Bokelskere.no

Prøvde bare å imøttekomme AC`s problemer med boka. Var ikke ment som noen slutninger, bare min opplevlese av verket så langt.

Ser at jeg muligens har kom med noen litt lettvinte slutninger, men synes du drar like lettvinte slutninger av innlegget mitt.

Mente bare at hvordan Nagel uttrykker sine følelser overfor de to damene er litt i overkant av hva jeg trives med, men det var muligens vanlig på den tiden at en beilet med store ord.. Forøvrig synes jeg det er flott at det fortsatt er mange (relativt) unge menn som er romantisk anlagt. Vi burde nok hatt mer av det i hverdagen når jeg tenker meg om:)

Fint at du ikke har tenkt å gi opp Hamsun på grunn av litt motstand da:)

Leser Mysterier selv for øyeblikket, og ser godt hva du mener. Lange monologer, uten altfor mye innhold og mening. Unnskyld at jeg sier det, men det blir nesten litt Dostojevskij-wannabe, uten at det lykkes spesielt godt. (Som diskutert i mange andre fora er jo Hamsun ofte påfallende lik Dostojevskij)

Tror nok du vil få mer ut av f.eks Markens Grøde, som er mye mer jordnær, veldig handlingsdrevet, og med temaer som de fleste reflekterte mennesker kan relatere seg til. Dette er for meg en mye bedre bok enn de andre jeg har lest av han, skrevet av en mer moden Hamsun.

Håpet på å høre fra selveste hovedpersonen og jammen dukket han opp:) Ser Hamsun er byttet ut med noe annet?

At vi er forskjellige er tydelig, jeg har virkelig jobbet for å ikke bla meg fort igjennom Mysterier. Ser det vakre språket, men får så lite ut av det. Synes Nagel prater altfor mye;)

Tror forventningene var skyhøye etter å ha lest så mye positiv omtale av boken. Da dette var min første Hamsun og jeg vanligvis ikke leser mye "gammel" litteratur sier det seg selv at dette ikke traff helt. Jeg kommer til å prøve igjen og har fått mange tips om bøker som er litt mindre psykologiske, mer handlingsdrevet og med karakterer jeg kan kjenne meg igjen i. Nagels tanker er av en helt annen verden enn min. Er nok mer jordnær. Hyggelig med romantikk, men dette ble litt i overkant svulstig.

Litt sent ute, men jeg slutter meg til det Kjell K skriver.

For meg var boka først og fremst minneverdig pga karakteren Nagel (ingen bombe kanskje). Jeg opplevde ham ikke nødvendigvis som "gal", men en som kjempet en nærmest håpløs kamp med både seg selv og omverdenen, et sinn som ikke var komfortabelt med seg selv men som heller ikke aktet å gi slipp på mysteriene. Slikt blir det tragiske skikkelser ut av.

Det er to år siden jeg leste boka, og har rett og slett glemt nøyaktig hvordan trådene knyttes sammen på slutten. Men for meg er uansett det viktigste om bokas emosjonelle kurve føles riktig, og det gjorde den til gangs for min del.

Takk for tips :) jeg skal se hva det blir til. Nå har jeg tatt en liten Hamsunpause og begitt meg inn i mer spennings- og actionsjangeren, tror jeg, for dette er også mitt første møte med Gert Nygårdhaug og Mengele Zoo.

Jeg tror jeg ville startet med August-trilogien (Landstrykere, August og Men livet lever) som introduksjon til Hamsun. Her er det et frodig persongalleri og herlig nordnorsk lynne!

Noen av 1890-tallsromanene ("Sult", "Mysterier", "Pan") kan nok betegnes som psykologiske romaner der Hamsun går inn for å skildre 'det ubevidste sjæleliv' (hans programerklæring bl.a, på litteraturturnéen i 1891).

Etter unionsoppløsningen gikk Hamsun over til å skrive mer kollektivromaner med flere (hoved)personer og mye folkelivsskildring.
Jeg nevner i fleng:

"Barn av tiden" og "Segelfoss by"
"Benoni" og "Rosa"
"Konene ved vannposten"
"Siste kapittel"
"Landstrykere", "August" og "Men livet lever"
"Ringen sluttet".

Disse romanene er veldig ulik f.eks. "Mysterier". Blant de litt mer ukjente, syns jeg "Konene ved vannposten" er best.

Jeg skjønner hva du mener. Han skriver jo så godt, men jeg har aldri lest noe så bestialsk, grotesk, rått og forferdelig. Jeg mener å huske at jeg valgte å lese noe riktig lystbetont etter at jeg var ferdig med denne.

