Bokelskere.no

Når det gjelder potet som plantes/settes har jeg hørt benevnelsen 'sette-potet'.

Hva med 'sette-jams'?

Eg er ingen jordbrukar (har drivhus, dog ...), men eg er jevnleg i Nordaust-Brasil der jams er ganske vanleg. Eg stussa litt på at det under plantinga av jamsen i denne boka blir snakka om frø. I følge mine kjelder blir jamsen planta ved at ein skjer av stengel-enden av rota, og set denne i jorda (etter same prinsippet som settepoteter). Og i kapittel 4 i boka, der det blir gjort greie for korleis ein førebur jams-plantinga, så skriv Achebe at dei skjer opp jamsen for å førebu frøa. Det er derfor rimeleg å tru at metoden er ganske lik den som eg har høyrt om.

Men er det rett å omtale dette som frø? Oversetjaren av boka nyttar også uttykket såjams, dette er kanskje eit betre uttrykk. Er det nokon som har betre greie på planting og som veit av eit betre norsk ord for det dei plantar i jorda?

For øvrig er jams ganske ok, når eg er i Brasil et eg det oftast til kvelds, kokt, som tilbehør til steikt saltakjøt. Men førstevalet er macaxeira, ein Maniok-variant.

Hver gang jeg er i ferd med å falle for fristelsen til å tenke at denne boka beskriver et primitivt, voldelig samfunn, er det greit å ha Amnestys rapporter i bakhodet: I vår "siviliserte" verden praktiseres fortsatt dødsstraff i bortimot 60 land (henging, nakkeskudd og andre skudd, elektrisk stol, giftsprøyter ...), og halvparten av alle land i verden praktiserer fysisk og psykisk tortur. Med øverste myndigheters fulle velsignelse. Deriblant noen land vi ellers gjerne sammenlikner oss med.

Hvis vi nå hadde kunnet gått tilbake i tid, og blitt plassert i et veldig konservativt kristent Norge for kanskje bare noen tiår siden, da hadde vi nok også fått følelsen av en skikkelig "kulturkollisjon" :-)

Noe av det jeg liker svært godt med Mønsteret rakner, er hvordan Achebe fremstiller klanfolkets vaner, skikker og ritualer slik at vi oppfatter dem som naturlige og «riktige». Det er lett å legge vår vestlige og moderne målestokk til grunn for hva som er rett og galt i møtet med en så fremmedartet kultur. Men Achebe formidler sitt stoff på imponerende vis; vi forstår hvorfor klanens folk tenker og handler som de gjør, ut fra deres egen tilværelse og livsanskuelse.

Achebe hverken «glorifiserer fortiden» (Gordimers spørsmål i det innledende essayet) eller fordømmer den. Tvert imot gir han oss et bilde av at det var sånn verden fortonet seg for det folket han skriver om.

Mesterlig, etter min mening.

Etter denne omtalen, kan jeg spørre hvorfor du ikke ga Svøm med dem som drukner mer enn terningkast 5 - en bok du beskriver som "en perle" og "den beste lesefesten du har hatt på lang tid". Jeg spør av oppriktig interesse for denne boken og er takknemlig for svar. Hva var det som trakk ned? Anbefaler du boken?

Det første som slår meg ved lesingen av Mønsteret rakner er hvor velskrevet og lettlest denne boken er. Jeg trodde den ville være mer krevende, siden jeg har så få kulturelle knagger å henge stoffet på, samt at navnene knapt er til å uttale. Men fortellingen flyter så lett og medrivende at det knapt er mulig å legge boken fra seg.

Beklager tyvstarten!

Mila 18 husker jeg fra langt tilbake. Den er fra Warzhava-oppstanden i 1944, "Mila 18" var adressen hvor den jødiske motstandsorganisasjonen opprettet sitt hovedkvarter. Vet jeg syns den var meget lesverdig den gangen, men det er lenge siden så ingen garantier.

Forfatteren Leon Uris var amerikansk jøde av polsk herkomst. Han tjenestegjorde i Stillehavet under andre verdenskrig, og hans første roman bygger (mener jeg å ha lest) delvis på egne opplevelser. Skrev senere flere bestselgende historiske romaner.

