Bokelskere.no

Så spennende! :)
Jeg har bestilt vinternoveller på biblioteket!

JA!! Det var anmeldelsen til Ane Marthe jeg tenkte på av denne novellesamlingen. :)
Tusen takk!!

Ein annan bokelskar, Stine, hadde ein liknande førespurnad for nokre månadar sidan, og fekk mange gode tips. Diskusjonstråden for denne er her.

Det endte med at ho laga ei "Bli belest"-liste, som eg tykte var svært god. Lista er å finne eit lite stykke nede i diskusjonstården. Håper nokre av desse kan passe for deg også.

Jeg vil gjerne utfordre meg selv og lese flere klassikere. Tidligere har jeg kun lest klassikere i forbindelse med skolen og de jeg har lest er disse:
i et dukkehjem av Henrik Ibsen
Forrådt av Amalie Skram
Hellemyrsfolket av Amalie Skram
Pan av Knut Hamsun

Av disse fire bøkene likte jeg helt klart forrådt og i et dukkehjem best. Pan ble for eksempel altfor sprø og underlig etter min smak.. Fikk faktisk en del spørsmål om denne boken på min muntlig eksamen i norsk, og jeg snakket av en eller annen merkelig grunn mest om denne boken? Sikkert fordi den fikk tankene mine i sving og jeg hadde aldri lest noe lignende. Men jeg syntes likevel den var for sær for min smak, men den har tydeligvis satt sine spor i meg.

Har dere noen klassikere dere mener jeg burde starte med? Helst de som er enklest i språket og de mest spennende, og jeg vil først og fremst fokusere på de innen norsk og engelsk litteratur :) Takker på forhånd!

Hovedpersonen, 16-årige Katya, har sommerjobb som barnepike i en fasjonabel ferieby, fjernt fra tristessen i industriområdet der hun er vokst opp. Katya har ambisjoner og drømmer: Hun ser jobben hos ekteparet Engelhardt som en begynnelse på et nytt liv. Hun møter den eldre kunstneren Marcus Kidder og blir invitert inn i hans overklassetilværelse, der hun vekselvis undrer/morer seg over den gammeldags-fornemme språkbruken, tiltrekkes av Kidders vennlighet og frastøtes av hans alderdom. Det blir fort klart at Kidder har planer som involverer Katya på ett eller annet vis, men Oates holder leseren på pinebenken gjennom det meste av boka.

For meg var dette en veritabel sidevender: Hva i all verden er det Kidder har tenkt å bruke Katya til?

Joyce Carol Oates fikk ingen Nobelpris denne gangen. Jeg håper hun får flere sjanser.

Jeg forsto på annelingua at hun kunne ergre seg over unødvendig tidsbruk hvis hun møtte det samme sitatet flere ganger, - det var ikke myntet på deg! :-)

Det spørs litt hvem man skriver sitatene for, andre eller seg selv. Hvis man vil samle på fine formuleringer (som man selv har "opplevd"), er det jo best å kunne få lov til å skrive dem ned, og ikke bli hindret i det av folks hang til å ergre seg;)
En annen ting: uskrevne regler på et sånt forum er jo litt vanskelig, - det er ikke alle som har vært her så lenge eller har deltatt i den diskusjonen der de ble "vedtatt". Dessuten våkner nok anarkisten i meg hvis alt skal være så gjennomregulert ;-)

Jeg er enig med deg annelingua, slik tenker jeg også.

Tusen takk for at du gjorde oppmerksom på denne serien, annelingua! Har nå sett første episode, veldig interessant. Anbefales!

Jeg må (beskjemmet) innrømme at da jeg for en del år siden leste Don Ouijote, forsto jeg ikke helt hvorfor boken fikk så stor oppmerksomhet. God bok, ja men… (ble den ikke kåret som tidenes beste bok?). Har flere ganger tenkt å lese den på nytt; kom dessverre for sent med her til å delta i felleslesingen. NRK-serien pirret min interesse ytterligere. Skulle gjerne lese den sammen med dere!

