Bokelskere.no

Usikker på om det er her jeg burde legge kommentaren min, men jeg får forsøke. For den er ikke personlig til noen av dere. Jeg syntes jengenos tråd traff, ikke ord for ord bare, men ut fra innholdet mellom linjene og i stillheta mellom ordene, fordi jeg oppfatter dette som et ønske om noe mer laid back i stedet for strung up, som også hele denne debatten har vridd seg til å bli. Alt handler visst om bevis og motbevis og representerer greit hvorfor jeg ikke har deltatt særlig mye i det siste. Jeg gidder ikke de greiene som er strung up...

Igjen, dette er ikke angrep eller forsvar, hver får stå for egne ord, det er litt tilfeldig at det ble her, annelingua.

Jeg tror jeg rett og slett tar pause fra dette resten av året, eller noe sånt.

Jeg leste "Flukten til Watership" for mine sønner, og den hadde vi stor glede av, og vi kan fremdeles referere til den, 20 år senere;-) Den handler om kaniner som på sin flukt i et typisk engelsk landskap opplever forskjellige samfunn og styreformer. Jeg tror det i utgangspunktet er en ungdoms/voksenroman, selv om dette med å ha kaniner som hovedpersoner høres barnslig ut.

Tips fra Telegraph til folk som liker podcasts.

Jeg vil gjerne slutte meg til det fromme ønsket om å skille mellom hva som blir sagt og hvem som sier det. Det blir en bedre diskusjon, og dermed bedre løsninger, når man lar være å gå til angrep på folks intensjoner, eller det man tilllegger folk av intensjoner, og heller forholder seg til synspunktet og argumentene. Hadde egentlig ikke tenkt å ta stilling til spørsmålet om kort eller langt, det blir som å velge mellom Jan Erik Vold og James Lee Burke, jeg vil ha begge. Litt ryddigere redigering vil nok bidra til at vi lettere finner de omtalene som kan lede oss mot de beste leseropplevelsene. Dermed ville vi kunne anerkjenne den innsatsen som blir gjort i en grundig bokomtale (og en slik har jeg selv aldri forfattet, men jeg liker at andre gjør det).

Mitt forslag sa ingenting om hva som skulle være lov og ikke. Jeg vil gi korte og lange omtaler likeverdig plass. Men jeg sa at bokelskere ville forvitre om brukere ikke føler at de får noe igjen for å legge ned tid på forumet. Så det kvalifiserer kanskje for å ville redde bokelskere, som du skriver. Jeg og finner prosessen interessant, men fra en annen vinkel. Jeg synes det er interessant at hver gang en diskusjon om forbedringer på forumet initieres så blir den forsøkt drept ved avsporinger og ofte påstander som enten direkte eller indirekte forsøker å diskreditere forslagsstiller ved å hevde at vedkommende hever seg over andre eller opphøyer seg til kvalitetsdommer. Dette skjer helt uavhengig av om det var forslagsstiller sin intensjon eller ikke. Som meg i dette tilfellet. Du kan da gjenta til du blir blå hva som er ditt anliggende uten at det vil resultere i annet enn ørkesløse diskusjoner som denne.

Gir meg likevel ikke på tørre møkka!: Forslaget var å likestille kortformene og langformene for bokomtaler, slik at de korte som formerer seg raskest ikke fortrenger de lengre.

Ja, enig. Jeg har i et annet innlegg sagt at jeg ikke har laget nettforum, så det er sikkert bedre måter enn jeg foreslo. Tror likevel det finnes system som teller ord og dermed automatisk kan legge innlegg i rett kategori etter størrelse. Om det var mulig kunne eksempelvis 5 korte og 5 lange synes til enhver tid. Jeg er enig med MiaMaria som skrev at korte omtaler kan være gode og lange dårlige. Uansett kvalitet så formerer kortformene seg raskest, de krever tross alt mindre tidsbruk av avsender:) Og de virkelig knallgode enkeltsetningene er det sikkert langt mellom uansett hvem form vi velger. Det er få av oss som er som små Hemingwayer ;)

Tusen takk for at du tar opp bokomtalene, Strindin!

Jeg deler med deg og flere ønsket om at bokomtalene skal være tydeligere og lettere tilgjengelige. Og da mener jeg reelle omtaler, ikke gledeutbrudd á la: «for en fantastisk bok!» eller hjertesukk, som «møkkabok». En bokomtale som er til nytte for andre, bør fortelle litt om boken, litt om hva du liker, misliker og veldig gjerne hvorfor.

