Bokelskere.no

Utrolige personer, ei bok jeg heldigvis rakk å lese ut i påskeferien, ellers måtte jeg nesten blitt hjemme fra jobb... ;-)

Spennende bok som virkelig berører leseren. Menneskehandling og prostitusjon, det evige jag etter å bevare fasaden utad, det daglige stresset med å beholde den perfekte familieidyllen, å gå på bekostning av seg selv og sine egne behov, å hele tiden prioritere kjøpt sex foran et godt samliv med ektefellen, her er det mange elementer som berører oss.

Jeg synes det ble vel mye, og vel detaljert, seksuelle beskrivelser, litt for mye av det gode. Som om det var sex som var førsteprioritet i tankene, til og med hos den 14-årige datteren.

Jeg er flau på menns vegne, tror nemlig at holdningene til mennene i boka ikke er oppdiktet. Det er ingen tvil om at hvis ikke mange menn har disse holdningene, ville det ikke vært behov for de tjenestene som traficking og prostitusjon gir. Og når lovgivere og dommere ofte er menn, med slike holdninger, vil heller ikke straffene bli harde, eller markedet bli borte. Veldig trist på vegne av alle de jentene som er ofre.

Ikke en krim-bok, men en god spenningsbok. Fikk lite sympati med Jonas og de holdningene han står for. Fikk også mindre sympati for Rebecka etter hvert, da hun heller ikke klarte å ta skikkelig tak i ting og gjøre noe med de. Den ytre fasaden var så viktig at hensynet til den var viktigere enn andre ting.

Synes synd på barna som ble oversett av foreldrene. Når den dårlige samvittigheten kom, var det bare å kjøpe med de siste filmene og den nyeste musikken, så ble alt en flott familieidyll igjen. Jeg klarte heldigvis ikke å kjenne meg igjen i de verdiene denne familien sto for.

Vi er alle forskjellige. Vi leser ulikt og oppfatter ting på ulike måter. Hvorfor skal alle like det samme? Det er som mat. Noen bare elsker fisk. Andre kan ikke skjønne at noen kan like det. Ikke vær bekymret dersom du ikke liker en bok som andre liker. Stå for dine egne synspunkter. Ikke bruk energi på å finne ut hvorfor. Les heller bøker du liker og har lyst til å lese.

Livet gir oss et visst antall lesetimer (heldigvis vet vi ikke hvor mange). Noen har tendens til panikk fordi de ikke har tid til å sette seg inn i alt mulig, forstå de "gode" forfatterne, lese de "viktigste" bøkene. Senk skuldrene. Kos deg med den litteraturen du liker. Bøker skal være til glede. Derfor kaller vi oss bokelskere. :)

Tror muligens jeg er en av få her inne som ikke er begeistret for Paasilinna i det hele tatt. Jeg klarer bare ikke å like bøkene hans, selv om de ofte frister med det som står bak på. Konseptet er bra, men måten han skriver på er bare så... kjedelig og uengasjerende. Og i hvert fall ikke morsomt. Har lest to bøker av Paasilinna nå, denne og Kollektivt selvmord, og har definitivt fått nok av den finske forfatteren.

Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.

Israeleren Amos Oz er født og oppvokst i Israel, og var i hele sin oppvekst en del av den hat-kulturen som eksisterer mellom israelere og palestinere. Med denne ballasten er det beundringsverdig at han har kommet til den erkjennelse han gir uttrykk for i denne lille boka.

Konflikten mellom jødene og palestinerne i Midt-Østen handler ikke om hvem som har rett eller feil, hvem som er de snille og de slemme. Hele konflikten betegnes av Oz som en tragedie. Jødene og palestinerne har det til felles at de er blitt kastet ut av land etter land, og at det ikke er noen som vil ha dem. Sånn sett er de begge ofre, og begge gjør krav på de samme landområdene - med like stor rett, både historisk og reelt.

Utfordringen er at begge fronter er svært fanatiske - både i sitt syn på hvem som har rett og i forhold til at de demoniserer "de andre". Oz foreslår noen tiltak for å demme opp for konflikten - tiltak som har overføringsverdi til en hvilken som helst konflikt om hva som helst. Kompromisser er et nøkkelord. Videre evnen til å se verden med "fiendens" briller, til å le av seg selv osv.

Boka avsluttes for øvrig med en forelesning holdt av Izzat Ghazzawi med overskriften "kulturen og litteraturens rolle i konfliktområder".

Denne lille boka anbefales varmt, uansett hvilke synspunkter man måtte ha om Midt-Østen-konflikten. Det er en liten bok som kan gi en spore til å åpne øynene for hva som egentlig skjer. Jeg fikk justert noen feiloppfatninger jeg hadde fra før av under lesningen.

Bøker jeg føler at jeg godt kan lese om igen, fordi det ikke gjør noe at du vet hva som skjer.