Bokelskere.no

Noen....

siger ut av vårt liv,

Noen

kommer inn i vårt liv,

ubedt og setter seg ned

noen

går likegyldige forbi, noen skjenker deg en

rose,

kjøper en ny bil,

noen

står deg meget nær,

noen

har du glemt,

noen, noen

er seg selv,

noen,

har du aldri sett,

noen

spiser asparges,

noen

er barn,

noen

går opp på taket,

sitter ved et bord,

ligger i hengekøye,

går med rød paraply,

noen

ser på deg,

noen

har aldri lagt merke til deg,

noen

vil holde deg i hånden,

noen

døde i natt,

noen

er ikke

noen

er.

Rolf Jacobsen

Forskjellen mellom det geniale og dumheten, er at det geniale har sin begrensning.

Ukjent

Jeg skildrer her et sted, det er sant,
men det kunne komme folk som har vært på samme
sted og anklage meg for at det ikke stemmer.
Men det ville ikke være sant, så jeg sier det straks:
Stedet jeg beskriver, ligger inne i meg.

Erwin Strittmatter

For hysterical maidens I would prescribe marriage, for they are cured by pregnancy.
- Hippocrates

I denne eventyrlige vrien på diktanalyse tar fortellerredaktørens kommentarer fullstendig overhånd. Ved siden av å servere oss en fantastisk historie om en kongelig flukt fra revolusjon i hjemlandet, får leseren en glitrende parodi på litteraturkritikeres hang til å lese inn sine egne meninger og oppfatninger i andres diktverk. Nabokov siterer dessuten friskt sine egne favorittforfattere som Pope og Proust og viser også til sine egne romaner Pnin og Lolita, som har til felles med denne boka at handlingen er lagt til en liten universitetsby i Amerika. (Som bonus får vi vite at det høyeste fjellet i det fiktive kongedømmet Zembla heter Glittertind).

Han hadde lest alle de riktige bøkene,
og forsynt seg med alt det feilaktige ut av hver enkelt av dem.

( C.S.Lewis )

Et egenprodusert dikt om mobbing, det å være greie med hverandre og kunsten å vekte sine ord.

liten fugl synger høyt

En liten fugl han tittet inn
Bygde reir i mitt sinn
Kvitret fritt til dagen rant
Om falske ord han sa var sant

Hver bokstav han sa ble svidd
kravlet rundt som ekle midd
og meningen den henger der
dingler fritt i all slags vær

Selv det minste av små ord
Dynker møkk i upløyd jord
For liten fugl på brukket gren
Kan ikke stå på egne ben

C.C.Laugen
foreløpig ikke utgitt

_

Jeg så på de gråblå skyer

jeg ser på de hvitgrønne digitalsifre,

4:04

dette er altså en ineksistent lokasjon
i hele Tidsrommet ?

_

en tidløshet var det litt underlig

kunne noen ha bortforlagt kloden

eller var det bare Ingen ?

0-0- 0

..men direkte feil, mon - -

De kjenner til det, herr Sigbjørn,

kloden kan nok ha et belastet rykte

i de universale hyperplan -

men har de oss ikke på monitoren ?

noen publisert fiks ..?

sjekk med leverandøren,

hadde de en garantiordning ?

_

( reNovalis )

Folkestyre, et redskap de styrende bruker til å styre over folket

(beskrivelse)

( folkungaætling )

_

Ukens dikt i NY Times

There Was a Great Want of Civility

By Julie Suarez

All night in the trees,
the whispering,
a great disorder, not the way

leaves talk among themselves
during the day, not the rustle
of squirrels and birds among them,

but a tossing, shiftless shadow
weight of darkness,
leaf to leaf.

I dared not close my eyes
for fear it would have
its way with me.

How
could anyone sleep?

Du vesle vakre jente.

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
og den barneglade låtten din, han tagna då det small

Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,
Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru
og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik,
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis,
ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt pris.

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt
Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til
med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser skil,
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

• Marie Lovise Widnes

umanifestskrift

0

0

0

Om livet bare er en drøm ?

_

fyllebøtters nasjonalhymne, untied states of Amnesia

vi gir deg nydelige papirer,
alle kan bli medtatt i astaten vår

så bare møt med gyldig fravær på upasskontoret.

tilværelse kureres med opium

oppfølgelig er jeg ingen,
det er fasit, i selve verket

ungen til ingen,
aner ikke i allefulle tippoldelige ledd

0

0

0

neppe engang - -

så?

_

( Nobodi Nibirubo, oldkeiserlig offpoetisse

postkantor i Løsørekomisesjonen )

Jeg tror det i hele verden ikke finnes noe voldsommere hat enn uvitenhetens hat mot vitenskapen.

Gallileo Gallilei

EVOLUTIONARY HYMN

Lead us, Evolution, lead us
Up the future's endless stair;
Chop us, change us, prod us, weed us.
For stagnation is despair:

Groping, guessing, yet progressing,
Lead us - Nobody knows where.

Wrong or justice, joy or sorrow
In the present, what are they
while there's always jam-tomorrow,
While we tread the onward way?

Never knowing where we're going,
We can never go astray.

To whatever variation
Our posterity may turn
Hairy, squashy, or crustacean,
Bulbous-eyed or square of stern,
Tusked or toothless, mild or ruthless,
Towards that Unknown god we yearn.

Ask not if it's god or devil,
Brethren, lest your words imply
Static norms of good and evil
(As in Plato) throned on high;
Such scholastic, inelastic,
Abstract yardsticks we deny.

