Bokelskere.no

Jeg tror jeg blir ferdig med «Maskiner som tenker» av Inga Strumke denne helgen.
Boka handler om kunstig intelligens.

Starten var tyngst - jeg leste og tenkte så jeg nesten fikk hodepine-der hun forklarer hvordan datamaskiner og kunstig intelligens er bygget opp. Jeg skal ikke påstå at jeg forsto, men jeg føler at jeg i hvertfall har fått et visst overblikk. Usannsynlig interessant. Når det har gått en stund har jeg planlagt å lese en ny bok om samme tema så den nye innsikten kanskje får festet seg litt.

Siden i boka ser hun bla på forskjellige etiske problemstillinger som kunstig intelligens stiller oss ovenfor. Denne delen er minst like interessant, og samtidig lettere å følge med på. Det er problemstillinger her som jeg aldri har tenkt over at eksisterer.

For eksempel: Siden en selvstyrt bil som er styrt av en datamaskin som kan ta superraske avgjørelser, langt raskere enn hva en menneskehjerne kan, må vi har fortalt den hva som er rett avgjørelse å ta i endel utenkelige situasjoner.
Men hva er rett å gjøre i enhver situasjon?

Et barn løper plutselig ut foran bilen. På høyre side er det et stup som vil ta livet av sjåføren. På vestre side er eldresenteret ute på tur langs landeveien . (Kanskje barnet er et barnebarn som ble med på tur?)

Skal du redde barnet framfor sjåføren/bileier/passasjer (teknisk sett er h˚n vel ikke sjåfør siden datamaskinen kjører)
Er et ungt liv mer verdt enn et gammelt liv?
Er et ungt liv mer verdt enn 5 gamle liv?
Bør alderen til sjåføren inn i beregningen for hvem som får leve? Antall passasjerer? Kjønn?

Oi, oi. Nok mat til hjernen i massevis mellom to permer. Innimellom slagene, før hjernen kollapset, har jeg slappet av med spenningsboka «sjakalen».

Fint med å dra på posten å motta bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

God ferie, blir interessant å høre hvilken bok du landet på. Her har det vært flere runder med styrtregn, så nesten alle planter er slått til bakken, jeg håper du er heldigere med været i ferien.
Alltid kjekt å høre om Kirsten sine bokpakker, ser for meg andektige øyeblikk der du åpner og avdekker innholdet :)
Takk Laila for link og omtale av din lesehelgbok, den vil jeg definitivt lese seinere.
Jeg har tatt for meg en klassiker som siden utgivelsen i 1927 er oversatt til norsk tre ganger, denne gangen på nynorsk, og jeg innbiller meg at det vil kle Virginia Woolf godt.
Jeg er veldig spent på egen opplevelse av Til fyret. Skal innrømme at jeg kjenner på både forventning og hjertebank for en så omtalt og hyllet roman.

Jeg ønsker alle en god helg og lesestund, og oppfordrer samtidig flere til å dele av sine bokdykk.
Ciao!

Så deilig med ferie, Readinggirl30! Denne helgen - og kanskje utover i uka også - har jeg planer om å lese Vinden som legger øde, av Selva Almada. Den er blant annet beskrevet som «… en argentinsk roadmovie, en filosofisk, vakker og egenartet roman.» Forfatteren, Selva Almada, ansees som en av de mektigste stemmene i den moderne argentinske og latinamerikanske litteraturen og blant de mest innflytelsesrike feministiske intellektuelle i regionen i dag. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne. Ønsker alle en fin helg - og en fin uke! Kanskje vi høres mer i tråden utover i uka også?

Da har skal jeg ta en ferie uke nå sent i august, mens de fleste har hatt ferie har jeg jobbet hele sommeren. Dermed blir ferie nå og litt senere på året som også blir fint. Jeg er litt ubestemt hva jeg skal begynne å lese, men har mye å velge i, så spent hva jeg ender opp med tilslutt.

Hva leser du denne helgen/uken?

Ønsker alle en god helg og fin neste uke!

