Bokelskere.no

Du må ikke nødvendigvis ta med deg bøker. Du kan se om du finner noen spennende på flyplassen! Jeg og pappa har den tradisjonen at vi kjøper en bok på flyplassen hver gang vi skal ut og reise. Da vi dro til Berlin fikk jeg Anne Franks dagbok. Hvis du ikke har lest den allerede er den fin hvis du vil holde deg opptatt!

Gleder meg til OL-maset er over... Radio, tv og aviser har ikke vært brukandes siste par ukene. Driver omkring i diverse etter Mammutinnkjøpene, nå kan resten av salget avblåses også, for jeg er ferdig ;-)

Villmarksmat leses fra perm til snart perm, men Erri de Luca fra et tidligere innkjøp gjør sitt beste for å flotte meg flat i Tre hester. Dette er en genistrek som passer som fot i hose for alle wannabe-intellektuelle... Poetisk språk, javel, vakkert er det og, ok, men det funker omtrent som en røykmaskin... Har en eks som også har levd sånn ca 300 år, så jeg lar meg ikke blåse overende av en litterær karakter.Kravstor og da! De 150 sidene er definitivt verdt de 29 kronene jeg ga for den (Arkvennpris), men ikke de 149 den opprinnelig kostet. Sliter som om den var 750 sider lang. Etter den skal jeg leke mer med Mammutbøkene av året, bare jeg får vært på jobb i morra tidlig.

Nå vet ikke jeg hvor du skal, men mitt forslag er å lese en bok med handling fra det landet/stedet du skal til. Enten skjønnlitteratur eller faglitteratur. Kommer ann på hva man liker best selv. Jeg synes det er givende å erverve meg litt kunnskap om destinasjonen(e) jeg skal til. Da har jeg et større grunnlag for å forstå historien, kulturen og menneskene i det landet jeg skal til.

Lykke til med flyturen! :-)

Har nettopp lest boka for andre gang, og føler at jeg må ta opp tråden litt igjen.
Dette som Laila Bokhari skriver om, foregår fremdeles. Mange mennesker lider under forholdene i landet. De som er føydalherrer, er rike og velutdannede, gir blaffen i alle de fattige menneskene. Fremdeles strever de fattigste menneskene i Pakistan med å få gå på skoler og få en skikkelig utdannelse. Og det er mange av dem! Fremdeles finnes det mange analfabeter i Pakistan. Spesielt ute i distriktene har spesielt jentene store problemer med å skaffe seg den mest elementære skolegang. Fremdeles kriger klaner og stammer mot hverandre ute i provinsene. Gutter blir fremdeles loset inn i militante bevegelser, og risikerer å ende opp som selvmordsbombere.
Mens sønnene til de militante lederne blir sendt til utlandet og får høy utdannelse der...

Jeg vil sitere hva søsteren til Sajid sa (en gutt som blir hyllet som martyr fordi han ble sendt ut på "oppdrag", - og familien fikk den "gledelige" meldinga at han var kommet til Paradis) til Laila (side 203):
- Vet du hva de gjør, Laila? Stemmen er svak, og hun kremter. - De gir små barn bøker om jihad med forferdelige bilder og tragiske historier. Små barn husker dette. Jeg husker selv disse bildene. De var overalt. I basarene, i moskeen, i lærebøkene. Sajid var en god bror - men ledere vet å manipulere godhet, naivitet her i Pakistan. Vi er ikke vant til å stille spørsmål ved autoritet. Klasseskillet - forskjellen tjener-herre - er for stort.

Lailas far opprettet en skole i 1996 i tilknytning til en filleryefabrikk på stedet i Pakistan hvor han kommer fra. En skole for 650 elever. Elevene er barna til arbeiderne på fabrikken, og er med på å bygge opp lokalsamfunnet. Fabrikken produserer filleryer som blir sendt til det norske markedet. Skolen og fabrikken er en suksess, for mange jenter har kommet seg videre med utdannelse og har fått seg jobb. Som Laila skriver i boka (side 232):
Ved å bygge opp en befolkning utdanner man morgendagens ledere.

Enig, har du lest On Writing der han prøver å forklare hvor det kommer fra?

Foretrekker å lese hans bøker på engelsk siden de har en undertone som for meg ser ut til å stamme fra han sjøl, en slags utløser som får med meg, i hvert fall. I flere av de jeg har lest på norsk har dette gått tapt hos oversetteren...

Det er muligens den jeg har. Lenge siden jeg leste den og har ikke funnet den igjen ennå. Tror faktisk jeg husker at det var en del skriving om baseball der (sider jeg nok skumleste). Auster er glad i baseball! Men nå begynner jeg også å lure på om det var to slike detektivromaner han ga ut for lenge siden for å tjene penger... Jeg kan kanskje finne ut mer om dette etter vinterferien :-)

Jeg liker boken veldig got (og mamman min holer på og lese den.) Boka handler om en mann som heter James. Han har i 10 år levd som en gatesanger i London, da den rødhårede katten Bob plutselig smyger seg inn i livet hans.( Skrev lit fra bak siden av boka.)