Et sidesprang - denne slavevirksomheten tok slutt ca. 1830, tiden for handlingen i Middlemarch.

Jeg har ofte hatt lyst til å sitere de samme setningene som andre her inne, men vi gjentar ikke sitatene av respekt for de som var først ute. Når jeg siterer fra en bok, går jeg alltid først inn og sjekker hva som allerede ligger her inne.

At mine sitater sier noe om meg som person, tror jeg på.

Noe av det beste jeg vet på bokelskere.no er sitatfunksjonen. Det er så utrolig fascinerende lese bøker som veldig mange andre også har lest, og se hva de har valgt å sitere fra den samme boken som meg selv. Jeg vil ikke dra det så langt som å påstå at det sier noe om mennesket bak de forskjellige leserne, samtidig som det kanskje gjør det i den forstand at man får et lite innblikk i hvordan andre tolker og opplever en bok. Jeg har ennå til gode å se en eller flere bokelskere sitere samme avsnitt eller setning.

Enig med deg!
Siden bokomtalene her på bokelskere har en lei tendens til å forsvinne i mengden, legger jeg inn en lenke til min omtale av Norsk etymologisk ordbok. Et must for alle ordets elskere!

Morsom å bla i, fin å slå opp i når man har bruk for opplysninger, og uunnværlig om man skriver tekster, artikler, blogg-innlegg osv og det er viktig å bruke de rette vendingne, eller om man har bruk for forklaring av visse begreper....joda,. mye denne kan brukes til...og er man glad i "ordene", glad i å lese eller skrive, så er da denne virkelig et "must".

Det skal jeg gjøre.
Takk for godt forslag. :-))

Jeg vil lage en ny diskusjonstråd om et par uker.

Det er omlag 3,5 veke att av den stipulerte lesetida for Middlemarch, og eg gjeng ut frå at nominering av og stemming over neste bok startar om 1-2 veker frå no. Eg meiner rulleringsskjemaet du har satt opp er glimrende, og at neste bok bør bli norsk (nordisk) samtidslitteratur. Men innan den tid er det vel to ting som må avklarast:

1 - skal det vere norsk eller nordisk bok?
2 - kvar skal ein setje grensa (årstal) for kva som er samtidslitteratur?

I dag har bokelskere.no flyttet fra datasenteret i Texas som har vært vårt hjem de siste årene.

Flyttingen har vært forberedt i flere uker, og ser ut til å ha gått smertefritt.

Vårt nye hjem er i London, og serverene våre har nå høyere ytelse enn noen gang før. Under testing har sider blitt levert mellom to og tre ganger raskere enn før.

I 2013 hadde vi 1.918.231 besøk fra 1.110.882 unike brukere. Flyttingen gjør at vi lettere kan holde følge med trafikkøkningen.

Vi har samtidig oppgradert masse programvare, og håper at omleggingen ikke skaper uforventede feil.

(Dette er en anmeldelse av lydboka, lest av Neil Gaiman)

En middelaldrende mann finner seg selv i sitt gamle nabolag etter å ha deltatt i en begravelse. Huset han vokste opp i er borte for lenge siden, men gården i enden av veien er fortsatt der. Her traff han på den bemerkelsesverdige familien Hempstock. Minnene som barndommen skyller over ham når han ser den gamle dammen - eller havet som Lettie kalte det – og leseren tas med tilbake til protagonistens barndom samtidig som han selv husker mer og mer av det som hendte.

Mitt aller første møte med Neil Gaiman var tegneserien Sandman. Da var jeg på ungdomsskolen og hang på biblioteket etter skoletid. I samme periode snublet jeg for øvrig også over Cages av Dave McKean, og sammen satt disse to i gang en evig kjærlighet til tegneserieformatet (takk Gaiman og McKean!). Siden da har jeg lest flere bøker av Gaiman, og jeg har fortsatt til gode å bli skuffet. I The Ocean at the End of the Lane beviser Gaiman (igjen) hvor dyktig han er som forfatter.