I mylderet av symbolpolitikk og utallige tiltak vi som enkeltpersoner bør gjøre for å bedre miljøet, er det lett å føle seg motløs. Er du som meg, og ønsker å bidra med konkrete tiltak uten å bruke for mye tid og energi på oppgaven, er denne boken en flott rettesnor.
Vi kan ikke redde verden alene, men det er en enkel oppgave å foreta virkningsfulle valg i egen hage.
Forfatteren, som er professor ved universitetet i Sussex, gir konkrete råd for valg av planter, tilrettelegging for at ulike insekter skal trives i hagen, enkel kompostering og hvorfor vi ikke bør kjøpe plantejord av torv, for å nevne noe.
Her kan du også lese om monokulturer, pesticider, industrielt landbruk og meitemarkens betydning, og ikke minst konsekvensene av alt dette.
Lite ante jeg at mange av plantene vi kjøper i gartneriene er konstruert for å please øyet, og er helt nytteløse for mine flygende små venner. Med informasjon fra denne boken kan jeg lett ta gode valg også for flora og fauna.
Noen har skapt en forestilling om at en striglet hage, er det pene. Hva med å kvitte oss med noen hektar av grønne ørkener, hvor en smørblomst eller kløver som forsøker å stikke hode opp, får det umiddelbart kappet av. En elektrisk og grådig «geit» som triller over plenen døgnet rundt. Hva med å erstatte noe av det grønne med en blomstereng. Vi er ingenting uten insektene, alle har en funksjon i helheten, ikke bare de «søte» humlene.
Jeg opplever dette som en viktig og opplysende bok, som gir håp, selv om det er mye som er galt med forbrukssamfunnet vi har skapt oss.
Om noen skulle lure, du trenger ikke hage for å ha nytte av innholdet.
Ha en fin dag, vis hensyn og la humla suse 🐝

Ja, her var det mye bra. Blir nok noen som legges til leselista uansett hvordan valget går.

Fantastisk bok! Velskrevet og klar tekst, som virkelig fenger. Fekk den i posten i dag tidleg og har lest nesten utan avbrekk, måtte berre lese litt til … og plutselig hadde eg lest heile gitt.
Hugser eg satt lamslått framfor tv- bileta då dei allierte trakk seg ut, og det gir mykje å tenke på å lese boka. Tilrår den på det varmaste!!

Tøff lesning - om svenskfinske husmenns elendige levekår i Nord-Sverige på 1920-30-tallet. Handlingen er dels basert på faktiske hendelser, om arbeideropprør og en streik der lutfattige husmenn står opp mot jordeierne og all urettferdighet og dårlige behandling de blir utsatt for. Vi følger en familie som blir splittet - og deres etterkommere fram til vår tid. Nerve, spenning, overnaturlige elementer og gode personskildringer, men boka kommer likevel ikke opp mot «Koke bjørn» som var noe helt for seg selv!

Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.

Det har vært få bøker å like i det siste. Det går lenger og lenger tid mellom godbitene, men heldigvis var ikke denne så verst.

Nok en gravid karakter
Elsie er gravid og mistet sin mann for ikke lenge siden. Han døde få uker etter at de giftet seg, og hun drar nå for å bo hjemme hos ham og tjenestefolket. Tjenestefolket virker noe avmålt og anspent til henne, i hvert fall de fleste. Til tross for at hun har mistet sin mann, prøver hun å gjøre sitt beste i en ny situasjon. Hun må venne seg til å leve uten Rupert.

Om natten hører Elsie en merkelig lyd som hun ikke kan plassere, og de finner noe som heter companions. Trefigurer eller noe som ser realistiske ut, (usikker på det norske og riktige kunstuttrykket). Den ene av dem ser nesten helt lik ut som Elsie, og det er nesten som om de flytter på seg av seg selv, og hun kan sverge på at hun har sett ansiktet til den ene røre seg.

Etter å ha vært der i en lang periode, skjer det merkelige ting, som plutselige dødsfall. Er det disse figurene som er årsaken, eller er det noe ondt som styrer disse figurene som får ting til å skje? Er det trygt for Elsie å være der?

Fin blanding av gotisk horror og historisk fiksjon
Dette er en blanding av gotisk horror og historisk fiksjon. Det er litt hopping mellom tidslinjer, en om Elsies tidslinje og andre tidslinjer om hvordan figurene havnet der, og hvorfor. Hvem som hadde dem før dem. Det var mange av karakterene jeg ikke likte, som blant annet Elsie som kunne virke noe nedlatende mot andre, så av den grunn var det noe vanskelig å like henne og gi henne sympati, til tross for at hun har det vanskelig.

Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og få frem dyster stemning både gjennom dynamikken mellom karakterene, været og isolasjonsfølelse. De bor ikke akkurat nærmest landsbyen. Selv om jeg likte stemningen og Purcells fortellerstemme, følte jeg likevel at noe manglet. Jeg har ikke noe i mot rolige bøker, men denne var kanskje litt vel rolig, og håpet hele tiden på at noe mer skremmende skulle skje, som aldri skjedde. Samtidig likte jeg boka, og selv om noe manglet, kjedet jeg meg ikke. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest i det siste. Personlig likte jeg The Shape of Darkness av Purcell hakket bedre. Handlingen i den boka var en smule mer fengende og mørkere enn det The Silent Companions klarte å være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Huset under klippen er en roman om vennskap og matlaging, om stormer og hemmeligheter, og om gleden ved å starte med blanke ark.

