Bokelskere.no

Fredag 29. mars 2019

Da har også jeg lest ut Resten av dagen (for annen gang på åtte måneder). Litt rart å lese en roman på nytt så kort tid etter første lesing. Jeg oppdaget nok en del i teksten som jeg ikke fikk med meg første gangen, og noe hadde jeg selvfølgelig allerede glemt.

Ser at det har kommet mange flotte og utdypende innlegg underveis. Leste dem med stor interesse. Lærerikt.

Jeg skal ikke skrive så mye om innholdet i boka, bare at jeg synes Stevens er en spesiell hovedperson med svært konservative og tradisjonsbundne tanker og meninger. Men sånn var det vel den gangen. Men kanskje har han tenkt å forandre seg med tid og stunder (jfr. sitater nedenfor).

Miss Kenton (Mrs. Benn) får vi også vite mye om, både om hvordan hun var (adferd, tanker, følelser) da hun var ansatt på Darlington Hall, og om hvordan hun har det nå.
Forresten: Skal man tro på det hun forteller (ekteskap, etc.) til Stevens under deres møte på slutten av romanen? Åpen slutt?

Sitater:

"Man kan ikke i det evinnelige dvele ved det som kunne ha vært. Man bør huske på at man har det så godt som de fleste, kanskje bedre, og være takknemlig." (s. 220).
(Et slags visdomsord).

"Jeg bør anlegge et mer positivt syn på tingene og prøve å få det best mulige ut av resten av min levedag." (s. 224)

Fra det siste sitatet er vel romanens tittel hentet. På et vis.

Og snart blir det ny forslagsrunde (En8).

God helg!

Kommer til å ha lest ca 100 sider i kveld og jeg har gjort meg noen tanker. Ble usikker, hvordan skal jeg poste og når? Blir jo ikke mye åpen dialog om jeg poster med sperre om at jeg kan røpe noe, samtidig vil jeg ikke ødelegge lesingen for andre. Hvordan pleier dere løse dette?

Gjenkjennelig.

Starter (gjen)lesinga (leste boka i juli ifjor (2018)) i morgen.
Skal lese sakte, gjennomsnittlig 10 sider pr. dag.

Første gang jeg leser ei bok på nytt etter så kort tid.
Blir kanskje noen aha-opplevelser likevel(?).

Prolog, t.o.m. side 23

I opptakten møter vi jeg-personen, den erkebritiske og omstendelige butleren, Stevens og hans nye arbeidsgiver, en friskfyraktig amerikaner, Mr. Farraday. Her er det duket for kulturkollisjoner.

«Det er naturligvis ikke min mening å antyde noe ufordelaktig om Mr. Farraday. Han er tross alt amerikaner, og hans måte å oppføre seg på er ofte meget annerledes.» (s. 18)

De to herrer er velvillig innstilt overfor hverandre, men enkelt er det ikke for Stevens å vite hva som forventes av ham.

«Han (Mr. Farraday) bedrev ganske sikkert bare en form for spøk som i De forente stater bare er et tegn på god og vennlig forståelse mellom arbeidsgiver og arbeidstager, noe man hengir seg til som et hyggelig tidsfordriv.» (s. 19).

Kulturkløften er tatt på kornet, med en fin undertone av humor. Teksten er skrevet i et gjennomført konservativt språk, med nu og formodentlig, noe som kler innholdet godt. Minner meg på en måte om bøkene til P.G. Woodhouse.

Og nu skal vår mann alene ut i verden …

Morn!
Då er "Resten av dagen" leita fram frå bokhylla. Skal starte på den litt seinare i dag.
Er spent på innhaldet som har fått så mange lovord. Håper boka og samlesinga vil gi oss ei god oppleving. Gler meg...
(PS...får eg tak i filmen vil sjå den etter at boka er ferdig..)

Søndag 3. mars 2019, kl. 19

(måtte se på NRK2 og utdelingen av P2-lytternes romanpris til Kim Leine og boka
Rød mann/sort mann. Fortjent)

Hei,
Valget ble avsluttet for ca. én time siden og vinner ble

Resten av dagen av Kazua Ischiguro (7 stemmer)

Gratulerer!

4 bøker på andreplass (5 stemmer):

Arkitektens læregutt
Lyden av ting som faller
New York-trilogien
Snø

Et funn kom på sjetteplass

Vi starter felleslesingen mandag 11. mars.
Jeg skal lage ny diskusjonstråd om en uke.

Som vanleg har eg luksusproblemet med litt for mykje å velje mellom, men trur eg endar med å foreslå Resten av dagen av Ishiguro.

Boka vert rekna som hans litterærere gjennombrot, og er filmatisert. (Lurer nesten på om eg har sett filmen).
Ser at mange har boka, og at den har fått varierte kritikkar, mest positive verkar det som når eg ser raskt over.
Kanskje ei bok som er veleigna til diskusjon?

Det begynner å bli en stund siden jeg ble ferdig med boken. Jeg storkoste meg mens jeg leste, men det er vanskelig å mene noe fornuftig om innholdet. Det jeg sitter igjen med i etterkant er følelsen av å hvile ved leibålet og lytte til en klok mann fortelle gode historier. Og jeg hører så gjerne flere!