Kanskje ikke akkurat hva du er ute etter..., men Mumipappa må da være en av litteraturens tryggeste og vennligste pappaer :-)

Jeg vil anbefale "En halv gul sol" av Chimamanda Ngozi Adichie. En svært god bok fra Nigeria som bl.a. handler om Biafrakrigen.

Hei!
Er på utkikk etter tips til forfattarar frå den arabiske/persiske og afrikanske litterære verda. Er det nokon der ute som har nokre ess i ermet? Eg har allereie streifa innom Tayeb Salih, Amin Maalouf, Al-Aswany, Mahfouz, Pepetela og "Kader Abdolah".
I utgangspunktet heller eg meg mot historiske romanar, noveller og sakprosa. Nye forfattarar så vel som vel etablerte og historiske er intressante.

Ser jo nå at du allerede hadde om han, var litt kjapp. Uansett; fantastisk bok! :)

Drep ikke en sangfugl av Harper Lee. Det er en skildring av en fantastisk mann og pappa. :)

Jeg har inntrykk av at lesesirkler har vært ganske så vanlige. Mormor deltok i flere år, men jeg er ikke sikker på hvilke bøker hun kan ha kjøpt til dem. Det hendte iblant at hun byttet bøker med andre lesende venner og kollegaer. Det spesielle med denne boka er at den sannsynligvis fikk henne til å dra til Jugoslavia noen år senere (men hun kjente mange utlendinger ettersom hun underviste på den internasjonale sommerskolen flere år også, ikke det at jeg har hørt om folk hun kjente der. Morsan har stadig fortalt anekdoter fra den tiden, da folk fra allslags nasjonaliteter ramlet innom på middag stadig vekk, og det var mange interessante mennesker. Bl.a. underviste mormor barna til den tunisiske ambassadøren til Norge og ble senere invitert i bryllup i Tunisia). Dessuten forteller én eneste bok en hel historie, før man har begynt på forfatterens innhold... Jeg tenkte at å fortelle denne historien kunne bli springbrett til en interessant diskusjon her som dessuten er helt ny - og skaffe meg ny informasjon og inspirasjon - spesielt i lys av at bokelskernes egen lesesirkel må sies å være en suksess.

Googlingen min var rask og overfladisk, jeg kan ha sett feil her og der, hovedhensikten var å finne ut om bøkene fantes på markedet. Lese hos tante Wiki har jeg ikke hatt så mye tid til ennå, men det er i hovedsak personlige synspunkter jeg er ute etter, siden det folk har å si kan trigge min egen interesse for en bok. Som sagt, det finnes så utrolig store mengder å lete gjennom når man har veldig lyst til å finne noen spesielle perler av litteratur...

West har ikke slått meg som et opplagt valg ennå, så du har et poeng - hvor mange australiere har vi lest?? Forsvinnende få, dessverre.

Takk til deg, annelingua. Da vet vi ihvertfall at lille Aadne ikke alltid frøs.

Så var bokhandleren sikret litt innkomme dette året også. :)

Gratulerer med morgendagen!!

Valentin kan bare være for min del, jeg elsker dagen fordi jeg har bursdag! ;) Fant et kupp på en bruktbutikk her; en helt rå rockabilly kjole fra Hell Bunny til under hundrelappen. Og siden den er så fantastisk at den bare MÅ vises frem, skal ho mor ut på festligheter imorgen. Regner med jeg lader opp til jobb søndags kveld med å slacke i sofaen og lese Heksens tid. God helg!

I ett av min mors mange gjemmer fant jeg ei bok etter mormor. Min søte mormor var lærer i barneskoler i Oslo, var faglærer i bl.a. norsk, engelsk og religion. Hun leste alltid ei bok. Hun var flink i språk og reiste mye. Boka jeg fant har en lapp limt inn i bakpermen, der står det "Lesesirkel Grorud Skole 1963" over ei liste med 15 titler. Hver lærer skulle ha en bok hver, som gikk på rundgang i løpet av ett år. Inni boka ligger en maskinskrevet lapp med mormors navn og 14 andre morsan har identifisert som engelsklærer, husstellslærer, rektor, inspektør osv. De skulle levere boka de hadde lest videre til neste person på lista hver annen mandag på gitte datoer skrevet med penn på lappen. Det var sesong fra 22/4-1963 til sommerferien, så fra 26/8 til 23/9 - ny pause - og fra 7/1-1964 til 1/4. Det slår meg at dette var 60-tallets "kunnskapsløft", at de hadde mye å gjøre, at to uker var kort tid å lese en lesesirkelbok når det var prøver å rette og timer å forberede. Har dere tanker om det, om kontrasten mellom nå og for 50 år siden?

