Bokelskere.no

Takk for å dele din reise med Proust. Alltid inspirerende å lese andres leseopplevelser & skattejakten etter andres "input" om/av Proust & hans samtid + hvordan den har påvirket nåtiden. Jeg kom så langt som til bok 2 og da måtte jeg ta en lesepause. Det er ikke bare, bare, å lese lang tekst på PCen.

På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.

En modig og rørende bok som beskriver forfatterens vei tilbake til et normalt liv etter å ha nærmest mistet seg selv etter hjerneslaget. Boken kunne med fordel ha vært strammet opp litt, men alt i alt godt fortalt.

en drivende rask, frysende ekkel historie, som stort sett unngår å gå i detalj på overgrepene, men holder leseren opptatt med å gruble på hvem, hva, hvor.

Mona føler seg misforstått og sviktet, av alle egentlig, er hun urimelig? eller dum?

En virkelig god historie som holder leseren på pinebenken hele veien

Jeg ser at denne boken har fått både svært gode og middelmådige omtaler. Jeg synes hovedpersonen Markus Heger ble et hyggelig bekjentskap, han ble til etter et forslag fra Jan-Erik Fjell om å lage en serie om en podkaster som kjører rundt i bobil og lager true crime-saker. Jeg synes de kom godt ut av det med denne nye vinklingen, visstnok skal det bli en serie på tre bøker, jeg leser gjerne alle tre.

Stor kontrast mellom veldig gode kritiker og min oppfatning. Forfatter med irriterende evne til hele tiden å skrive som et oppslagsverk - det bedrer ikke boken.

Jeg har ingen planer om å slette min profil. Tvert i mot synes jeg det er viktig for etterslekten at mine bokomtaler og uttalelser blir bevart, - det vil jo gi dem en mulighet til å bli kjent med meg. Det kan f.eks. være et olde- eller tippoldebarn, - jeg har selv hatt stor glede av å lese brev mine oldeforeldre skrev. Men så er jeg jo også et arkivmenneske langt over middels interessert i historie.

Hjerteskjærende om kampen for bedre levevilkår og rettigheter

«En debatt som stormet innad i AI-miljøet i 2020, men som ikke nådde den offentlige bevisstheten, handlet om de uetiske sidene ved selve utviklingen av store språkmodeller. Debatten tok av da en av Googles mest profilerte etikere, Timnit Gebru, ble permittert etter å ha bidratt til en forskningsartikkel som kritiserte utviklingen av store språkmodeller. Artikkelen pekte på at klimabelastningen forbundet med å tilpasse de mange milliarder parameterne i en modell som GPT-3, tilsvarer karbonavtrykket til 56 menneskeliv. Å trene opp store maskinlæringsmodeller er rett og slett skikkelig, skikkelig skittent. Det er fort gjort å glemme at regnekraften til datamaskiner må produseres, akkurat som energien til en bils bevegelse eller oppvarmingen til et hus. Når vi snakker om «data i skyen», er vårt mentale bilde at datafiler svever rundt der oppe et sted, mens fakta er at de ligger lagret på et datasenter som bruker strøm og produserer varme. Hvor etisk forsvarlig er det å slippe ut enorme mengder karbondioksid for å trene den ene språkmodellen etter den andre, bare for at vi skal ha en morsom chatbot å bable med? Tre måneder etter permitteringen av Gebru lanserte forresten Google sin til da største språkmodell, den såkalte Switch-Transformer, bestående av 1,6 billioner tilpassede parametere.»

Sitatet over er fra boken til Inga Inga Strümke: Maskiner som tenker med tilleggstittelen Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens.

Etter å ha stått lenge i kø for å låne boken på biblioteket, kjøpte jeg den. Utviklingen på området som boken har som tema går med rasende fart. Den måtte leses nå. Samtidig er boken utgitt i 2023 så interessant at den kan leses flere ganger, helt eller delvis.

I februar kom denne nyheten: Google bygger datasenter til 6,8 milliarder kroner i Skien

Det er ulike meninger om etableringen av Google i Skien. Skepsisen er blant annet at datasenteret vil bli et gigantisk strømsluk.

Å lese boken er som å høre Inga Strümke snakke: entusiastisk og kunnskapsrik. Pedagogisk setter hun oss inn i et tema som jeg mener vi ikke kan være likegyldige til. En bok som gir leseren et godt grunnlag for i det minste å følge med når tema kunstig intelligens debatteres.

Dersom du ikke kjenner til Inga Strümke, kan jeg anbefale denne videoen produsert av Forskningsrådet etter at boken ble utgitt:

Olaug Råd fra Forskningsrådet snakker med Inga Strümke fra NTNU og Jens Andresen Osberg fra Digitaliseringsdirektoratet om kunstig intelligens og betydningen for samfunnet og fremtiden. Vi diskuterer Chat GPT, maskinlæring, algoritmer, AI, regulering, lover, diskriminering, personvern, AIACT, EU, rekruttering, finansiering, data og forskning.

Godt skrevet men alt for lite spenning

Godt skrevet og medrivende historie, men søtt og forutsigbart

Mistenkelige brukernavn.
Jeg fikk dette svaret fra administrator André Nesse for to måneder siden:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.

Helt enig, denne serien må leses i rekkefølge, og jeg er glad jeg gjorde det. Dette er vel egentlig den eneste serien jeg virkelig har ventet på neste bok og kastet meg over den. Denne siste boken toppet alt. Håper fortsatt at det kommer en til!

Fantastisk bra, Hjorth og Rosenfeldt overgår seg selv!

Nydelig bok om Nils Vik den dagen han legger ut på sin siste tur med båten han har brukt til å frakte folk over fjorden. Han vet han skal dø denne dagen. På turen minnes han mange av de personene han har hatt med i båten og forteller deres historie: Gutten som ble mishandlet av sin far, lærerinna som ikke kunne få den hun elsket, de gravide jentene på vei til å ta abort, jordmora som brente opp alt sitt jordiske gods før hun skulle dø. Alle er beskrevet med stor kjærlighet. Dette gjelder også hans livslange kjærlighet Marta og deres to døtre. Nils Vik er en person jeg fikk stor sympati for!

Nadia Ansar har skrevet ei viktig og interessant bok om oppvekst, frigjøring og vekst.
Håpet må være at boka hennes kan være med på å hjelpe flere til å frigjøre seg fra patriarkalske og undertrykkende miljøer.
Håper at Nadia til slutt greier å lære seg å svømme,
og at det kan komme mer lesestoff fra henne.

Spennende og vanskelig å legge fra seg