og kan bare gjenta at i tillegg til at de jo tegner glimrende har de et glimt i øyet som gjør lesningen til en svir. Og så trekker de jo frem begavelsen Olaf G. på en måte som han fortjener, som vel den beste, norske tegnende kommentatoren gjennom tidene.
lars fiske og steffen kvernland har reist i fotsporene til den norske kunstneren olaf g. det er en blanding av tegneserie, fotografier og reproduksjoner av olaf g sine verker. det beste de to gutta har skrevet etter min mening!
Dette er mer en politisk pamflett enn en roman. Hovedpersonen har satt fyr på konkursboet sitt og denne boka er åpningsforedraget hans i den påfølgende rettsaken. For det politisk velorienterte og bevisste (les venstreorienterte) menneske er kritikken hans av finanskapitalen og børsspekulanttoppene velkjente saker. Siden Sæterbakken ser det hele med utgangspunkt i den lille kjøpmannen på hjørnet som nå er overkjørt av de store kjedekapitalistene blir mangelen på analyser som stikker dypere enn skjellsordnivået ikke bare forståelig, men helt uunngåelig. Les heller Kapitalen av Marx!