En bortgjemt, idyllisk landsby. En bitte liten lunsjklubb. Det perfekte stedet å starte på nytt?
Etter at Annas årelange av-og-på-forhold til en kjent stjernekokk i London tar slutt, flytter hun til en liten fiskerlandsby i Skottland for å få en ny start. Men når hun kommer fram, ser hun fort at hennes nye "hjem" ikke er stort mer enn en hytte under en klippe i havgapet. Hele landsbyen er i konstant fare for storm og jordskred. Har hun begått en fryktelig tabbe?

Jeg visste ikke at den var filmatisert, jeg ser dokumentaren som er basert på boka med autentiske opptak fra avhør og med etterlatte. Her er et lite klipp: https://www.youtube.com/watch?v=v__P7NJzXCk

En underholdende og lettfattelig gjennomgang av norsk litteraturhistorie. Her går vi raskt gjennom hulemalerier, helleristninger, runer og skriftruller og boktrykkerkunsten og videre gjennom alskens fortellerkunster som folkeviser, folkeeventyr, sagn, teater, dikt, noveller og romaner. De viktigste forfatterne blir snakket om, som Petter Dass, Ludvig Holberg, de fire store (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland), Amalie Skram, Camilla Collett, Knut Hamsun, Johan Sebastian Welhaven, Ivar Aasen, Jon Fosse, Dag Solstad, André Bjerke osv..

Jeg lyttet til lydboken, og den var innlest av forfatteren selv. Det likte jeg. Knut Nærum har meget god diksjon og humoristisk brodd i tonefallet sitt. Det er en fordel når han får meg til å le (og det gjorde jeg ofte), men det er en ulempe når jeg vil ta til meg seriøs kunnskap. Det var jo av og til litt vanskelig å skille mellom vitser og fakta, for tonefallet hans avslører egentlig ikke forskjellen der det trengs, så her man må man være på vakt. Dessuten tror jeg noen av vitsene blir mer morsomme når man faktisk har bedre kjennskap til både den historiske konteksten så vel som den biografiske eller verkspesifikke. Hvis boken er rettet mot nybegynnere, kunne han ha spart seg for disse. Hvis boken er rettet mot de som kan mye fra før av, da er det nok kjempebra, men hvorfor vil man da lese denne boken?

Siden Nærum bare går fort og gæli gjennom alle forfattere og deres verk, blir det strengt talt ikke en ordentlig gjennomgang, men mer en humoristisk oppramsing av det viktigste som er verdt å merke seg i norsk litteraturhistorie. Hvis man aldri har studert norsk litteratur før, kan dette være et flott sted å starte, altså. Da kan man bare undersøke grundigere de forfatterne man blir mest nysgjerrige på i etterkant. Det er synd at man faktisk må det, men flott at man blir introdusert for dem.

Tenkte egentlig å gi Nærum terningkast tre for dette her, men han får en ekstra prikk på terningen siden han var så flink til å lese.

Ja da, jeg har sterke meninger og står på mitt. Sånn er det med den saken.

Veldig lærerik bok. Her skriver forfatteren om utviklingen i sitt eget svangerskap samtidig som jeg får høre om utallige reproduksjoner i dyreriket.
Jeg leser ivrig om hyenene som føder gjennom en penislignende kanal, at blekkspruten ofrer livet for sine avkom, at en Komodovaran ikke behøver spermier fra en han for å legge befruktede egg, at få pattedyr menstruerer og at den lengste graviditeten varer i 3 1/2 år og gjennomføres av en dypvannshai og mye, mye mer…
Jeg visste at dyrelivet på kloden vår er utrolig, men denne boken får det til å framstå som magi.
Det som trekker ned er forfatterens personlige beretninger om egne erfaringer gjennom 40 uker.

Ja det var den. Skal se dokumentaren på Netflix nå, du finner den som The innocent man. Håper den er like god som boka.

I En uskyldig mann tar John Grisham et skritt bort fra sine fiktive rettssalsdramaer og dykker inn i en virkelighetsbasert beretning om et urovekkende justismord. Boken forteller den gripende historien om Ron Williamson, en talentfull baseballspiller hvis liv tar en tragisk vending når han feilaktig blir dømt for voldtekt og drap.
Grisham vever en kraftfull og rystende fortelling som ikke bare skildrer de tragiske hendelsene rundt Williamsons feilaktige domfellelse, men som også gir et skarpt kritisk blikk på det amerikanske rettssystemet.
Boken er en god blanding av dokumentarisk nøyaktighet og litterær intensitet. Grisham formidler kompleksiteten i saken med stor innsikt og empati. En bok man blir både sint og oppgitt over. Dette er en bok som både vil engasjere og provosere, og som gir et viktig bidrag til debatten om dødsstraff, rettssikkerhet og justismord, og en hyllest til dem som kjemper mot urettferdighet.

