Bokelskere.no

Karin Boye fyller avrundede år!

Lydprogrammer om jubilanten>

En populær forfatter skriver det folk
tenker. Et geni inviterer dem til å
tenke noe annet.

Ambrose Bierce
( 1842- 1914 )

Naturen er aldri banal.

Johannes V. Jensen

REKKEHUS

Han bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Den støyende stillheten
av mangeslags familier.

Duften av torskerogn
og sprøstekte sjampinjonger.

Blå mokasiner,
og åpne sandaler.

Gangbare forgåelser,
og småberget frihet.

De bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Dette diktet fra Ernst Orvils Forventning fikk meg til å tenke på Per Fugellis kjærlighetserklæring til det vanlige mennesket.

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye, *Till Dig*

hahaha trodde du trengte skyss til slottsparken.

Except the one that would in its end exterminate everyone...

«På sporet av den tapte tid» hører til de romanverk som mange har hørt om, men kanskje ikke lest selv. Karin Gundersens lille bok er kanskje best for dem som alt har lest noe, men lurer på om de skal ta tiden og bryet med å lese resten. Hun skriver overbevisende om Prousts bruk av bilder eller metaforer som nok senker farten i fortellingen, men gir mening til ellers løsrevne eller tilsynelatende trivielle begivenheter. På denne måten får vi større forståelse for de stadig skiftende synsvinklene som Proust legger på personer og hendelser. Gundersen skriver på en ujålete måte som gjør boka hennes lett tilgjengelig. Undertittelen har hun kanskje lånt fra Alain de Bottons bok «How Proust can change your life». Andre som har skrevet om Proust på norsk er bla. Per R. Moe (1990), Ragnhild Evang Reinton (1993) og Henrik H. Langeland (2001).

Mange nydelige dikt der ute. Jeg liker best det enkle og nære. Spesielt etter å ha vært småbarnsfar i sju år nå. Derfor må det bli dette :

Kvelden lister seg på tå

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte!

-Inger Hagerup-

Jeg syns det er riktig å reklamere for bibliografien.
Sikkert interessant for mange bokelskere.
1000 takk :-))

Hvis vi tenker nyere litteratur, slik Jostein skriver, synes jeg at pingvinen Misja fra Døden og pingvinen av Andrej Kurkov også burde fått en plass.

Tja, lista stoppar på 1970-talet. Dersom ein også tenker på nyare litteratur kunne eg godt tenkt meg å ha med tigeren Richard Parker frå Historien om Pi. Og gjeng ein langt attende i tid kunne jo Rocinante vært med.

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Takk til deg også. Du minner meg på at vi alle trenger å gå i oss selv av og til, men det er som Søren Kierkegaard så fint har sagt, mye lettere å se til høyre og venstre, enn inn i seg selv.

Jeg ser at du allerede har fått foreslått både Umberto Eco's Rosens navn og Iain Pears' Crossroad av Karen Ramsvik. Begge bøkene er vel verdt å lese, og jeg stiller meg i køen bak forslagene.

I tillegg vil jeg foreslå A.S. Byatt's Besettelse.

Boken ble for første gang utgitt i 1990, på norsk i 1997, den har vunnet flere priser, bl.a. Booker-prisen og er oversatt til bortimot 20 språk.
Jeg leste den da den ble utgitt, og det er noen år siden nå. Boken fascinerte meg, og jeg tror den godt kunne vært relest som sommerlektyre i dag også.

Sakset fra baksiden av boken:
Den unge litteraturforskeren Roland Michell gjør sitt livs oppdagelse på lesesalen i London Library en septemberdag i 1986. Han er assistent på et forskningsprosjekt om den viktorianske poeten Randolph Henry Ash, og gjemt i en gammel bok finner han et brev fra Ash til en ukjent kvinne. Roland holder funnet hemmelig, men tar kontakt med kvinnelitteraturforskeren Maud Bailey i Lincoln, som arbeider med den glemte poeten Cristabel Lamotte.

Besettelse er en litterær thriller der spenningen stiger etter hvert som brev og dikt med nye gåter og spor dukker opp. De to tidsplanene i romanen - viktoriatiden og nåtiden - veksler, og gir en virtuos lek med forskjellige sjangrer. Her er melodrama, eventyr og romantikk. Og her er besettende kjærlighet - kjærlighet mellom elskede par, og kjærlighet til litteratur.

Hva mer kan en ønske seg? :)

Kanskje Rebecca av Daphne du Maurier?

Edit: We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson kan muligens også passe.

Prøv Elizabeth er borte av Emma Healey. Riktignok finnes det en gjerningsperson, men "etterforskningen" er svært forskjellig fra det som er vanlig i krimsjangeren.

The Little Stranger av Sarah Waters er ganske spennende. En lege blir tilkalt til et gammelt forfallent herskapshus og blir mer involvert i livene til de som bor der enn han kanskje hadde tenkt.