Jeg er usikker på om forslaget ditt, om å dele omtalene i korte og lange, er det beste. Det vil sannsynligvis være vanskelig å gjennomføre i praksis (f.eks. hvordan sikre at alle holder seg til det riktige antall ord). Dessuten – det er mulig å skrive en god og opplysende omtale med få ord.

Jeg tror derimot at måten en boks side er organisert på, må være slik at man intuitivt velger riktig kategori for sitt innlegg. Når du går inn på en boks side, er det første alternativet som kommer opp, «Skriv en omtale». Ergo er det lett å ty til denne, selv om du egentlig bare vil gi en kort meningsytring: «Noe av det beste jeg noen gang har lest» - altså et debattinnlegg!
Mitt enkle forslag (som jeg har tatt opp før) er at Admin (André) endrer rekkefølgen på kategoriene på en boks side, slik:

• Diskusjoner om boka
• Sitater fra dette verket
• Skriv en omtale

På denne måten vil sannsynligvis langt flere av en- og to-linjer-omtalene havne som debattinnlegg. Den som vil skrive korte omtaler, har fortsatt mulighet til det.

Jeg mener at dette er et forsøk verdt!

Hvorfor ikke adressere den du skriver om direkte? Jeg har ikke angrepet noen, verken med eller uten anførselstegn. Du harselerer over "de som leker trafikkpoliti" i ditt innlegg. Forsøket ditt på å disiplinere meg ved å latterliggjøre et forslag jeg kom med og i tillegg påstå at jeg angriper noen fordi jeg skrev at ensetningsbokomtaler (da lå det ute to på fem ord) fortrenger lengre anmeldelser fordi de skrives oftere kvalifiserer etter min mening for tittelen. Har ikke sett deg kommentere selve forslaget, som er å likestille kort-og langformeb på bokomtaler, men registrerer at du forsvarer den formen du liker best. Registrerer også at du liker korte bokomtaler, men selv foretrekker å forfatte lange innlegg om temaer du selv hevder å ha lite til overs for. Jeg synes ikke det er konstruktivt.

Anna Fiske gir leseren et innblikk i Gruppa. Terapigruppa, altså. Seks forskjellige mennesker med god spredning når det gjelder både alder, bakgrunn og grunn til å være der, møtes en gang i uka for å hamle opp med det de har til felles: sosial angst og ensomhet.

Mari har et anstrengt forhold til sin mor, som ikke er særlig flink til å høre etter, og som har en tendens til å overkjøre henne. Per sitter rett og slett på utsiden av det sosiale. Han snakker ikke med kollegaer på jobb, han kommer hjem alene, spiser ferdigmiddag, ser på tv, legger seg og gjentar neste dag. Grete har et noe anstrengt forhold til sin datter, som kanskje uten å mene det fremstår som utakknemlig og har den samme tendensen som moren til Mari når det gjelder å kjøre over. Steinar er ensom i forholdet sitt. Siv har gjerne sex med menn, men hun klarer ikke forholdet etterpå – helst skulle hun ha latt være å ligge med dem også, men det blir alltid sånn. Ari har et lite barn, men reiser mye med jobben. Han får angstanfall både her og der, men det går fort over.

Jeg synes Fiskes styrke med denne boka er at hun klarer å illustrere de underliggende problemene over noen få sider per person, selv om samtalene og hendelsene gjerne er rimelig ordinære. Jeg blir rent imponert over den nerven som er tilstede – hver eneste rute og hvert eneste ord virker godt gjennomtenkt. Det er faktisk ganske vanskelig å vise frem mental helse på denne måten. Fiske får det til.

~

Dessuten har hun klart å samle et rimelig representativt utvalg mennesker i denne gruppa. Det fremstår først og fremst som troverdig, men det vitner også om at problemer knyttet til mental helse kan ramme hvem som helst. Man kan ikke nødvendigvis se på noen at de har det vanskelig, og man kan heller ikke anta at bare fordi folk er i en livssituasjon der man kanskje skulle tro at alt er fryd og gammen, så har folk det bra. Det er ikke sånn det funker. Gruppa gjenspeiler dette.

Streken til Fiske er lett gjenkjennelig, i sin naive og litt barnslige uttrykksform. Jeg er nok generelt mer fan av en litt mer raffinert og realistisk type strek, men akkurat her trivdes jeg godt med stilen. Den får frem det ordinære, på en måte – det uperfekte. Det er ikke noen stigende spenningskurve her – intet klimaks og ingen redning der alle er friske plutselig. Det er et lite utsnitt fra hverdagen, vi inviteres inn for å se. Så lukkes dørene for oss igjen. Historien er lettlest, streken er enkel, men boka er allikevel alt annet enn enkel.

