Sterkt om timene og dagene før en henrettelse.
Hvilke forestillinger kan man gjøre seg om mennesker som vet at dødsstraffen venter dem om kort tid? Dødsangsten virker uunngåelig, men Andrejev vil vise oss i denne korte romanen at hver enkelt møter den forskjellig. Én ung kvinne opptrer med stille resignasjon. En av mennene derimot reagerer voldsomt på grensen av det psykotiske. Fem av de sju er dømt for terrorisme, for å ha planlagt et attentat mot en av tsarens ministre. Vi får ikke vite hva som har motivert dem, men Andrejev lar oss klokelig dele engstelsen som også rammer ministeren.
Denne russiske bestselgeren fra 1908 har et intenst, psykologisk driv som fenger også i dag. Omtalen bygger på den norske oversettelsen utgitt av Dreyers forlag 1965. Solum har utgitt en ny utgave med samme oversetter i 2001.
Jeg leser Drillo-biografien "Mine kamper" nå, og tok meg sjøl i å tenke at det er lenge siden jeg har lest så sakte. Jeg har litt lett for å skulle bli fort ferdig med bøker så jeg kan registrere dem her og starte på en ny, og så glemmer jeg leseopplevelsen litt.
Men her stopper jeg opp, tenker litt over det jeg har lest, leser noen setninger om igjen (kanskje spesielt avsnitt der forfatter legger ut litt om tabellsituasjoner, poeng osv.). Tenkte på det nå underveis at det var interessant å lese en bok på den måten også.
Fru Muus' klage er den første boken jeg har lest av Bodil Stenseth (f. 1955, historiker og forfatter), og det blir ikke den siste. Denne boken er god! Den forteller om norske utvandrere til Amerika rundt midten av 1800-tallet og utover. Hun beskriver samfunnsliv og politikk i Norge som var en pådriver for utvandringen, og om hvordan nordmenn fant hverandre i Midtvesten og bygde opp norske kolonier. Muligheten for frikirker fantes ikke i Norge, men i Amerika var det trosfrihet, demokratiske rettigheter også for småfolk, og spirende feminisme.
Hit reiste tusenvis av nordmenn for å starte et nytt liv, og et naturlig samlingspunkt var kirkene. Prestene kom fra Norge, og i 1853 ble kirkene samlet i en synode. Synoden ble raskt det største norsk-amerikanske kirkesamfunnet og en betydelig maktfaktor. Luther College og St. Olaf College ble bygget etter engasjement fra synoden.
En av de sterkeste drivkreftene bak St. Olaf College var Herr Muus. Ekteskapsskandalen mellom Herr og Fru Muus er litt av en historie. Bodil Stenseth bygger boken på tilgjengelige kilder som aviser, rettsdokumenter, brev, møtereferater m.m., og dette er en historie som rystet det norske Amerika og Norge den gangen, men som også nå gjør inntrykk. Bodil Stenseth viser hvordan ulike politiske og kristne kretser støttet Herr Muus eller Fru Muus. Kampen (da som nå) delte seg mellom konservative og liberale. Nå gleder jeg meg til flere bøker av Bodil Stenseth.
Denne boka av Roy Jacobsen fra 1995 ble et interessant gjensyn! Jeg fikk ikke lest boka da den kom, men husker godt statsminister Bratteli fra min oppvekst.
Gjennom boka gir Jacobsen et personlig portrett av en spesiell mann som levde et spesielt liv!
Hans bakgrunn fra en fattig gård på Nøtterøy, erfaring fra hvalfangst og flere år i tyske utryddelsesleirer forklarer hva som drev Bratteli i hans politiske virke.
Jeg fikk vite mye som jeg ikke fikk med meg da Bratteli var Politiker, og som gjør at jeg respekterer han enda mer!
Boka anbefales for alle politisk interesserte!
Forfatteren nærmest flyktet fra Frankrike etter frigjøringen 1945 og bosatte seg i Nord-Amerika fram til 1955. Resultatet ble en rekke bøker med handlingen lagt til USA både med og uten kriminalinspektør Maigret. I denne boka med den norske tittelen Maigret i Arizona, inntar han rollen som høyst deltakende observatør ved et likskue i Tucson som skal avgjøre om et kvinnelig dødsfall skyldes en ulykke eller et drap.