Far too long have sages vainly
Glossed great Nature's simple text;
He who runs can read it plainly,
'Goodness = What comes next.'

By evolving, Life is solving
All the questions we perplexed.

Oh then! Value means survival-
Value. If our progeny
Spreads and spawns and licks each rival,
That will prove its deity

(Far from pleasant, by our present
Standards though - it may well be).

_

(by C.S. Lewis)

Som sagt, er mitt liv belagt, med edens gress og kløver ess, som jeg aldri fikk, jeg er fanget i en storm ute av kontroll, det var beskrivelsen av mitt forhold til livet. Noen ganger om høsten ser jeg utover det gule gresset, tenker over hvorfor jeg spilte ut hjerteresset, kommer sjelden fram til noen konklusjon. Tenker svært lite for tiden, har et håp om at jeg skal klare å fikse det siden. Føler at jeg driver som en stor båt med en liten maskinkraft, langt forbi den bredden jeg hadde planer om å ankre opp, kan nesten høre fossefallet i det fjerne, driver videre nedover elven, kjenner på kroppen at min sjel er skjelven. Vinden blåser mot meg, den er kald og skarp som en kniv, nå begynner jeg å miste følelsen av å leve et liv, hva er dette for en følelse?

Når jeg ser tilbake på tidligere tider, er det en eneste ting som skiller seg ut. En håndfull av drømmer, er av mer verdi i livet, enn alt annet du kan klare å oppdrive. En vei går gjennom skogen, den deler verden i to, på høyre side ligger praktfulle trær, en grønn bakke og krystallklare små bekker. Ser du mot venstre vil du kun se ødeleggelse, døende eller døde trær som faller mot bakken, ingen grønn bakke, kun et gjørmete landskap uten liv. Vi starter alle på denne veien, før eller siden vil man enten gå til en av siden, eller falle til en av dem.
I det siste har drømmende mine omhandlet en brennende sol som jeg ikke klarer å unnslippe, den følger etter meg dag og natt, jeg klarer aldri å gjemme meg fra den, det heldigvis bare en drøm, tror jeg. Noen ganger er ikke solen der, verden er helt mørk, likevel kan jeg se klart, det jeg ser er en byggende bølger som kommer fra havet, jeg finner meg selv alltid stående på det høyeste fjellet, når bølgen er på avstand føler jeg meg trygg, frykten og skrekken setter inn ettersom bølgen nærmer seg, jeg innser plutselig at bølgen vokser seg større en fjellet, i løpet av et sekund går det fra en mystisk drøm til et mareritt, det er ingen vei ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av det, jeg er virkelig ikke sikker.

Lurer på om det er alderen, i det siste har jeg merket at jeg har blitt eldre, savnet etter det som var øker med hver dag som går, lurer på om gamlingene hadde vært stolt av hvor jeg står? Jeg måler meg alltid opp mot gamlingene, det er ikke til å unngå, nå er de få. Sitter med en følelse av at verdens storhetstid var før og ikke nå, alle de store mulighetene var der før, nå er det ingen igjen, frykter at jeg aldri vil klare å ta steget opp til de, leve slik jeg at jeg kan si, jeg er en del av denne verden og hvis jeg tapte alt i dag, ville min tid her bare vært fylt med velbehag.

egenprodusert, trenger kritikk!

Mvh Klovnen

Ligger også på nettet: HIS, bind 5 og bind 5K

(Dobbelklikk på ikonene i venstre kolonne for å få opp sakskommentarer i høyre kolonne)

"endatil var jeg meget sint på Gud
for at han ikke engang eksisterte."

( C.S.Lewis, 'Tatt av gleden')

Litt seint no då... Visste ikkje om denne tråden før, desverre... Men men. Betre seint enn aldri!?
"Kva har du på hjartet?"
Vil fjesboka vite
I det burde du nok berre drite.
Men sidan eg no er i gang
her er ein full gjennomgang:

Åtvaring: Denne teksten
handlar om året tjue seksten
om året som er nytt
og nyåret, som er litt oppskrytt

Skynd deg, gjer noko ugreitt
Snart er det nemlig for seint
For i året tjue sytten
Skal du gjere nytten:

Du skal bli sunn
(eller iallfall litt mindre rund)
det kjem til å vare ei stund
heilt til du får vatn i munn.

På jobben skal du prestere
fleire timar levere
Og pengane skal du spare
ikkje kaste bort på forbruksvare

I tjue sytten skal du gå meir på tur
Ja, bli flinkare å bruke naturen der du bur
Ut på tur, aldri sur
Ditt nye motto, eit levesett
Du tenker at dette blir lett

For eit nytt år betyr ny start
Ei ny sjanse
Til å vere litt meir smart
Til å leve i balanse

Eit nytt år er berre ei ny dag
Ein sundag
med sytten bak
Elles er det same sak
som i går
og eg spår:
Det kjem til å gå skeis
ingenting er eigentleg annleis

Så, skynd deg, ta eit trekk
nyt din siste sigarett
før dette året renner vekk.

Takk til året som gjekk
for at det no regner vekk
Heile året i ein bekk
Fjorårets vatn
sildrer gjennom natten
renn inn i tjue sytten
Sei velkommen til den nye pytten.

I det gamle Persia ble unge mennesker oppdradd med tre mål for øye, man skulle lære; å ride, å skyte med bue, å tale sannhet. Vi lærer ingenting, annet enn at det gjelder å sikre oss et bekvemt liv; i seg selv en så eventyrlig løgn at den sikkert er sykdomsskapende.

Jens Bjørneboe