Jeg likte boka bedre ved andre gjennomlesning – mest fordi jeg la merke til detaljer ved illustrasjonene som jeg ikke så første runde, tror jeg. Kommer nok til å bla igjennom den flere ganger, også. Den er fin.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.

Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skal si så mye om innholdet i denne boka. Hovedgrunnen til det er at dette er en skriftlig versjon av en tale Neil Gaiman holdt for avgangsstudenter ved Universitetet i Philadelphia, og den er tilgjengelig i sin helhet flere steder på nettet. Her, for eksempel.

Denne boka er rett og slett denne ca 20 minutter lange talen i skriftlig format. Og for å gjøre den litt mer spennende, har illustratøren Chip Kidd stått for det visuelle.

Det er ingenting å si på talen til Gaiman. Han er så flink til å snakke for seg, og det gjør egentlig ingenting at essensen i det han sier er godt kjent for meg fra før av. Det å drive med humaniora og kunst er ofte en stor utfordring, og den balansen man må finne mellom å gjøre det man drømmer om å gjøre og det man må for å overleve er ofte en kunst i seg selv. Neil Gaiman har fått det til, det er ingen hemmelighet. Men som han selv også sier: det er ikke noe som kommer gratis.

Chip Kidd er ganske ny for meg utover at jeg vet at han er en velkjent omslagsdesigner (jeg har flere bøker han har designet i hyllene mine). I denne boka bruker han lyse og klare farger – og leker seg med både plassering på siden og størrelse. Det funker helt greit. Konseptet holder seg tro til talens «moral» om at det å drive med kunst ikke er «rett frem,» men desto mer fantastisk når man fikser balansegangen. Men talen til Gaiman er egentlig fantastisk nok i seg selv. For min del ble det visuelle bare en slags «quirk» på sidelinjen. Jeg er ikke slått i bakken av originaliteten til Kidd, men samtidig er det et smart trekk å leke litt med det visuelle fremfor å bare trykke talen på egen hånd. Anbefales varmt videre – om du ikke kjøper boka, er det i alle fall verdt å høre talen!

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, jeg, men det er mulig jeg er tett i nepa. :) Nå er det vel ikke noe automatikk i at de som kommer med forslag til det de selv opplever som forbedringer er ensbetydende med å tvile på intensjonene til de som eventuelt bruker Bokelskere på en annen måte. Det er mange forskjellige brukere her, og jeg ser på det som et sunnhetstegn at brukere diskuterer sin egen bruk med jevne mellomrom.

Helt greit for meg at noen mener ting om måten andre bruker Bokelskere på, og jeg opplever ikke det som et brudd på Kardemommeloven, heller. Uenighet i diskusjon er ikke ensbetydende med å plage andre, eller være noe annet enn grei og snill. Det er heller ikke særlig mange brukere som går inn for å hindre andre i å "gjøre som de vil" gjennom sensur, e.l. Det har i så fall gått meg hus forbi. Å si "jeg foretrekker lange anmeldelser" eller "jeg liker ikke korte anmeldelser" eller "JEG HATER KORTE ANMELDELSER MER ENN ALT PÅ DENNE JORD!!!" er ikke ensbetydende med "jeg vil at alle korte anmeldelser skal slettes."

Strindins forslag var heller ikke noe forslag om sensur. Hun foreslo inndeling, ikke sletting.

Jeg ber om at korte bokomtaler, eksempelvis på fem ord får en egen kategori og at lengre bokomtaler, eksempelvis over 30-50 ord får en annen. Slik at begge former for bruk av nettstedet kan bli mer synlig for alle. Et konkret innspill og ikke en lengre generell betraktning med spark hit og dit. Sensur blir dermed misvisende ordbruk også når det pakkes inn som satire.

Jeg har ikke bedt om at noe fjernes eller opphøyd meg til dommer over bokomtaler. Det er sikkert morsomt for noen når du harselerer over at bokelskere fra tid til annen foreslår endringer på forumet, men endringer er gjort før. Noen ganger med suksess, andre ganger ikke.

Ååå, hihihi, beste innlegget på flere måneder... takk, jengeno, den satt... skulle gjerne gitt et stjernedryss!