Carson McCullers het i følge Wikipedia, egentlig Lula Carson Smith.
(Kanskje ikke den store endringen siden hun giftet seg og tok etternavnet McCullers.)

Jeg er veldig glad i tante Wiki og har en profil der, i hovedsak har jeg rettet skrivefeil... Støtter oppfordringen om å bidra der. I en tråd som denne med et så omfattende tema er det jo hensiktsmessig å vise til kilder og gi en god oversikt over dem. OG bidra til å gjøre dem bedre! Det er jo vi som er nasjonens selvutnevnte boknerder! For all del, det er utelukkende positivt ment...

Den burde jeg se på ja.. Dette startet som en idé uten nevneverdig research, hensikten var å få med folk!

Utmerket tiltak, støtter forslaget om å dele infor på Wikipedia :-)
Men vil også tipse om "Norsk anonym- og pseudonymleksikon". Finnes på biblioteket.

Ikke min favoritt, men Pittacus Lore er et pseudonym for to forfattere:) James Frey & Jobie Hughes

Interessant liste.
Selv om jeg føler for å komme med et lengre innlegg om hvorfor Kjell Hallbing IKKE skrev under navnet Clay Allison.

Strålende, Ava! Takk for denne.

Artig tema. Og du snakker om forvirring:

Etter at jeg leste ditt innlegg kom jeg til å tenke på min favoritt-forfatter:

PAUL AUSTER.

Jeg vet at jeg ett eller annet sted i huset har en detektiv-historie han i yngre år utga. Jeg tror pseudonymet han da brukte var PAUL BENJAMIN.

Det rare er at når jeg googler dette så er det fint lite opplysninger å oppdrive... Nesten som at denne boka ikke finnes... Jeg har for øvrig lest at han skrev den detektiv-historien for å tjene penger i en ytterst (økonomisk) vanskelig periode i yngre dager.

Kunne ikke dy meg - her er Pessoa's heteronymer:

Pessoa's Persons

He was one, he was many, he was everyone, he was no one.

Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around himself.

Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs, weights, and heights.

And their works, because they were all poets.

Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that reduce life to concepts, wrote burps.

Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.

Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.

Bernardo Soares, master of the paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some Library, wrote contradictions.

And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned Cascais, wrote lucubrations and locobrations.

Pessoa also wrote. When the others slept.

-Eduardo Galeano

Beklager så mye, Bjørg. Jeg skal vente på deg neste gang! :)
Jeg solgte for øvrig en førsteutgave av Den afrikanske farm (på dansk) i 1973, boken var utgitt under pseudonymet Isak Dinesen og Karen Blixen hadde signert den med sitt eget navnetrekk - Karen Blixen.

Du kom meg akkurat i forkjøpet når det gjelder Karen Blixen, Ava. Hun skrev bøkene sine både på engelsk og dansk, som regel først på engelsk for så å gjendikte til dansk. Isak Dinesen brukte hun som regel for den engelske teksten, og Karen Blixen for den danske.

Tone Selboe skriver i boka "Karen Blixen" at hun i brev og bøker brukte mange forskjellige navn som Karen Blixen-Finecke, KBF, KvB, Pierre Andrézel, Osceola, Tanne, Tania, Memsahib og Khamar. Litt forvirrende å holde styr på, vil jeg tro :))

Som du kan se av denne listen - så har mange forfattere brukt pseudonymer i årenes løp.

Karen Blixens mest kjente pseudonym er sannsynligvis Isak Dinesen, men hun skrev også under navnene Pierre Andrezel og Osceola.

Virginia Woolf ble kjent under navnet E V Odle i starten på sin karriere.

Blant dagens krimforfattere finnes det mange pseudonymer - jeg vet knapt hvor jeg skal starte og overlater derfor den jobben til andre. :)

Det har vært kjedelig her i det siste for oss som ikke er med i lesesirklene, sist uke jobbet jeg natt og var ikke innom her i det hele tatt... På den oppdagelsen ser jeg at jeg burde bidra med noe...

Jeg har kommet på at pseudonymer av og til kan forvirre når man leter etter en bok, så hva med en informasjonstråd der vi forteller hverandre hvem som har hvilke pseudonymer. De er mange, så jeg tar ikke sikte på å samle alene... Vær så snill å la det virkelige navnet gå klart frem.

Henrik Ibsen brukte navnet Brynjolf Bjarme.
André Bjerke brukte Berhard Borge.
Mannen bak pseudonymet John Pio var avismannen Oddvar Johan Larsen, han brukte også navn som Pio Larsen og Pierre Pio (Amandus og de tre døde er en veldig underholdende krim fra 1959).
Stein Riverton heter egentlig Sven Elvestad.
Richard Bachman er som kjent egetlig Stephen King.
John Dickson Carr har også brukt navnet Carter Dickson.

Kunne fortsatt ei stund, men nå overlater jeg fortsettelsen til dere :-)