Ja, gjorde han det - og hvorfor er Martha og Dagny blitt så gode venner? Forsto det sånn at de hadde ganske så forskjellig bakgrunn.

Takk for utfyllende svar.

Jeg leste etterordet til Lars Frode Larsen hvor han sier noe av det samme som deg om Nagels alter ego med mer. Jeg hadde kanskje ikke kommet på det med alter ego, men ser jo at mannen var gal.

Jeg hadde nok feil forventninger til denne boken, men nå vet jeg hva jeg hva går til neste gang;)

Tror ikke det gjør noe at jeg svarer her, fordi det nok ikke er så mye å avsløre uansett.

Jeg skrev forresten i en annen tråd at denne romantittelen er SVÆRT dekkende, og ville ikke si mer da, fordi jeg synes at den enkelte leser bør finne ut av det selv.

Jeg tror nok man kan si at "Mysterier" har en åpen slutt, så den er vel ikke å anbefale til lesere som ikke har sansen for det ...

Slik jeg tolker slutten begikk Nagel selvmord da han hoppet til havs, og Minutten har nok antastet Martha Gude, men om han har begått voldtekt er det nok umulig å svare ja eller nei på. Men man kan jo spekulere. Det er igrunnen bare ETT av svært mange mysterier i "Mysterier" ...

Flere av Hamsuns romaner er blitt tolket og analysert opp gjennom årene. Ikke minst "Mysterier" (andre som nesten er tolket ihjel er "Sult", "Pan" og "Markens grøde"). Dersom jeg skal lese sekundærlitteratur om en bok, gjør jeg alltid det etter å ha lest angjeldende bok. Da kan det absolutt være interessant å finne ut hva andre mener og har opplevd under lesingen. I så måte er jo også "bokelskere" et utmerket forum for å få kjennskap til andres synspunkter.

Tilbake til "Mysterier":
De fleste anmeldere/analytikere mener at Minutten er Nagels annet jeg (alter ego), og Hamsun selv har visstnok uttalt at det forholder seg slik, så da kan man jo få en annen vinkling på hovedpersonen, dersom Minutten også er en integrert del av Nagels personlighet og adferd.

Jeg for min del ser på denne romanen som en helhet. Det vil si at jeg syns det er stor litteratur, selv med en åpen slutt, ja, det er kanskje også en grunn til at man fortsetter å tenke på handling og personer lenge etter å ha avsluttet lesingen.

Johan Nilsen Nagel med alle sine meninger, ytringer og handlinger er et stort mysterium i seg selv. Det er vel heller ikke utenkelig at forfatteren stod for en god del av de synspunkter Nagel gir uttrykk for (på ungkarsfesten og i dialog (forresten mest monolog) med Minutten).

De to kvinnene, Dagny Kielland og Martha Gude, er også inngående skildret av Hamsun, og det finnes nok en del 'mystiske' trekk hos dem også.

Johan Nisen Nagel er en fiktiv person som i alle fall ikke jeg angrer på at jeg er blitt kjent med!

Til slutt:
Begikk Karlsen selvmord (i skogen) eller ble han myrdet?

Beklager, McCarthy, men jeg trenger en pause. Har kommet over halvveis, og jeg skal komme meg i gjennom, men dette ble litt mye for hodet mitt akkurat nå.Jeg lover på tro og ære at jeg skal bli ferdig en dag, for det fortjener du. Dette er voldsomme skildringer av en viktig del av USAs historie, så dette må jeg fullføre. Det dreier seg om å finne den riktige mentale dagen...

Spoiler

Hjelp! Jeg er, som skrevet i andre innlegg, helt fersk i Hamsun sin verden. Er i utgangspunktet ikke særlig glad i åpne slutter, om denne har det? Jeg har ikke erfaring/ kompetanse nok til å forstå slutten. Har strevd meg gjennom kapittel for kapittel for å få den åpenbaringen jeg trodde skulle komme, men nei.

I siste kapittel går Dagny og Martha og prater en sen kveld, men hva har egentlig hendt? Er det de som har drept noen, er Minutten død og er det kriminelle han har gjort, voldtekt? Er det opiumen som har gjort ham slik? Uff , føler meg litt dum, men siden det er så mange kloke her som priser boken vil sikkert noen bære over med meg å forklare. Ta det gjerne på melding hvis det er noe som ikke skal avsløres..

På forhånd takk:)

Jeg falt fullstendig for denne boken av Stefan Zweig, som jeg var så heldig å finne ved en tilfeldighet.