Det er ikke lett å skrive om bøker man liker godt. Det er en overhengende risiko for misbruk av adjektiver og metaforer, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg. Jeg likte hele romanen. Fra ende til annen. Det er, slik jeg ser det, definitivt en fantasy-roman, men det kan leses som noe mer enn det; som en fortelling om et barns fantasi i møte med en mindre heldig virkelighet. Gaiman er en av de forfatterne som enkelte bokfolk helst har lyst til å flytte ut av den «mindre seriøse» fantasy-sjangeren og over i den litt mer «litterære» (les: fancy) magisk realisme-sjangeren (fantasy er ikke useriøst! Makan!).

For min del er Gaiman nesten en sjanger for seg selv. Han klarer å skrive like godt for både voksne og barn, og flere av bøkene hans kan leses av begge grupper. I denne boka beskrives barndom og oppvekst på en så vakker måte; så lett gjenkjennelig og familiært. For ikke å snakke om sårt. Observasjonene gutten gjør skrives tidvis på en måte man bare kan forstå om man er voksen, samtidig som at leseren kjenner igjen mange av følelsene man har og tolkningene man gjør som barn. Gaiman kikker nærmere på den brutte koblingen mellom det å være barn og det å være voksen. Alt man så og tenkte og gjorde som barn, og hvordan de samme opplevelsene kan tolkes når man blir voksen.

Jeg tror at jo eldre man er, jo mer vil man like denne romanen. Nå er jeg tross alt ikke kommet lenger enn halvveis gjennom tjueårene, og jeg har ikke hatt tid til å utvikle samme type nostalgi og savn man kan få for barndommen når man blir eldre. Jeg mistenker at denne romanen kan få til å trigge slike følelser hos mange. Samtidig tillater den seg et dypt mørke – man kan fint nyte den vakre utsikten til «havet» bak huset til Hempstock-damene fra en benk, men hopper man uti, introduseres man raskt for et dypt mørke. Romanen er litt sånn.

Han har hentet erfaringer fra sitt eget liv i denne romanen. Akkurat hva som er hva er det ikke nødvendigvis like lett å få øye på, men jeg synes du skal lese anmeldelsen hans kone skrev av boka, for den er veldig fin. Også er det unektelig noe spesielt når forfatteren leser sine egne bøker, som Gaiman i denne utgaven gjør. Da høres karakterene antageligvis ut akkurat sånn som han skrev dem, og handlingen får et helt nytt og nærmest umerkelig lag av detaljkunnskap om lesetempo og dialog. Anbefales varmt videre.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.

Hadde det enda vært så vel, du ;-) Waterstones på nett er og blir min beste opplevelse av netthandel av engelske bøker, ofte finner jeg dem veldig rimelige på bruktmarkedet deres. Disse (The Cornish Trilogy) fins bare nye til £12. Bestilte dem ikke nå, husker ikke for øyeblikket hvor jeg har passord og medlemsnr...

Min nysgjerrige sjel lot seg også friste, og jeg har akkurat lest 30 sider i Den femte rollen på nb.no, og jeg er frelst :) Jeg forstår det som at denne er første bok i The Deptford Trilogy, forstår det også som at det er en del selvbiografi her. Synd at ikke bøkene hans er å få tak som e-bøker, jeg har i hvert fall ikke greid å finne trilogiene hans annet enn i papirform+lydbok på eng., med unntak av de to på nasjonalbiblioteket. Si fra hvis jeg tar feil.

Den femte rollen og Den gamle Adam kan leses på nb.no, sistnevnte er 2. bok i The Cornish Trilogy.

Takk :)

P.S. Jeg har ingenting å utsette på oversettelsen av "Den femte rollen".

Enig. Ingen av forfatterne Henriksen Waage, Tveit eller Wold legger noe annet til grunn. Når det i denne tråden snakkes om at disse ikke er nøytrale er det en annen form for nøytralitet det må siktes til. Bare begynne å lese et sted så vil du selv kunne gjøre deg opp en mening. Noen fakta er der, det er ofte en del av den politiske taktikken å fremstille akkurat denne konflikten som så mye mer komplisert enn andre. I mange henseende så er den ikke det.