...det er kanskje nettopp dette med plage som er årsak til at jeg har vurdert mange tråder som uinteressante den senere tid, tråder som krever at jeg skal ta stilling til ting jeg bryr meg døyten om (som fx lyrikk, jeg får sånn vond norsktimesmak av det med mindre jeg bare får dumpe tilfeldig over en fin konstellasjon av ord som folk kaller et dikt), ikke er jeg med i lesesirkelen for tida og har følelsen av at den utgjør 90 % av aktivitetene her inne (ikke et vondt ord om sirkelens eksistens eller gjøren og laden), det er bare det at alt ved siden av ser ut til å eksistere i et vakuum... det er rett og slett stille på noen av de faste som ytrer seg mest - utenfor sirkelen. Nye som prøver å finne sin plass i dette herlige nerdeuniverset her får lov til å gjøre det i fred for meg. Dvs, jeg følger ikke med heller før det dukker opp en overskrift som får meg til å åpne tråden... ;) vel, bare fortsett folkens, særlig du jengeno, for jeg liker tilfeldigvis sleivspark... til dere andre, kom med noe seriøst interessant, kanskje jeg tar meg sammen her...

Jeg ønsker ikke å forandre på andre, for det er et utakknemlig sisyfosarbeid, men skal jeg endre noe hos meg sjøl må jeg ha tilstrekkelig lyst til det.

I all uærbødighet, klem

Som nevnt ovenfor er jeg skyldig i å bruke "omtaler" som huskelapp, fordi de blir liggende under "mine omtaler" på sida mi... Bare unntaksvis jeg gidder å forholde meg til hva andre skriver på samme måte, det må gå tydelig frem at de prøver å nå oss andre.

Å kunne føre private notater hadde vært bra... støtter forslaget. I noen tilfeller skriver jeg "bokomtaler" jeg til tider ikke syns er nødvendig å publisere, men gjør det likevel, fordi de er enkle å finne igjen i oversikten på profilen. Aktivitetsnivået mitt har gått mye ned i det siste, "omtaler" eller "om bøker" gidder jeg nesten ikke se på lenger... Satt og la inn over 60 bøker i helga (så det mangler ikke aktivitet på meg her) og tenkte at det er flere rom for forbedringer. Ett eller annet i systemet er tungrodd når lesedato skal lagres, fikk nesten ikke lagret noen. Kunne vært flere sorteringskriterier, osv. men ser denslags som å høre hjemme i en annen tråd, muligens.

Jeg håper André hører oss ;)

For noen måneder siden ville jeg startet dette innlegget med "Det var en gang...", men det er en stund siden.
Eller kanskje jeg ville klikket meg inn i tråden, og lagt inn et innlegg hvor jeg fosøker å komme med mitt syn på saken. Gjerne med et skråblikk, sånn for å sikre at jeg får frem poengene, og et smil hos enkelte.

Men nå er jeg noen måneder eldre. Jeg skal ikke påstå "klokere", for akkurat der er jeg mer usikker. Men elder er jeg i alle fall.

Så kunne denne tråden her like gjerne hete "Hvor er Torbjørn Egner". Men det er ikke så lenge siden jeg hadde et innlegg som hadde med "Hvor er Gunnar Messel", og jeg liker egentlig ikke å gjenta meg selv.

Jeg må tilstå at jeg savner Kardemommeloven her inne.
Dere vet "man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil".

Hver 6. måned, sånn omtrent, dukker det opp en ny diskusjon om hvordan man skal ha det her. Hva man får lov til. Hva man ikke får lov til.
Av og til startet av nye bokelskere som i beste mening forsøker å leke trafikkpoliti og få et slikt samfunn som DE vil ha.
Og av og til startet av gamle bokelskere, som aller helst vil ha et slikt samfunn som bokelskere var den gang de ble medlemmer.
Felles for dem alle er at de har verdens beste intensjoner. Eller forsetter...

Og nok en gang dukker de samme ideene opp.
"Noen skriver for korte bokanmeldelser".
"Ja, men noen lenker til lange bokanmeldelser som ikke engang er på bokelskere, altså".
"Næh? Sier du det? Ja, men hva med dem som skriver sånne derre halv-lange anmeldelser hvor poenget er gjemt bort et sted på bloggen deres, da? For tenk, da har jeg lest en halv side med tekst uten at jeg får med meg noe poeng, altså. For jeg klikker IKKE på sånne lenker til andre sider."
"Ja, og så de som ikke en gang lager klikkbare lenker, da! Bare litt tekst og en lenke som du selv må kopiere inn i adressefeltet."
"Nja. Jeg synes det er værre med de korte, jeg da. De korte får man liksom ikke nok av. Det mangler liksom noe."
"Jo, men hva med de lange, som bare går på tomgang. Størrelsen er jo ikke alt, heller."
"Ja, av og til er en kort en akkurat det en trenger. Men de lange som går i dybden er jo best, da."

