Bokelskere.no

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Da er det bare å håpe at flere vil finne fram til denne boka, denne forfatteren, for han har skrevet flere bøker.

Yacoubian-bygningen av Alaa Alaswany er jo også et must, fantastisk bok og også film.
Jeg tråler etter bøker om Egypt og midtøsten, en flott norsk bok er faktisk Naken I Hijab av Gunn Marit Nisja. For meg var det en sterk historie, en vandring på kjente stier i Luxor, en by jeg bare elsker. Deretter en ny lokalkunnskap som skremte meg noe, men som likevel ikke overrasker. Det var en nyttig bok for meg definitivt.
Ellers har jo Wilbur Smith skrevet en del fictionbøker fra Egypt som er fantastiske.
Har du ikke lest de 5 bøkene om Ramses så anbefales det også på det aller sterkeste, for meg var den en historiefortelling i romanform som ga meg masse :)
Jeg har også lest boken om Egypteren Sinuhe, den er også veldig opplysende og spennende, en murstein av en bok som krever masse konsentrasjon, men jeg er glad jeg har lest den og kommer nok til å ta den fram igjen.
Har akkurat anskaffet meg Araberne - historien om det arabiske folk og de første 18 sidene fanget iallefall :)

Fint med litt franskundervisning :-)

Tusen takk for tips. Gobi-bøkene har jeg ikke vært bort i før, så de må jeg studere nærmere. Tordivelen flyr i skumringen er en gammel klassiker i vårt hjem, men det er den eneste av Maria Gripe vi har lest.

Du kan få sagt det, du, Jostein :-)

Jeg skal jobbe i hele sommer, men lar meg ikke stoppe av det. Jeg har tenkt å reise mye – både geografisk og tidsmessig – i bøkenes verden.

For eksempel skal jeg en tur til 1920-årenes Tokyo med Some Prefer Nettles av Junichiro Tanizaki. Og jeg har tenkt meg til romertiden og møte en keiser i Augustus av John Williams (Forfatteren er min nye favoritt etter at jeg leste Stoner, så får jeg se om jeg liker denne like godt). Kunne også tenke meg en svipptur til Paris med Roland Topors Leieboeren. Dessuten skal skal besøke en ung, kvinnelig kunstner i New York i 1970-årene i The Flamethrowers av Rachel Kushner. Og når jeg først er i USA, tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli kjent med familien i Paula Fox’ The Widow's Children, som ble utgitt første gang i 1976. Deretter går turen til Skottland og A.L. Kennedys Day. Så får tiden og leselysten avgjøre hvor jeg deretter tar veien.

God Brasil-tur!

Er det mange av bokelskarane som har "litterære ferieplanar", om ein kan nytte eit slikt uttrykk, for sommarferien? Vitje spesielle bokhandlar eller bibliotek? Vere med på litteraturfestivalar eller liknande? Oppsøke stadar de har lest om? Eller omvendt, lese bøker som stadar de skal reise til?

Sjølv har eg ingen ambisiøse planar i så måte. Men eg har som mål å lese litt brasiliansk litteratur på originalspråket, og no begynner det å bli slunkent med uleste brasilianske bøker i bokhylla. Derfor reiser eg like godt til Brasil om nokre dagar for å etterfylle. Og sidan det også er fotball-VM i landet så kan det jo hende at eg finn på å sjå litt på det også, i det minste på TV. Når eg tenker meg om så har eg jo halve familien der også, best å passe på å stikke innom og helse på.

Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....

Morsomt. En god ide. Oppdaga at bakerst i 1950 High Noon, lå det en serviet fra Wirtshaus Laub i Pfinztal - Berghausen, så da veit jeg hva jeg leste der. Og nesten bakerst i Den onde budbæreren ligger kvittering fra AC Restaurant H. I. Ambacht i Oosterhaut som en påminnelse, også om når.

