Bokelskere.no

He he ;) Heffalumpen: om det er noen jeg absolutt IKKE har medynk med akkurat når det gjelder å velge ut bare 5 bøker som beskriver deg som person, er det nettopp deg ;) Du har selv satt opp kriterier det er svært vanskelig å følge! Personlig brukte jeg ganske lang tid på å komme opp med en liste – utfordringen i seg selv er jo temmelig drøy! Gleder meg å se hva du kommer fram til, i selvransakingens navn ;)

PS: om noen skulle lure: Her var det Pippi-Anja som uttalte seg ;)

Det er vel bare å hoppe i det... Jeg kommer nok på andre bøker etterhvert.. * Osvald Harjo: MOSKVA KJENNER INGEN TÅRE. Denne leste jeg som ca 12 år, i 1965, mener jeg. Den gjorde utrolig inntrykk! Margaret Skjelbred: GULLDRONNING. PERLEDRONNING. Malalai Joya: KVINNE BLANDT KRIGSHERRER. Selma Lagerlöf: KEISEREN AV PORTUGALIEN. Kamila Shamsie: BRENTE SKYGGER. Anna Gavalda: SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE. Markus Zusak: BOKTYVEN. Vel ,dette ble 2 for mange... (Kan noen hjelpe med tips til redigering. Feks beholde linleskift i det som vises?)

Jeg synes dette var utrolig vanskelig, men samtidig spennende. Har tenkt litt frem og tilbake en stund nå, på hvor privat jeg kan være, og hvilke bøker som passer best med mine mest fremtredende personlighetstrekk. Etter mye om og men har jeg kommet frem til denne listen, og så får jeg bare håpe jeg ikke angrer med en gang den er publisert:

• Rådyret av Magda Szabó. Erfaringene jeg gjorde i barndommen har gjort meg til den jeg er i dag, noen erfaringer er hyggeligere enn andre.

• Ledsagersken av Nina Berberova. Jeg har jobbet som assistent til noen i et yrke jeg selv gjerne vil ha en gang i tiden. Forskjellen på meg og hovedpersonen i boken er at jeg aldri ble sjalu og gal.

• Den röda soffan av Michèle Lesbre. Jeg innrømmer at det har hendt at jeg har reist ut i jakt på noe bedre når jeg ikke er fornøyd med livet, i håp om at alt skal løse seg da.

• Little Women av Louisa May Alcott. I tenårene fikk jeg, akkurat som Jo, kjenne hvordan det er å ikke passe inn.

• Et rom med utsikt av E. M. Forster. Hvem har ikke klart å rote det til med kjærligheten en gang eller to?

Så får vi håpe jeg ikke har vært for personlig her. Jeg kunne selvsagt bare laget en liste over bøkene, men det er jo ikke alle på listen som er så veldig kjente, så da valgte jeg denne løsningen.

Hm... Ikke alle er favorittbøkene mine, men jeg liker dem jo. Betyr det at jeg er en selvdigger? :S Hehe.

Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse
Karin Fossum - De gales hus
Johan Harstad - Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Christopher Moore - En møkkajobb
Kristopher Schau - På vegne av venner (Denne MÅTTE med, selv om det ikke er skjønnlitteratur. Punktum.)

Jeg er ikke så redd for å være personlig lenger. Kanskje skammer jeg meg mindre, og så trøster jeg meg med ordene til Kahil Gibran: "Ut av lidelse kommer de sterkeste. De største personlighetene er fulle av arr."

Jeg har valgt ut fem titler som representerer kapitler i livet mitt. Bøkenes innhold er i denne sammenheng helt underordnet.

• Vredens barn av Sara Lidman
  
• Uro av Finn Skårderud
• Forbannet kvinne av Ragnhild Magerøy
• På spor av ditt skjulte jeg av M. Scott Peck
• Det elskende menneske av Nina Karin Monsen

Dette var et utrolig vanskelig spørsmål! Først og fremst tror jeg at vi mennesker er såpass enkle at våre bokfavoritter er nettopp favoritter fordi vi gjenkjenner noe av oss selv i dem, eller kanskje vi gjenkjenner noe vi skulle ønske vi var… Jeg har nå gått gjennom hele boksamlingen min – puh! – og kom først, etter hard selvjustis, fram til ei liste på 15 bøker. Her inne er jeg vant til å snakke om bøker og å diskutere lesing/litteratur i generelle termer. Når jeg plutselig skal si noe om hvem jeg er som menneske, blir det hele straks mer komplisert. Hvor langt kan jeg gå i et slikt prosjekt, hvor privat kan jeg være? Etter en intens indre drakamp, der jeg har veid for og mot, står jeg igjen med denne listen:

• Joanna Rubin Dranger Frøken Livredd og Kjærligheten. Kjærligheten er alltid vanskelig, selv for en godt voksen kvinne.
  
