Bokelskere.no

Har plastglas, manglar vin.
Nokon som har det motsette problemet?

"O.K. Someday—we’re gonna get the jack together and we’re gonna have a little house and a couple of acres an’ a cow and some pigs and—"
"An’ live off the fatta the lan’," Lennie shouted. "An’ have rabbits. Go on, George! Tell about what we’re gonna have in the garden and about the rabbits in the cages and about the rain in the winter and the stove, and how thick the cream is on the milk like you can hardly cut it. Tell about that George."
"Why’n’t you do it yourself? You know all of it."
"No…you tell it. It ain’t the same if I tell it. Go on…George. How I get to tend the rabbits."
"Well," said George, "we’ll have a big vegetable patch and a rabbit hutch and chickens. And when it rains in the winter, we’ll just say the hell with goin’ to work, and we’ll build up a fire in the stove and set around it an’ listen to the rain comin’ down on the roof—Nuts!"

If everyone fought for their own convictions there would be no war.

Han kom seg ikke på polet denne uken fordi de gravide sto utenfor og lagde kvalm

Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.

Høyre om, venstre om og helomvending. Militær trappevask, blankpolerte sko, radioskole og fallskjerm, endte med Murmansk-konvoi til Finnmark hvor teknikkens krigsgud herjet i solgudens vinterlange fravær.

Så kom freden. Og så en dag var teorien ferdig. Jeg ville til Amerika og legge den fram.

Mot slutten av diskusjonen klarer Roar og Even å distansere seg noe fra sine roller som oligarker og de blir i stand til å innrømme at de nå, i etterpåklokskapens lys, kan se at dette er et system som muligens fungerer mest tilfredsstillende for dem som er på toppen.

Alt i alt konkluderer vi med at oligarkiet ikke har noen fremtid og at det rett og slett er et drittsystem.

-Du som er slik ein språkekspert, sa eg. - Det er noko eg har lurt på. Det der med krikar og krokar. Eg veit jo kva ein krok er, men kva er ein krik? Munk peikte på ein krik. -Det er ein krik, sa han. - Det burde du ha visst. Eg skjemdest, og skunda meg å kome inn på noko anna.

CELIMENE

Han har et snakketøy som aldri vil ta slutt.

Han sier ingenting – men snakker uavbrutt!

Hans lange talestrøm av ord som ingen tyder,

har ikke ett poeng – men desto flere lyder.

Første akt, femte scene

Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.

Å leve mer enn førti år er uanstendig, gement, umoralsk! Hvem lever lenger enn førti år? - svar ærlig og oppriktig! Jeg skal si dere hvem det er: treskaller og skurker er det.

Jeg knytter meg raskt til dette brødstykket. Vi blir venner. Jeg later som om brødet er et levende vesen, litt som en søt liten hare eller et ekorn, og jeg vugger det fra side til side slik at det ser ut som om det kan gå. Etterpå lar jeg det sitte på skulderen min og se ut gjennom vinduet. Men så, mens det vakre lille vennskapet vårt ennå er i startfasen, kommer en flyvertinne og rydder bort maten, og dermed også vennen. Et øyeblikks uoppmerksomhet fra min side, og så er brødstykket borte. Min aller beste venn. Borte. Det er nesten ikke til å fatte.