Bokelskere.no

Mennesker er enkle;- holder man dem i hånda, blir det med en gang litt mindre vanskelig å være menneske.

Når det gjaldt verdens tilstand, var benektelsen blitt den globale pandemien.

Ekte vennskap, sier hun, er når noen kan verdsette din lykke - til og med glede segover din lykke - når hun ikke er særlig lykkelig selv.

Alle sørges og leges i sin egen takt.

Noen ganger må du bare ta en sjanse, særlig når det er noe som gjør deg lykkelig.

Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.

Gjøre ditt fornødne? Du må drite, mener du, dritt er dritt, og fine ord forandrer ikke den slags.
Men de gjør deg til en annen, sier gutten.

I'm a very ordinary human being; I just happen to like reading books.

It was strange how your brain could know what your heart refused to accept.

alt har sine grenser, også gode egenskaper.

-Ville du hatt livet ditt om igjen Anna?
-Storparten av det ja. Det har vært mange fornøyelser og fine greier. Man barndommen min var for rå. Den var nesten ikke levelig. Den unner jeg selv ikke min verste fiende, om jeg har noen, og det har jeg vel....
-Hadde jeg hatt så godt som folk har det i dag, hadde jeg blitt 200 år, sier hun og blåser seg opp. - I dag er det bare å trykke på knappen, likevel klager de og har nesten ikke tid til å si god dag. Sånn var det ikke før, da vi hadde mye å gjøre og gjorde alt på mest tungvinte måte. Vi hadde da tid. Vi gikk på besøk til hverandre, tok et slag eller lekte med ungan... det har ikke folk i dag.
- I dag ligger kvinnfolkan og røyer og drar seg og studerer skit!! Ikke rart at de har nerver. Vi sto tidlig opp og vi jobba oss i seng... vi hadde ikke tid til å dørke nervan, sier det gamle saftige kvinnfolket.

"Tiden med deg var et langt, krevende svangerskap, og jeg trenger ikke bære på deg mer. Jeg burde være glad. Men det er jeg ikke. Følgene etter denne forlengede graviditeten tærer hardt på meg. Forsakelsene du krevde var uendelige. Du var en voksen mann med alle behov til et ikke fullbårent foster. Jeg visste at jeg på en måte tok over etter moren din. Jeg ville at du skulle behøve meg".

Vonde minner var uhyggelige gjester å sitte til bords med.

Jeg klemmer henne hardt og blir glad av at hun blir så glad for at jeg ble så glad.

Det må innrømmes at begge viste tegn på stor tørst, og det varte ikke lenge før Hedda kjente rusens ånder sveve over sine pudrede lokker. Det var riktig behagelig.

Skulle denne elendigheten vare evindelig? Skulle hun aldri komme ut av den? Hun var da like god som de kvinnene som levde i herlighet og glede! På La Vaybyessard hadde hun sett hertuginner med dårligere figur og simplere manérer; og hun forbannet Guds urettferdighet; hun lente hodet mot veggen og gråt; hun misunte alle dem som levde i sus og dus, på maskeballer, som nøt alle de forbudte gleder som hun ikke kjente, men ikke tvilte på.

Man må flytte på seg, få nye perspektiver. Man blir innskrenket av bare å se det samme hver dag.

[...] Men å finne ut noe, å jobbe med se sjøl, det er det ikke mye actioni. Det kan være en stille, usynlig jobb.

Mens jeg kjenner at søvnen kommer, tenker jeg på hvordan det er å bli glad, skikkelig glad. Det er også noe som prikker gjennom hele kroppen, på noen sekunder!. Jeg har sett på fjeset til andre, at det vises også. Det er ikke bare smilet. Ansiktet blir på en måte renskurt, det lyser av det. Gleden er usynlig og synlig.