Tekst som har fått en stjerne av André Nesse:
Viser 961 til 969 av 969:
Hva er det med meg og slik mentalterapeutisk chick litt? Denne boka inspirer, selv om den er bygget opp om en klisjeaktig struktur - det er vel slik livet er?
Ååååååååååååååååååååååååååååååååh så kjedelig. Langdrygt, mangler intensitet, mangler stil og retorisk gnist, repetitivt, fullt av hamsuns pekefinger. Dickens og Balzac kan dette mye bedre. Gjesp.
Som i så mange av McEwans bøker: Når han er god, er han steinbra, når han er dårlig, er det teit. Boken er over-researchet, ideen er for synlig gjennom materialet, flere tilfeldigheter er stablet oppå hverandre og truer med å velte hele tårnet. Men likevel: Han skriver knallgodt om lykke i denne romanen, og det er ingen liten bragd, han får kommunisert samtidens trusler, han får skrevet fram en uhygge, hvor grensen mellom avgrunn og lykke er kort. Jeg foretrekker nok McEwans mikrodrama, som f.eks. Cementgarden, Chesil Beach eller Child In Time, tre romaner jeg husker som veldig gode - mens han ofte får problemer, eller framviser svakhetene sine, når han satser større.
Islandsromanen framfor noen andre. Selvstendighetens monster, Bjartur i Sumarhus, som river ned alt omkring seg mens han opprettholder prinsippet om å være sin egen herre. Satan, sier jeg, for en bok. Skrevet bl.a. i opposisjon mot det Laxness mente var naiv idyllsering i Hamsuns "Markens grøde". Korrekt.
Dette er perfekt litteratur. Antagelig den beste boken jeg har lest på 00-tallet.
Det er en deilig og tiltrekkende tilstedeværelse i disse bøkene. Mma Ramotswe er slik sett en moderne simple living-kvinner;) Mysteriene er artige og løsningene (stort sett) ikke-voldelige. Damene stort sett kloke, og mennene lidenskaplige, spontante og nå-orienterte.
Den første halvdelen gikk som en drøm. Den neste var ei hard arbeidsøkt. Kanskje det var slik det skulle være?
Oliver Jeffers er en favoritt! Hør bare på innledningen: Once there was a boy and one day he found a penguin at his door . . .
Fantastisk om å vente, slik barn venter. Ventingen er en del av bokens magi. Jeg vil også ha ei stjerne - tegnet av Oliver Jeffers!
Sist sett