• Gunn Imsen Elevens verden. Jeg er lærer og jobben er en stor del av livet mitt. Mye av min identitet dreier seg nettopp rundt dette å være “lærer”.
  
• Astrid Lindgren Pippi Langstrømpe. Noen ganger kan jeg være utrolig tøff og munnrapp! Dette er egenskaper som kan være svært sjarmerende når man er barn, men kanskje ikke alltid like velansett, eller sjarmerende!, når man er voksen.
  
• Märta Tikkanen Århundrets Kjærlighetssaga. Noen ganger byr livet på erfaringer man helst ville unngått. Og ja: luktene er noe av det man husker best…
  
• Cervantes Don Quijote. Enkelte ganger blir jeg nesten ør av alt det jeg leser. Til tider leser jeg litt for mye.. Heldigvis har det ikke tippet over i galskap ennå – en gåtur eller et kafèbesøk med venner pleier å kurere det verste av galskapen. Men vindmøller kjemper jeg stadig mot.
  

Håper jeg ikke har vært alt for privat, men dette var det mest ærlige jeg kunne komme opp med i kveld!

Veldig vanskelig, men jeg prøver:

Audun Mortensen - Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det
J. D. Salinger - The Catcher in the Rye
Stephen Chbosky - The Perks of Being a Wallflower
J. K. Rowling - Harry Potter and the Goblet of Fire
Kevin Crossley-Holland - At the Crossing-Places

Da har jeg grubla litt og kommet frem til noe som er en blanding av favoritter og bøker som sier noe om meg som person:)

I full uorden;

Dhammapada oversatt av Kåre A. Lie

Kontakt med verdensrommet - Arkadij og Boris Strugatskij

The Goth Bible - Nancy Kilpatrick

From Atlantis to the Sphinx - Colin Wilson

Jedi vs Sith - The Essential Guide to the Force, Ryder Windham

Oi, her må det nok litt sjelegransking til. Også sier jeg som så mange andre på en annen diskusjon her inne, BARE fem bøke!? Men på det siste spørsmalet ditt så må jeg si at her er det ikke bare favoritten som kan telle, her må alle bøker man har lest eller kan noe om vurderes. For selv bøker du overhode ikke likte pga mange ting kan være et speil av deg som person. Men hvis jeg på stående fot skal velge fem bøker som jeg synes sier noe om meg så må det bli disse, så kan andre se om de finner ut av meg:

1. Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna
2. Dverghesten av Gert Nygårdshaug
3. Niende innsikt av James Redfield
4. Sofies Verden av Jostein Gaarder
5. Hele verden hoppa av Jonathan Brant

Men så klart, jeg er jo så mye mer en bare disse. Og hva jeg legger i at akkurat den og den boka sier om meg kan være noe annet en andre tror. Noen bøker er jo "personlige" og betyr så mye mer eller noe helt annet noe enn hva boka handler om.

Tror jeg har funnet fem bøker som gjenspeiler meg selv, men det alltids rom for vuderinger og andre bøker:

Historikeren: Elizabeth Kostova Den trettende fortellingen: Diana Sellerfield Matilda: Roald Dahl Avalon: Marion Zimmer Bradely På en dag som denne: Peter Stamm

De er valgt utifra likeheter med meg selv og muligens også fordi det er bøker som har truffet meg og som jeg selvfølgelig liker veldig godt. :O)

Tja... at det går an å bli lei av sjokolade for en stund, dersom du spiser bare sjokolade og ikke noe annet til alle måltider og mellommåltider over lengre tid?

Jeg kan med dette avkrefte ryktene om min død ;) Setter pris på at du har merket mitt fravær, jeg har savnet å diskutere med deg og de andre her inne! Noen ganger er det bare sånn at livet kommer litt i veien og da må hobbyen vike for de mer presserende gjøremål.. Med andre ord: jobben.

