Eg tenker, altså er eg, slutta ho for seg sjølv, men eg tenker feil, altså er eg feil. Eg er feil, gjentok ho og stira på speglbildet sitt i vinduet. Du er ikkje riktig, såg ho seg sjølv seie.
Synd at du ikke liker serien, jeg for min del elsker den! Jeg vokste opp med Løven, Heksa og Klesskapet på "Julemorgen", og savner fremdeles den serien. Leste alle bøkene sommeren for 2 år siden faktisk, og selv om jeg var 19 år så fenger de! Jeg anbefaler deg å prøve å lese de igjen om noen år. C.S.Lewis har skapt ett mesterverk med Narnia. :)
Hvis noen sier en fin ting til oss, så vokser vi litt, slik er vi konstruert og det er en god konstruksjon.
Marki de Sade har sagt at menneskets viktigste erfaringer er de som fører til den ytterste konsekvens. Bare slik kan vi lære noe, fordi det krever alt vårt mot.
Etter å ha startet minst 3 ganger på denne under oppveksten og aldri lest meg ut av hobsyssel engang har jeg endelig avsluttet triologien. Det gikk på litt under en uke. Jeg er en av de som har kost meg med de storslåtte filmene før bøkene, og ble faktisk mer lykkelig enn fornermet over å oppdage alt som var utelatt i Peter Jacksons fantastiske gjenfortelling. Jeg priser meg lykkelig over å ha utsatt denne lesingen så mange år, for hadde jeg lest triologien tidligere, før jeg så filmen, ville alle mine fantasier og bilder fra bøkene falle i grus, og jeg ville hatet filmene som pesten. Nå nyter jeg både å se de tre filmene, og gleder meg til neste gang jeg får ånden over meg til å lese triologien igjen med enda større entusiasme.
det er jo helt uholdbart å innrømme at det er en selv det er noe i veien med. I hvert fall så lenge noen andre står klar til å ta på seg skylden
Hun gjorde det slutt med meg som om jeg var kjæresten hennes. Det var egentlig nokså imponerende. Et øyeblikk var jeg nesten stolt av henne. Der går min datter, tenkte jeg idet hun forsvant. Hun kommer til å klare seg bra
Så du er ute og røver, sier jeg. Ja, sier Roger. Jeg liker dette området. Mye verdisaker og få alarmer. Lenger oppe er det høyreland og alarmer overalt, men her nede stemmer folk SV og tror på det gode i mennesket samtidig som de vasser i penger. For meg er det en uslåelig kombinasjon
You may not like him, minister. But you got to admit, Dumbledores got style.
You were right - I'm definitely fighting fate trying to keep you alive
Og så hadde vi oss ein søsterprat. Den scenen hoppar eg over. Altfor mykje kodar, snarvegar og vrinsking. Og forresten er det ingenting utan lydfil. De som er søstrer, forstår kva eg meiner.
Då vil eg anbefale deg å høyre den på lydbok. Eg og synes språket var litt tungt, men når det vert lest opp til deg går det mykje betre. Du bør prøve det ;)
Det var faen meg uvirkelig, der kom hun, med en lapp hengende fra halsen hvor det sto "Jeg reiser alene" og jeg tenkte ja, det gjør vi virkelig alle sammen, og hun, det lille ekornet, skulle altså være datteren min?
Sam and Patrick looked at me. And I looked at them. And I think they knew. Not anything specific really. They just knew. And I think that's all you can ever ask from a friend.
Jeg hadde samme forholdet til denne boka, før jeg knakk koden.
Jeg prøvde å lese den, også sovnet jeg.
Så prøvde jeg en gang til, også sovnet jeg.
(Og så var jeg veldig takknemlig for at jeg ikke fikk den til eksamen. Den var pensum.)
Så fikk jeg insomnia en gang i fjor sommer og tenkte «AHA! Jeg vet hva jeg skal gjøre! Jeg skal lese To the lighthouse! Da får jeg sove!»
Og plutselig likte jeg boka. Det var som om det ikke var noe motstand mellom teksten og meg, at Woolf og jeg klarte å tenke i takt.
Jeg ble grepet, rørt og revet med og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke likte den.
Også skjønte jeg at du ikke kan plukke opp Woolf og tenke på «handlingen». Hun forsøker å skrive som folk tenker, og det krever en egen modus.
Boka er fantastisk, men du kan ikke tvinge den i deg.
Plukk den opp en sommernatt du ikke for sove. Hvis søvnen ikke kommer, får du kanskje tak på et kapittel i litteraturhistorien som ellers bare er frustrerende.
En lærer først å kjenne mennesker virkelig godt når en har kranglet med dem. Først da kan en vurdere karakteren deres!
Den uken ble Laila overbevist om at av alle prøvelser ett menneske måtte tåle, så var det ingen som var enklere, men likevel mer krevende enn det å vente.
Tegneserien for alle som liker eventyr, fantasy og alver. 26 bind er gitt ut på norsk. Jeg ble fengslet første gang jeg leste en engelsk orginalutgave da jeg var 14. Kjøpte hele serien da den ble gitt ut på norsk på nytt i 2005-2007. Fortsatt like fengslet av Alvefolkets saga i dag.
If I yawn any more, I shall split at the ears. Good night!
Dette er faktisk en av de få bøkene som har fått meg til å gråte av latter; samtidig er den ganske skummel.
Enkelte steder virker det som om den er skrevet litt på måfå – når det ramses opp hva som er lov/ikke lov og i hvilke situasjoner reglene gjelder – da er det vanskelig å følge med og å holde tungen rett i munnen.
Andre steder forstår man tydelig hvorfor respekt er viktig i Islam, og det er skummelt å lese hvordan det hele tiden sies: "Frykt meg" og "Vis gudsfrykt, for Gud er streng i sin straff". Det legges tydelig mer vekt på dette i Koranen enn i Bibelen.