Jeg bruker alltid postkort som bokmerke.
Når jeg er ute å reiser kjøper jeg som regel med meg postkort fra stedene jeg besøker. Det er hyggelige minner syntes jeg. Velger kort med gode motiver, fine farger og attraksjoner som skal minne meg om plassen jeg besøkte.
Hver gang jeg velger meg en bok som skal leses så bruker jeg litt tid på velge hvilket kort som skal følge med boken. Det har blitt et lite ritual for meg og gjør at reiseminnene hele tiden blir løftet frem.
Under lesingen av Haugtussa hadde jeg postkort fra Kamøyvær i Honningsvåg som bokmerke. Kamøyvær var en utrolig fin plass hvor jeg blant annet besøkte et kunstatelier som det er hyggelig å huske tilbake på.
Sikkert en rar ting, men for meg følger disse postkortene meg gjennom bøkene og det er veldig koselig :)

Mange av Per Pettersons første bøker handler jo også om oppvekst i Oslo på den tiden, uten at jeg her og nå kan gå inn på hvilke.

Takk, Jostein, Ellen og Tarjei - utmerkede anbefalinger, alle nå på leselista :-)

Jostein, Hovlands "1964" har jeg faktisk i hylla. Av en eller annen grunn trodde jeg at jeg hadde lest den, men så har jeg blandet den sammen med en annen av mannens bøker. Så en ekstratakk for den 8-) Ellen, "Oppvekst i Andeby" var helt ukjent for meg, gleder meg! Og Tarjei, takk for "Vidunderbarn" - den burde jeg ha kommet på av meg selv, en virkelig betimelig påminnelse :-)

Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)

"Hjemby" var vel en kortslutning, men skitt la gå - vi ligger visst an til å bli slått sammen etter hvert okke som. ("Oksen" er vel blitt Osebro nå?)
I min lille Lewis-jakt har jeg merket meg at mange av bøkene hans er å få i andre antikvariater, samt på engelsk gjennom nettbokhandler. Det skal jeg benytte meg av med tid og stunder. Jeg merket meg dessuten det samme som du gjorde: Lewis var en skarp samfunnskritiker.
Og så har han skrevet Elmer Gantry, som jeg så på kino i min grønne ungdom og syntes var både fascinerende og vemmelig. Motbydelig god tittelrolle spilt av Burt Lancaster - mulig han ble belønnet med en Oscar?

Nå er det natt, og i morgen er det ferie. Sove nå.

Takk for at du frister meg til å lese Sinclair Lewis - han er bare et stort, pinlig tomrom i "Nobel-samlingen" min. Jeg får begi meg ut i antikvariatene nok en gang for å snuse opp gamle mestere!

"Oppvekst i Andeby" av Audun Briseid, - den handler bare i Oslo, men gjengir stemningen fint.

«Vidunderbarn» av Roy Jacobsen bør kanskje være aktuell?

http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/article3218899.ece#.U6Fk7i_NcSQ

En uhøytidelig liten utfordring til beleste bokelskere:

Kan noen anbefale en eller flere skjønnlitterære bøker som virkelig overfører stemningen, den historiske referanserammen, følelsen av å leve i første halvdel av 1960-åra?

Gjerne midt i midten, men hele perioden 1960-65 er interessant. Mest ute etter bøker med handlingen lagt til Norge, men jeg er åpen for å få trykket inn inntrykk fra hele verden - og søker sansning heller enn analyse.

Eksempelvis brakte Tove Nilsens "Skyskraperengler" meg nærmere det jeg værer etter enn Anne B. Ragdes "Jeg skal gjøre deg så lykkelig" (som også var god). Her snakker vi "total immersion", som den proverbiale Amerikaneren sier ;-)

Det er i grunn bare et hjertesukk over hvor stor betydning enkelte har lyst til å legge i små saker, som igjen øker min ulyst til å uttale meg, for jeg føler vel instinktivt at noen som legger mye energi og engasjement i noe vil føle seg avspist om jeg sier det er meg knekkende likegyldig hvem som sier hva. Jeg kjente igjen min følelse i jengenos ord.