Jeg har googlet alle bøkene. De er alle utgitt i 1962 (unntatt én utgitt i 1961) og kommer fra Georg Evensen, også kjent som Grorud Bok & Papir. Det er betalt en lesesirkelavgift på kr 0,50 til Den Norske Forfatterforening, vist av et "frimerke" klistret i bakpermen. Ble de sponset? Var det slik at bokhandelen ga lesesirkler i lærerstabene 15 bøker mot denne avgiften?

Det morsomme er at alle bøkene er å få tak i nå, det er bare én som ikke fins til salgs i Norge for øyeblikket, men det er flere eksemplarer i Sverige og Danmark. Det er en av de to bøkene som skiller seg ut, biografien om Dag Hammarskjøld (får ikke fram svensk ø på tlf) utgitt i bakevjen av nobelprisvinnerens død. Den andre som skiller seg ut er Mila 18 av Leon Uris. Den ser ut til å være en viss størrelse - ikke bare ved at den er på mer enn 500 sider - men i førstehånds overleveringer etter krigen. Forfatteren er polsk.
Alle de andre bøkene er på mellom 160 og 250 sider. To er novellesamlinger og det er bare to forfattere jeg kjenner til fra før. Har de ikke tålt tidens tann? Er de avleggs?

Listen er som følger:
1. Nevil Shute - Runesteinen (An old Captivity)
2. Håkon Karlsen - Marulken (noveller og debut)
3. Terje Stigen - Kjærlighet (denne er tydeligvis fortsatt aktuell til velvære/selvhjelp, den kom opp som ebok hos alternativklubben Energica)
4. Karl Bjarnhof - Historien om Sascha
5. Willy Corsari - Fordi hun elsket
6. Solveig Christov - Jegeren og viltet (noveller)
7. Sara Lidman - Jeg og min sønn (oversatt av Inger Hagerup)
8. Halvdan Hegtun - Fra Toten og andre verdensdeler (reiseskildring!! Hehe)
9. Miadrag Bulatovic - Til himmels flyr den røde hane (mormors bok)
10. Ragnhild Magerøy - Lengsel, men ingen vinge
11. Leon Uris - Mila 18
12. Morris L. West - Taushetens datter
13. Paal Brekke - En munnfull Ganges (morsan har denne som arv etter mormors mor, reiseskildringer ser ut til å ha vært datidens "Travel Channel"...)
14. Eva Ramm - Engel på vidvanke
15. Joseph P. Lash - Dag Hammarskjøld (biografi)

Noen få er i samlinger her etter det jeg kan spore. Hva kan dere fortelle meg om disse bøkene? Hvilke var viktige ut fra samtiden? Hvorfor? Hvilke syns dere har tålt tidens tann? Jeg har noen tanker om hvilke som bør leses, er det noen dere ville ha lest? Sånn teoretisk, ville disse bøkene, eller noen av dem, egne seg til lesesirkel nå?

Det hører vel med til historien at mormor syntes Bulatovic's bok var "forferdelig" (siterte morsan), men like fullt reiste hun til daværende Jugoslavia på sommerferie sikkert 10 år senere. Hun har fortalt om minnene fra Dubrovnik spesielt. I min mors samling står fortsatt reiseguiden mormor brukte. Nei, ingen av oss kvitter oss med bøker noengang...

Jeg lurer på om det blir den boka jeg leser i helga, Til himmels flyr den røde hane, i påvente av at Mønsteret rakner skal komme i posten.

Flere ting dere tenker?

"Kjekkhet" er subjektivt, men blir en mann kjekkere med en bok i hånden? Dette bør være gode nyheter for våre bokelskende hannkjønn her inne :-)