Bokelskere.no

Nå vet jeg at når de ømme, oppriktige øyeblikkene inntreffer, så må man gripe dem, og gi uttrykk for dem, for de kommer kanskje aldri tilbake. Disse ekte og sanne følelsene vil bare smuldre opp og visne, hvis de ikke blir gitt liv, ikke får noen stemme, før man for sent prøver å gripe etter dem.

Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.

Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?

Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.

Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.

Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.

Hun var den livredde ensomhet
som ingen befridde
Hun var det bitreste lengsel
som ingen stillet
Hun møtte den dødelige kulde
og gikk under

Gunvor Hofmo

Den som ikke står for noe, faller for alt.

The problem isn't just that you were lied to. The real problem is that we, as a people, have become too lazy to learn what we need to know to make sound public decisions. The problem is that two thirds of us can't find Iraq on a map, and many members of Congress don't know a Shiite from a Sunni. The problem is that the public doesn't know enough or care enough about culture to be outraged when a United States secretary of defense, informed that some of the oldest artifacts of Western civilization are being looted from a Baghdad museum on our watch, says dismissively, 'Stuff happens.' The problem is that most of us don't bother to read newspapers or even watch the news on television. Our own ignorance is our worst enemy.

De var hverandres barn, hverandres elskere, hverandres tjenere, hverandres drøm. Lekte som dyreunger inne og ute. Til gleden sprang ut som unge kåte hester alle steder. Noen ganger tok de ut sinne og angst på hverandre, bare for i neste øyeblikk å krype inntil hverandre i gjensidig trøst.

Her ble følelsene som rustflekker på en bil, det gjaldt å dekke over dem med blank lakk så ikke faenskapet spredte seg, ødela alt!

Noen mennesker er som upoppet popkorn. Små og harde. Men gi dem litt varme og se hva som skjer!

-«Gjør det veldig vondt noe sted?» -«Egentlig ikke», sa jeg. - «Bare litt i sjela?» -«Litt, kanskje.» - «La det synke, Trond», sa han. -«La det bare ligge. Du kan ikke bruke det til noe.»

Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme.

Doktor Relling

Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres.
Jeg vil at du etter å ha lest denne boken skal løfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skal se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen på datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke på hva som er viktig, tenke på hva du har, før du tenker på hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt så sterkt – at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du bør være for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne på følelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal være ærlig med deg selv.
Jeg vil så gjerne at du ser.

Dessutan gidd eg ikkje bu saman med ein mann som ikkje har lånekort. Lånekort er makt. Alle burde ha lånekort på biblioteket.

Tårer har makt. Særlig sjeldne tårer.

Faren hans hadde en gang sagt at de vanskeligste valgene i livet ikke er mellom det som er riktig og det som er galt, men mellom det som er riktig og det som er best.