Det er nettopp dette med diskusjonene og at vi etter hvert føler at vi ”kjenner” dem vi debatterer med, og derfor legger merke til eventuelt fravær, som er så spesielt med bokelskere.no. Nettsiden er nesten som et lite samfunn å regne. Her finner vi mennesker i alle (lesekyndige) aldere, med ulike bakgrunner og ulike meninger. Bakgrunnen vår gjør at vi uttrykker oss på forskjellige måter. Noen ”kjenner” du godt, andre har du til nå ikke hatt kontakt med. Det er kanskje derfor de få beklagelige episodene har oppstått: det er lett å akseptere sterke meninger og uenighet fra bokelskere en kjenner og til nå har hatt et positivt forhold til, mens det er vanskeligere å forstå bokslakt eller argumentasjon fra andre en ikke har ”snakket” med tidligere? Hmmm, dette er i alle fall en teori jeg har ;) Uansett: for meg er det fremdeles svært interessant å diskutere bøker og mer generelle tema med dere andre bokelskere og takk og pris for det ;)

"Til lags åt alle kan ingen gjera" sa en gang Ivar Aasen. Den sitter spikra i hukommelsen. Vi kan ikke det, da mister vi oss selv, som du var inne på, Solveig. Men det vi kan, er å vise respekt for at vi alle er forskjellige.

Veldig enig med deg i at man må finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker. Man må kunne skrive at man ikke liker en bok uten å få hele hylekoret på nakken, men om man skriver saklig og begrunner godt, og holder seg for god til å kritisere de som liker boken, så kan jeg ikke se at det skulle være noe problem. Ingen liker alle bøker.

Du har også rett i at man ikke der og da kan velge hvordan man skal reagere på noe, men om man merker at man kan ha urimelig sterke reaksjoner på at noen ikke liker noe som du liker, så er det noe man kan endre. Det blir vel omtrent det samme en psykolog gjør for å hjelpe noen som lider av en fobi, en fobi er jo en urimelig sterk reaksjon på noe som egentlig er helt ufarlig.

Jeg brukte tenårene på å prøve å få alle til å like meg, snakke alle etter munnen og gjøre som de andre, og jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. I klassen jeg gikk var det ikke akseptert å være jentete, man skulle være guttejente, spille fotball, og kle seg tøft. Jeg var og er litt guttete i tankegangen, så det var problemfritt, man jeg har alltid hatet lagspill og alltid elsket å kle meg feminint. Så jeg levde på en måte to liv, et på skole og et hjemme. Jeg tror ikke jeg orker noe sånt en gang til, derfor krever jeg min rett til å si at jeg ikke liker enkelte bøker, så sant jeg sier det på en fin måte.

Ja, det er nødt til å bli sånn. Uten at jeg kan si det sikkert, så finnes antakeligvis noe av de samme diskusjonene på forum for musikkinteresserte og kunstinteresserte.

Hva er god musikk/dårlig musikk? Danseband og country and western stiller svakt i den diskusjonen. Husker jeg hadde en kjæreste en gang, som var veldig kunnskapsrik og musikkinteressert, og jeg er ikke stolt av å innrømme det, men enkelte CD´er i min musikksamling, ble gjemt bort når han var på besøk. Spilte mye Country i ungdommen, og de ville jeg ikke at han skulle se.

I dag hadde jeg ikke gjort det samme, men jeg var usikker på om han ville dømme meg ut fra musikksmaken min. Tåpelig ja, men allikevel menneskelig. Mange av oss opplever usikkerhet permanent eller i perioder, og da er det ikke alltid like lett å skille egen person i fra det vi eier og liker. Vi blir da sårbare for kritikk.

Det går rett og slett ikke ann å bestemme seg for at du ikke skal reagere med sårhet. Det er ikke en knapp som kan skrus av og på. Der og da kan det virkelig gjøre vondt. Men etter noen dager, kan alt være glemt. De fleste vet at de overreager, så som oftest går det fort over når vi ser det hele i perspektiv.

Men det hadde kanskje gått ann å finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker.

Samfunnet og vi med har blitt så svart-hvite i tanker og kommunikasjon. Det liker jeg svært dårlig, og ønsker å unngå for egen del.

