I alle eventyr ligger muligheten til å overskride grenser, så på en måte tilbyr eventyrene oss en frihet som virkeligheten nekter oss. I alle store, skjønnlitterære verker, uansett hvilke grusomheter de omhandler, står en bekreftelse på livet, en grunnleggende tross, opp mot det samme livets forgjengelighet. Denne bekreftelsen finnes i måten forfatteren tar kontroll over virkeligheten på, altså ved å gjenfortelle den på sitt eget vis.
Det tok noen minutter før jeg skjønte at jeg ikke var død da jeg våkna.
Vennlighetens verste fiende er travelhet.
Det meste var absolutt ikke bedre før. I hvert fall ikke hvis man var fattig og kvinne.
Kjærlighetssorg: On Love av Alain deBotton. Er oversatt til norsk (Om kjærlighet, tror jeg den heter). Alain DeBotton er en klok mann som skriver veldig godt, og inkorporerer både humor og visdom.
Nå, når jeg har fått med meg det meste,
tenker jeg på hvor ubetydelig
menneskegenerasjonenes minne er:
Et øyeblikk
kruser små og store hendelser
hverdagens tilsynelatende uforanderlige overflate.
Så ringer sorger og gleder seg utover,
glir bort og forsvinner
i tidens umåtelige
likegyldighet.
Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,
får jeg kanskje noe å sy en mening med.
Eg var nøgd med alt i dei dagane, kjærleiken min til Nino, den triste kjensla, omtanken som eg kjende omkring meg, mi eige evna til å observere, tenke og reflektere i einsemd.
I tillegg til funksjonen Marit nevner, kan du trykke på Diskusjoner + Som strøm. Du kan da velge "Av de du følger" og se hvilke diskusjoner de du følger deltar i. Hvis du ikke er innom her så ofte og vil sile ut noen innlegg, er det en måte å gjøre det på.
Når man velger å følge noen, vil det sannsynligvis være fordi de har samme litteraturpreferanser som en sjøl, eller har utmerket seg med kloke og innsiktsfulle kommentarer. Dermed kan det vel tenkes at man ønsker å følge litt ekstra med på deres lesevirksomhet.
I menyen under "Min side" har du et valg som heter "Hva skjer?". Der kan du enkelt finne ut hva de du følger, leser akkurat nå - i stedet for å måtte sjekke den enkelte hver for seg. Hvis du ikke synes det er noen vits i sånt, kan du vel bare la være å bruke denne funksjonen.
Hun trodde at alt måtte være bra med et bedrøvet menneske, hvis det bedrøvede mennesket lo én gang i løpet av en kveld. Ingen som var tynget av livet på alvor kunne le......
As for being poisoned by a book, there is no such thing as that. Art has no influence upon action. It annihilates the desire to act. It is superbly sterile. The books that the world calls immoral are books that show the world its own shame.
Have you ever wanted to breathe someone in until they become part of you and never let them go? That's what kissing Gretchen is like.
Ein gong sa ho : Du har vel sett kor stygge folk er når dei vaknar, heilt deformerte, utan blikk.
Etter reisen følte han seg svært trett. Han bestilte en meget lett aftens, bestående kun av spegris, kledde så straks av seg, krøp under dynen og sov så fast og dypt, sov så vidunderlig som kun de lykkelige mennesker sover som ikke vet av hemorroider, lopper eller sterke åndsevner.
Ekteskapet hadde overhodet ikke endret ham, ikke minst fordi hustruen raskt bega seg over i det hinsidige og etterlot ham to smågutter han absolutt ikke hadde bruk for.
Den eneste muligheten man har til å overleve når man virkelig er blitt forelsket, er å skjule det for kvinnen man elsker, og alltid prøve å late som man ikke bryr seg så veldig. (...) Kjærlighet gjør svak, og den svakeste parten blir undertrykt, pint og til slutt drept av den andre, som på sin side undertrykker, piner og dreper uten å ville noe vondt, uten å føle noen glede heller, men bare gjør det, totalt likegyldig; dette er altså hva menneskene til vanlig kaller kjærlighet.
Sometimes there won’t be a right choice, just the best of several bad options.
-- Hva har du lært på skolen i dag?
-- Vi har hatt om Jesus.
-- Jasså.
-- Tror du det er sant, fru Elen? At han mettet fem tusen med fem brød og to fisker?
-- Det står så i bibelen.
-- Jo, men likevel. Han trakk på det. - Det er godt gjort.
Mens han spilte, satt han og skinte og lo, som en som hører et barn pludre og prate. Det var fiolinen som snakket og snakket, han bare lyttet.