For centuries, Hampton Court has been a place of power, scandal and intrigue: a stage for events that shaped the nation. The Palace raises the curtain on 500 years of British history with royals, politicians, criminals, and geniuses all playing their parts.

Hampton Court has been an arc of monarchy, revolution, religious fundamentalism, sexual scandals, and military coups. In this rich and vivid history, Gareth Russell moves through the rooms and the decades, each time focusing on a different person who called Hampton Court their home.

Beginning with the Tudors, Russell takes the reader from the kitchens of Henry VII and the dreams of Anne Boleyn to Elizabeth I’s brush with death and the staging of Shakespeare’s plays. To the commissioning of the King James Bible, the republican victories of Oliver Cromwell, the many mistresses of Charles II and their laxative-laced attempts to embarrass one another. The gossip and feuds of Georgian aristocrats lead into the era of the Windsors when Hampton Court becomes the place to host Elizabeth II’s coronation ball and hide the last Tsar’s sister.

Fascinating and engaging, The Palace is as atmospheric as it is gossipy and through the many sovereigns and servants that lived and worked in its halls reveals the personal tragedy and political importance of this extraordinary place.

«LIKET BLE FUNNET på en av årets korteste dager, de ikke-eksisterende, da solen har sviktet menneskene ved den nordlige polarsirkelen og knapt nok sender ut en antydning til lys. Det lå i et fundament til broen som fører over Piteälven opp mot Robotbasen, nakent og hodeløst.»

Det er lenge siden jeg har lest en bok av den svenske forfatteren Liza Marklund, og den eneste jeg har lest er en plass i solen utgitt i 2008. Jeg husker den som en god bok.

Boken jeg nå har lest, er Polarsirkelen, en bok i en serie på tre. Den ble utgitt i 2021 og på norsk samme år. Jeg likte boken. Den holder et godt driv uten å være hesblesende. Forlaget omtaler den slik:

«Fem tenåringsjenter i småbyen Stenträsk i Norrbotten møtes en gang i måneden for å diskutere litteratur. En av dem forsvinner sporløst sommeren 1980. Førti år senere blir hun funnet drept. Julen 2020 blir de fire kvinnene i boksirkelen, som de kalte Polarsirkelen, gjenforent for første gang etter venninnens forsvinning. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt.»

Jentene er jevngamle og har drevet lesesirkelen siden de begynte i syvende klasse.

«Carina var den klart mest leselystne. Hun slukte bøker som andre spiste soll. Birgitta, hvis mor var lege i Piteå og faren sjef på Robotbasen, var den mest ambisiøse.
Susanne var med fordi Birgitta og Carina var med.
Agneta gikk med en forfatterdrøm i seg, noe som gjorde litteraturkunnskap til et logisk og begripelig valg.
Når det gjaldt Sofia, var målsettingen mer uklar. Hvorfor hun valgte litteratur i stedet for tegning, form og farge, ble de andre aldri helt kloke på. Den gjengse oppfatningen, som egentlig aldri ble uttalt, var at foreldrene hadde bestemt det for henne. Faren var som sagt kommunalråd i Stenträsk og dessuten vara i Socialdemokraternas mektigste indre krets — arbeidsutvalget.
Det var med andre ord fint å være med i lesesirkelen Polarsirkelen. Men da dette gikk opp for skolens øvrige elever, og de dessuten innså at de kunne få bedre karakterer ved å være med, sa sirkelmedlemmene klart ifra. Hvis andre ville studere litteraturkunnskap, fikk de starte en egen lesesirkel, ikke snylte på deres.
Slik begynte det, og slik fortsatte det.»

Jentene er i oppbruddsstemning, som unge mennesker er når det nærmer seg slutten av videregående skole.

«Med tiden skulle imidlertid glansen og glorien rundt lesesirkelens medlemmer bli mattere og fordampe. Ingen andre elever gjorde lenger krav på å få være med. Lærerne deres var nye, og de gamle hadde fått andre elever å la seg forundres av. Forskjellen jentene imellom ble tydeligere. Det kittet som barndom og isolat hadde føyd sammen, begynte å smuldre opp.
Da det nye tiåret, 1980-tallet, satte i gang, spikret de litteraturlisten for resten av året, akkurat som de hadde gjort tidligere år. To av medlemmene, Carina og Agneta, skulle imidlertid avslutte skolegangen til sommeren og eventuelt også flytte fra Stenträsk, noe som gjorde lesesirkelens fremtid uviss.
Der befant man seg nå, i en tid som uunngåelig innebar forandring.»

Neste bok i serien er Kallmyren. Håper jeg liker den like godt som Polarsirkelen.

Dette var en fantastisk bok med voksne dialoger som handler om halvt havarerte ekteskap og nye erobringer. Anbefales på det varmeste. Derfor terningkast 6.