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, Ann Christin. Jeg har både gitt og fått pepper – og jeg har til og med lagt meg langflat (med god grunn!!) en gang jeg gikk lang over streken i mine antagelser angående et innlegg. Sånn er det bare. Tror alle vi som er her inne er temmelig pasjonerte når det gjelder litteratur, enten vi liker dette eller hint. Nettopp fordi det er mange følelser i omløp, kan enkelte debatter avspore. Til tross for at det har vært noen få negative episoder, synes jeg både debattene og avsporingene for det aller meste har vært både interessante og velmente.

Jeg er en krimelsker som på nytt har funnet gleden av å lese det som på mange måter er mer velansett litteratur etter at jeg ”fant” denne nettsiden. Da jeg var yngre leste jeg klassikere fordi det var ”riktig”, nå leser jeg dem fordi jeg ønsker det og fordi de gir meg mye. Sånn har MIN utvikling som leser vært. Synes det er utrolig interessant å lese hva andre mener om bøker, noe som har bidratt til at jeg har funnet fram til nye favorittforfattere, gjenoppdaget tidligere bekjente og prøvd meg på sjangre jeg tidligere ikke har fattet interesse for. Blant annet har jeg ”oppdaget” skuespill og grafiske romaner – herlig! Både positive og negative innlegg leses og de har alle vært med på å forme mine lesevaner det siste året.

Så til selve temaet ”forståsegpåere”. Jeg er nok temmelig bastant når det gjelder karakteristikker av enkelte bøker. Aller helst skriver jeg om bøker jeg liker, rett og slett fordi jeg finner det mest interessant og motiverende. Enkelte ganger er det bare sånn at jeg MÅ dele opplevelsen jeg har hatt med dere andre! Til tross for dette har jeg også skrevet negativt om noen bøker. Den boka jeg har refset mest er nok Alkymisten. Jeg ble bare så utrolig skuffet etter å ha lest den, spesielt siden jeg hadde fått den anbefalt av mange venner jeg setter stor pris på! Likevel: det at jeg skriver negativt om ei bok, betyr slett ikke at jeg ser ned på dem som liker den! Opplevelsen av litteratur er i aller høyeste grad subjektiv. Enkelte liker krim, andre romantiske fortellinger og atter andre klassikere, enkelte liker til og med det meste! Jeg har selv opplevd, ute i ”den virkelige verden”, at folk har rynket på nesa over at jeg liker krim. Om jeg tilføyer at jeg har stor pasjon for Shakespeare, merker jeg at inntrykket av meg endres. Dette er en mekanisme jeg skjønner godt, litteratur er en del av dannelsen vår og vi er opplært til å anta enkelte ting om dem som leser den og den typen litteratur, på samme måte som vi har meninger om mennesker som stemmer på enkelte politiske partier. Det faktum at vi har muligheten til å være anonyme her inne ser jeg på som en fordel. For meg er det like interessant å diskutere med en tenåring som en pensjonist, en kvinne som en mann, en drosjesjåfør som en akademiker. Den eneste fellesnevneren som kreves er jo at vi har lest den samme boka og har meninger om den.

Jeg synes det er synd om det blir slik at vi bare ytrer oss om bøker/tema vi liker her inne. Jo visst er det trivelig om alle er enige, men noe særlig til debatt blir det neppe. Skjønner godt følelsen av å bli skuffet/provosert om noen skriver negativt om ett av mine hjertebarn innen litteraturen… Men: er det ikke bedre å ta til motmæle og argumentere for sitt syn, i stedet for å føle seg rakket ned på? Det er vel BOKA som diskuteres, ikke oss som enkeltpersoner?

Mitt syn er at det er rom for alle bokelskere her, uansett alder, kjønn, utdanning eller smak – eller tid som medlem. Utrolig mange diskusjoner foregår parallelt – her er rett og slett noe for enhver smak. Jeg skriver gjerne innlegg når jeg har en mening om ei bok eller et tema, andre diskusjoner holder jeg meg unna, rett og slett fordi jeg ikke har noe å si… Finner det slett ikke provoserende at noen skriver om tema/sjangre/bøker/forfattere jeg ikke kjenner til, heller synes jeg det er interessant å få et innblikk i en del av litteraturens verden jeg ennå ikke har besøkt. Om noen skriver noe jeg er uenig i, tar jeg gjerne til motmæle. Siden dette er et diskusjonsforum er det vel naturlig at vi gjør nettopp dette – diskutere, altså…