Det var kanskje ikke så mye historien som bergtok meg, men heller språkdrakten. Jeg skal ikke begi meg innpå å beskrive hva jeg mener, men heller la Zweig få lov til å si det med egne ord:

Sitatene er hentet fra hans biografi "Verden av i går" :

"Jeg er en meget temperamentsfull og utålmodig leser. Jeg blir irritert over alt vidløftig, alt overdrevet, alt sentimentalt, uklart og utydelig, enten det gjelder en roman, en biografi eller avhandling. Hvis jeg behersker noen kunst, så er det kunsten å stryke over.

Bare en bok som holder seg på toppen side etter side, og som river en med i et eneste åndedrag like til slutten, kan gi meg en fullkommen nytelse."

Den er ikke dårlig skrevet. Hvis du mener den er dårlig skrevet, kom med eksempler. Skal du komme gjennom boka må du være klar for noen litt for lange filosofileksjoner underveis. Leser du gjennom halve boka, tar den plutselig en vending du aldri hadde forutsett og blir en av tidenes beste bøker. Jeg skal være enig i at brevene fra Alberto blir litt for lange til tider (særlig da jeg var 12-13 år.) Men om du virkelig er glad i emnet (noe jeg var andre gang jeg begynte på boken, i en alder av 24-25 år), er det en bok du ikke glemmer. Det er en grunn til at den er oversatt til ørten språk og er solgt i flere millioner ekspemlarer. For min egen del: Dette er en bok jeg husker og som gav meg et bredere og riktigere perspektiv på den verden jeg lever i.

OG NÅ REKLAME.

Ståle Dingstad (red.): DEN LITTERÆRE HAMSUN

Noen sitater fra
Innledning: Den litterære Hamsun:

"Hamsun er en av våre moderne klassikere og bør behandles deretter, dvs. leses, kommenteres, analyseres og diskuteres."

"(...), vi ønsker å belyse langt mer enn de verkene som har gjort ham [Hamsun] kjent, og vi legger vekt på at han skrev i nær sagt alle sjangrer. Med tanke på den store tekstmassen og spennvidden både i tid og rom, kan oppgaven kanskje være uoverkommelig."

"Denne antologien åpner for et studium av andre tekster enn dem vi gjerne forbinder med Hamsuns klassikerstatus i norsk og europeisk litteratur."

"I denne antologien har vi valgt å organisere forfatterskapet etter sjangrer: Brevene, diktene, dramaene, novellene, reiseskildringene og artiklene er alle sjangrer som er viet egne kapitler. (...) Når det gjelder romanen, (...), har den fått særskilt behandling i den forstand at vi har delt romanene inn etter den perioden de er skrevet i."

"Etter unionsoppløsningen var det romanen som skulle bli Hamsuns form, og antologien tar for seg mer enn halvparten av Hamsuns romaner, noen kjente og kjære, andre mindre påaktet."

"(...)den rituelle Hamsun-debatten har vi latt ligge i denne omgang, likeledes den markedsorienterte debatten som bare tar sikte på større salg og har som mål å spare forlagene for dyre annonser. I stedet har vi lagt vekt på formidling av litteraturhistoriske kunnskaper, teoretiske innsikter og analytiske ferdigheter."

Virker som en bok etter mitt hjerte. Har bladd litt i den og den virker ikke på noen måte vanskelig tilgjengelig. Ser ut til å ha få fremmedord og litteraturteoretiske termer.

Fortsettelse følger ... (håper jeg).

Jeg tror jeg leser boka først jeg:-) jeg pleier å gjøre det med bøkene som blir filmatisert fordi jeg føler at når man ser filmen først, så henger men seg lett i det som ble sett i filmen og fantasien blir betraktlig begrenset av det....Det er kult å lage bilder i hodet mens man leser synes jeg:-)

Mulig de på platekompaniet klør seg litt i hodet nå .? Tipper det plutselig ble mange bestillinger , på Hamsun. Sjekket pris andre steder , og der var prisen over 400 kr. Så du burde kanskje fått rabatt, for markedsføring. He he, her inne hjelper vi hverandre.

Ja , den er jeg usikker på. Men De gales hus handler om psykisk sykdom, mennesker som treffer hverandre på et psykiatrisk sykehus. Den er både trist, spennende og nokså morsom. Tror det er 15 års grense på den , så det er jo en voksenfilm også. Kanskje pga språket, selvmords hendelser ol. Mulig du vil lese boken først.?