Jeg ser det samme skje på sjåførforaene jeg deltar på, om enn litt annerledes for oss med mye lovverk å forholde oss til, av og til faller debatter i fisk fordi folk blir steile og hakker på hverandre... små fillegreier blir fort tillagt stooor betydning, fordi de med kjeften mest oppe har sett seg blind.

Akkurat nå for tiden ser jeg stort sett etter Vibekes helgetråd og gretemors "beste denne måned", og slik har jeg følt siden før skuffelsen over valget i lesesirken (de som ble med har helt sikkert hatt en strålende leseopplevelse jeg egentlig misunner dem), siden Haugtussa var eneste bok jeg har motvilje for... Gitt en stjerne her og der, ellers stort sett observert hvordan tråder sykner hen... Senest i helga la jeg inn over 60 bøker som står lagret, så jeg er her i blant. Jeg blir bare ikke fristet til deltagelse.

Vi leser 13 gode grunner av Jay Asher nå, ellers har det gått i Gutten i stripete pyjamas, Harry Potter og Huckleberry Finn. Vi har prøvd oss på Oliver Twist, men det gammeldagse språket ble utfordrende, så den skal vi ta frem senere. Vi har også prøvd oss på Ikke uten min datter, men det ble for langtrekkelig i starten. Ellers er ikke type bok utslagsgivende, for vi liker mye forskjellig, vi er mer opptatt av at det er spennende å lese sammen. Vi ønsker oss bøker som har konkrete handlinger, og som ikke må tolkes for å forstå, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nå er jeg litt rusten her, så unnskyld eventuelle feiloppfatninger av situasjonen. Av det jeg forstår er det debatt om bokanmeldelser og lengde på dem.

Her støtter jeg faktisk at temaet blir tatt opp, ikke fordi det ene skal bannlyses, men fordi leserne av disse anmeldelsene har forskjellige preferanser, og at veldig korte anmeldelser oftest ikke inneholder det man er ute etter når man først klikker seg inn på en bokanmeldelse. Forskjellen ligger ofte i begrunnelse og utfylling. F. eks. er "Dritdårlig, likte ikke boka i det hele tatt. Anbefales ikke!" en ganske intetsigende anmeldelse alt tatt i betraktning. Vedkommende som skriver det har for all del lov til å ytre seg om det, det er ikke der problemet ligger.
Irritasjonen oppstår når en må manuelt skille alle disse anmeldelsene fra de en selv er ute etter, hvis man er ute etter en anmeldelse i tradisjonell form, eller en med mer begrunnelser, bakgrunn eller innhold helt generelt.

Fra en bokelskers side kan sånne mini-anmeldelser oppfattes som misbruk av et verktøy, og det kan jo fyre opp under uenighet. For en bokelsker som er mini-anmelder kan det rett og slett oppfattes som en like god måte å anmelde en bok på, og derfor videre oppfattes som et angrep på det en selv ser som en helt gyldig måte å skrive anmeldelse på.

Å lage to kategorier for disse er derfor en god løsning etter mitt syn, og en som burde vurderes, da det vil kunne løse opp i mye av denne konflikten. Så lenge situasjonen er som den er, og så lenge det er uenighet og irritasjon over dette vil det oppstå konflikten. Og i mangel på en løsning, som å dele kategorien, vil noen uunngåelig forsøke å forandre situasjonen ved å sette kriterier, og noen vil ta til motmæle fordi de mener det ikke stemmer.

Alle har det samme målet, å gjøre bokelskere det beste det kan være, men vi har forskjellige oppfatninger om hva det beste er. I tilfeller som dette, hvor det er en sterk todeling i meninger, er den eneste langvarige løsningen å dele kategorien etter de to oppfatningene som allerede eksisterer.