Takk for støtten, Jorunn:) Veldig hyggelig med positive tilbakemeldinger. Jeg var nok litt overtrøtt og passe frustrert da jeg skrev innlegget i natt;)

Jeg er jo veldig glad i dette nettstedet og setter stor pris på mange bokelskere som jeg føler jeg har blitt bedre kjent med. Selv om vi setter pris på hverandre er vi nødvendigvis ikke alltid enige, og det er greit. Her både fleipes det og avspores det over en lav sko, men det er også seriøse diskusjoner som er vikitge og som jeg setter pris på, selv om jeg ikke alltid deltar.

Det er noen her som er veldig gode på bokanmeldelser, blant annet noen jeg setter stor pris på:) Disse bokmeldingene er et rikt tilskudd og hjelper meg og sikkert mange andre med å oppdage bøker en ellers ikke ville fått med seg.

Det er flere gode diskusjoner om litteratur som jeg har lært mye av. Jeg har utvidet det passive ordforrådet mitt betraktelig siden jeg som ny bokelsker fant dette nettstedet. Tidligere ble jeg irritert fordi mange brukte ord jeg ikke forsto, følte meg dum fordi jeg ble utestengt, men etter en bratt læringskurve og mye googling har jeg endret mening. Jeg har fått en del pepper, også mange personangrep, men også mye støtte. Alt i alt synes jeg, som jeg skrev tidligere, at Bokelskerer.no er et godt sted å være. Noen kommer og noen går, men de fleste kommer tilbake, tross varierende kvalitet på diskusjoner.

Folk snakker så ofte om at de samme diskusjonene dukker opp igjen og igjen. Jeg er en smule lei av alle de utalelsene om hvor mye bedre alt var før her på bokelskere. Det virker som om dere er eldgamle og lever i fortiden. Jeg har vært med lenger enn de fleste av dere og sett folk komme og gå. Hva som gjør det vet jeg ikke, men å si at vi skulle hatt menn her fordi da er alt bedre... Blir helt satt ut.. Har sett mange korte og intetsigende innlegg av menn såvel som kvinner. Jeg spør meg hvorfor alle skylder på alle andre? Hvem sin feil er det at noe er endret? Jeg mener en må selv ta ansvar, og starte de gode diskusjonene, ikke leve på det snøeb som falt i fjor. Ansvarsfraskrivelse er feigt;)

Den ene etter den andre belønner hverandre for å være enige eller uenige om å være enige...(eller hva det nå er), er det rart det blir kjedelig og masete. Hvis en tar en titt på denne tråden er det sikker gitt en masse stjerner i støtte. For hva? hvem holder med hvem? Kanskje har stjernene gjort oss sløve og ukritiske. Stjerner rammer evt styrker like mye som et utsagn, har dere tenkt på det?

Har ofte lyst å si rett ut hva jeg mener om mye her, men jeg holder inne fordi mange er så velformulerte at jeg får det mitt i fleisen tilbake (og har fått det mange ganger) - Ja, jeg mener det, og får sikkert en tilbake nå også- "om hvor dumt det er å kritisere dem som er gode" Og dette handler ikke om å være velformulert, men om hvordan bruke den formuleringsevnen. Har aldri opplevd at noen legger seg flate og ber om unnskyldning for noe her inne. Ord rammer, og jeg opplever det stadig vekk.

Siden andre i denne tråden forbeholder seg retten å snakke i generelle termer, prøver jeg også tilnærmet å gjøre det.

Trådstarter har i skrivende stund fått 18 stjerner for sitt innlegg; sier ikke det noe om hva mange mener om dette? Hvorfor blir ikke dette sett på som seriøst? Tilsammen har nok "motparten" fått mange flere stjerner og mange flere støtteinnlegg. Hvorfor er fordelingen slik? Tenk hvis alle dem som ga stjerner til trådstarter hadde skrevet ett støttinnlegg hver? Enda flere stjerner, som en gir hverandre, slik som motparten gjør..

Apropos klagingen- de som synes slike diskusjoner er kjedelige bør kanskje ligge unna og ikke kaste bensin på bålet.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang si at det undrer meg at så mange klager og syter over kvaliteten på diskusjonene når de selv ikke bidrar til nye.