Jeg for min del relaterer ofte det jeg leser til Knut Hamsun og hans forfatterskap.
Nå fikk jeg lyst til å lese I eventyrland på nytt.

Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73

Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:

Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.

Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.

Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,

Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.

Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.
(side 68)

Jeg leser «Innhaugfolket» for første gang nå, mest fordi jeg, som deg, er interessert i dagliglivet på 1800-tallet. Bøkene er populære og godt likt av mange; jeg er ikke blant de mest begeistrete. Lange partier er for søtladne og forutsigbare for min smak, selv det også er interessante og velskrevne partier. Jeg skal fullføre, men bøkene havner ikke blant dem jeg ønsker å lese flere ganger.

Er så vidt kommet i gang. Denne boken skal jeg lese rolig, nærmest i karavanefart, tror jeg. Ble ført tilbake til hans fantastiske bøker i Gobiserien, som kretser rundt Djengis Khan. De kan absolutt anbefales for de som fenges av denne historien.

I «Magret» gir Anne Karin Elstad en levende og troverdig beskrivelse av konfirmasjonen i en trøndersk fjellbygd tidlig på 1800-tallet. Vi får et godt bilde av hvor betydningsfullt og omfattende dette ritualet er, både for konfirmantene selv og deres familier og slekt.

«Magret» er nummer to av Elstads bøker om folket på Innhaug. Konfirmasjonen er omhandlet i del 2.

Hei. Konfirmasjonen var veldig viktig tidligere. Jeg tar med dette utklippet fra Wikipedia som sier det meste.
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736.[3] Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Se også et maleri av Adolf Tidemand: En Catechisation fra 1854. Dette er et malerie som forteller utrolig mye.
Gjerne søndagen før selve konfirmasjonen var det øverhøring. Konfirmantene ble utspurt om pensum, som var Potopidans bok. Dette var som en ren eksamen og plasseringen ble gjort etter ressultatet. De flinkeste nærmest alteret. De som ikke klarte testen, måtte gå omigjen neste år. Barn av de mest fornemste i bygda fikk ofte en mildere dom og fikk stå langt framme. Rangordingen i bygda gjenspeilte seg også her. Og det forekom ofte at de som hadde muligheter kjøpte seg en bedre plass, enten i form av penger eller av naturalia.
Jeg sto selv til konfirmasjon i 1963. Vi hadde overføring og ble stilt spørsmål. Ikke direkte til den enkelte, men presten gikk rundt og de som sto nærmest svarte, og ingen måtte gå om igjen.
Vi ble rangert etter høyde.

Jeg håper at dette er noe av det du spør om. For tiden er jeg i utlandet, hjemme har jeg nok en god del flere opplysninger jeg kan komme med.
Fortsatt god lesing!

Må tilstå at også eg har tjuvstarta. Eine unnskuldinga mi er at lånetida er kortare enn vanleg (sikkert fordi det er ei ny bok), og den andre er at eg sit med ein broten fot på ein skammel og prøver å korte ned dagen med noko som gir meining.
Utan å seie for mykje, så kan eg sei at eg likar det eg har lese- det er spesielt og dei gode formuleringane er mange.
Bringsværd skriv på framsida at det er ein fragmentroman, som Lillevi skriv om lenger nede. Spennande!

Ein får halde tunga beint i munnen når denne boka skal bestillast. De har kanskje alt lagt merke til at det er minst 3 andre bøker i handelen som har nøyaktig lik tittel?

Når du minst venter det av Sarah Rayner frå 2012 (den engelske originaltittelen er One Moment, One Morning og er frå 2010).

Når du minst venter det av Mahmona Khan frå 2015

Når du minst venter det av Pia Pedersen, kjem i handelen 12. april i år men kan tingast på førehand alt no.

Eg trur vel egentlig ikkje at det er så stor fare for at nokon kjem til å bestille feil, men det var litt morosamt at det har gått inflasjon i denne tittelen.

Valget av Nn8 er avsluttet, og vinneren ble

Når du minst venter det av Tor Åge Bringsværd.

Gratulerer!

Felleslesingen starter om en uke. Ny diskusjonstråd kommer.

Berge

Det er kommet flere gode forslag allerede, men slenger nå inn et jeg også.

Jeg foreslår "Rød mann, Sort mann" av dansk/norske Kim Leine. Jeg fikk denne til jul, og har allerede starta på lesinga. Kan være kjekt å få synspunkt fra andre bokelskere på boka mens jeg har har den friskt i minnet. Og det kan være en fin fortsettelse av felleslesinga av "Profetene i Evighetsfjorden" av samme forfatter våren 2017.

Har en rekke nyere nordisk litteratur på listen - ikke helt lett å velge.

Jeg kunne godt tenke meg å lese Carl Frode Tiller, Innsirkling.

David har mistet hukommelsen og det er satt inn en annonse i avisen hvor venner og kjente er oppfordret til å skrive brev til ham slik at han skal klare å finne ut hvem han egentlig er. Ut i fra anmeldelser Skildrer Tiller Davids oppvekstmiljø i Namsos med dyp psykologisk innsikt.
Forfatteren mottok Brageprisen for denne boka i 2007. Innsirklingen består av 3 bøker som starter med Innsirklingen 1.

https://bokelskere.no/bok/innsirkling/33293/