Og jeg lurer.
Veldig.
Hvem er det egentlig som skal få fortelle hvordan jeg skal lese en bok? Tolke den? Være begeistret over den? Eller kaste den i veggen fordi den ikke var så bra som jeg trodde.
Joda, jeg burde kanskje fortelle hvorfor jeg synes boken var fin. Eller dårlig.
Når jeg vill av begeistring slenger ut av meg "denne boken var herlig" her inne på et boknettsted, så er det jo fordi jeg vil dele den med noen. Og da kan du jo klikke deg inn på siden min og se hvilke andre bøker jeg leser. Da skjønner du kanskje mer hvem jeg er. Eller du kan jo spørre meg. Det kan meget godt hende at jeg svarer.
Men du er kanskje en sånn som har litt dårlig tid, du. Som haster innom bokelskere.no for å få md deg de siste bokanmeldelsene på vei til neste møte. I så fall er jeg lei for at jeg har kastet bort tiden din. Det var bare det at akkurat den boken måtte jeg bare si noe om.
Og hvis du ikke har tid til å klikke deg inn i bokhyllen min, så skjønner jeg godt at du da blir oppgitt over at du har klikket deg inn på en side som inneholder en bokanmeldelse på bare 5 ord. Men for meg, så var det akkurat de 5 ordene som beskrev hva jeg følte for boken.
Og har du noen gang forsøkt å bruke 10 ord når du egentlig ikke hadde mer enn 5? Det er vanskelig, det.
Når jeg haster videre til mine møter, så er det faktisk ikke sikkert jeg hadde tid til å finne de 5 andre ordene som gjorde bokanmeldelsen min lang nok.
Men nå tolker jeg jo alt sammen bokstavlig, og det er ikke bra. Så min anmeldelse skulle kanskje ikke være bare 10 ord heller. Kanskje den skulle vært bygget opp som en hel, norsk stil. Men det har jeg i et hvert fall ikke tid til. Du skjønner, jeg hadde disse følelsene for denne boken, og det var alt jeg hadde. Og det er lenge siden jeg har hatt følelser for norsk stil. Men jeg lover deg at hvis du spør hva jeg mente om boken,så skal jeg forsøke å svare.
Hvis jeg har tid.
For det er jo lettere å snakke om en bok enn å holde enetale om den.

Og jeg kunne like gjerne startet dette innlegget med "Det var en gang", for jeg prater meg bort fra poenget. Igjen.
Men jeg vil gjerne ha tilbake Kardemommeloven. For det er noe med dette å tillegge andre de beste intensjoner...
Ikke at det er meg, altså. Vanligvis antar jeg at folk har de aller verste intensjoner, og at alle negative ting de gjør mot meg er med vilje, og alle positive ting de gjør mot meg er ved et uhell.
Det er kanskje derfor jeg ønsker meg Kardemommeloven så veldig. Fordi, hvis jeg klarer å leve etter den... hvis jeg klarer å tro på den... så er det kanskje ikke så galt at andre gjør som de vil når de ikke plager noen.

Men. men...
Det var visst en grunn til at jeg ville starte dette som et eventyr.

"Omtaler" ble i sin tid skilt ut fra "Diskusjoner" fordi noen av bokelskerne syntes det var plagsomt når diskusjonsinnlegg ble for lange og omfattende og røpet innhold i bøkene. "Omtaler" var altså ment for dem som ville skrive fyldige bokomtaler. Det som skjedde etter denne omleggingen, var akkurat det jeg fryktet: "Hvem som helst" begynte å skrive omtaler - og med de tusenvis av medlemmer vi har fått her etter hvert, kan jeg ikke begripe hvordan man skal kunne hindre det.

Godt spørsmål. Ved at det er så få reglar vert terskelen for å skriva omtalar og delta i diskusjonar er låg - og mange deltek. Det er positivt på mange måtar. Dersom det vert "strengare", kjem enkelte av desse til å melde seg ut av diskusjonstrådane - og det er jo dumt. Eg har ikkje konkrete tiltak å komma med - men ønskjer ein diskusjon rundt temaet.

Har du noen forslag til tiltak som kan gjøre Bokelskere mer inkluderende?

Enig i at det bør bli noen endringer hvis Bokelskere.no skal være et interessant nettsted for oss brukere framover. Selv om vi har blitt mange bør en ha en viss struktur som gagner forumet. Mange bokomtaler er ikke bokomtaler i mine øyne.