Som i Maigret i New York spiller Simenon på humoristisk vis på kulturelle forskjeller mellom amerikanere og europeere. Mye har endret seg på begge sider av Atlanterhavet siden 1949, men mange av observasjonene har fortsatt gyldighet.
Min utgave ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970, oversatt av Ann Falkenberg 1960.
Det var litt tungt å komme seg gjennom partiene om Sachsenhausen, men når det var gjort har jeg bare en ting å si: Ei bok verdt å lese for alle som føler, eller har følt seg, annerledes.
Edvard Hoem er fantastisk å høyre på.
Fredag leste jeg ferdig Vinden som legger øde, av Selva Almada. En kort, lettlest bok som ikke nådde helt opp for min del. Jeg har nå startet på Skygger, av Sara Strømberg. Krimdebut fra Sverige, utgitt i Norge i fjor. Hun vant Årets debut i Sverige for denne boka, og oppfølgeren vant Årets krim. Så her er det høye forventninger :) Jeg har lest ca 50 sider, og så langt, så bra. Fortsatt god helg, alle!
De stjernekyndige.
Hørtes ut som mange interresante bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
En god bok, godt fortalt med en protesterende mormor. Glad jeg leste den, selv om den nesten ble hoppet over pga omslaget. Heldigvis tok jeg meg tid til å lese litt her og der i den likevel. Angrer ikke.
Nå ble jeg akkurat ferdig med "Oppmålingen av verden" forfattet av Daniel Kehlmann, en av mange favoritter. Det er hans første bok, den er virkelig god, interessant og morsom. Hvordan er det egentlig å være en av verdens fremste forskere? Kehlmann ser for seg oppdageren Humboldt og matematikeren Gauss sitt liv og deres møte sent i livet. Det er ikke så lenge siden jeg leste en liknende bok av Vetle Lid Larssen, som også var god. I begge disse bøkene handlet mye om å forflytte seg i verden, det var andre tider den gang. Det er ikke snakk om å lene seg tilbake og nyte sitt otium heller, nei, jobbe videre er greia.
Jeg har så mange bibliotekbøker liggende og vet ikke hvor jeg skal ta fatt hen, men "Verden 1" av Simon Sebag Montefiore, eller ""Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" av Hilde Henriksen Waage er fremst i køen når jeg av og til leser etter frokost. Det er ikke snakk om å klare lånefristene på biblioteket her, ikke på begge to ihvertfall. Om kvelden før jeg sovner leser jeg John Ajvide Lindqvist sin siste bok "Skriften i vannet" som er første bok i en krimserie. Han er også blant favorittene mine. Ønsker alle en god lesehelg.
En roman om nye sjanser og blomstrende samfunn fra forfatteren av The Lighthouse Bookshop.
Den spirende landskapsarkitekten Luisa MacGregor sitter fast i et spor - hun hater sjefen sin, hun bor sammen med søsteren sin, og hun sørger fortsatt over tapet av mannen sin for mange år siden. Så når hun får muligheten til å ta på seg å utvikle et jordstykke i en ganske bortglemt og fattigslig landsby, ser hun sjansen til å bygge en hage som kan få området til å blomstre.
Da hun ankommer den nedslitte kystbyen Collaton på nordvestkysten av Cumbria, innser hun at dette kan bli en utfordring. Men sammen med Cas, en lokal idrettslærer, og Harper, en tenåring hvis liv har tatt feil vending, er hun fast bestemt på å få hagen i gang.
Så når samfunnet kommer sammen og hagen etter hvert begynner å ta form, føler hun at lykken kan ha snudd. Kan hun dyrke gode ting på denne steinete bakken? Og kan kjærligheten blomstre underveis...?
Så fint å bli minnet på Gunnar Larsen! Jeg oppdager at jeg ikke har lagt inn de bøkene av ham som jeg har lest, hverken "I sommer", "Weekend i evigheten" eller "Bull". Det er noe veldig fascinerende ved tidsbildet og Oslo-beskrivelsene hans. "Bull" forteller om de to som hadde passet så godt sammen, men aldri møttes, - bare fikk et glimt av hverandre i skiløypa helt til slutt.
Fikk ikke skrevet et innlegg i går, men starter likevel med gårsdagens dato. Jeg begynte i går å lese As long as the lemon trees grow av Zoulfa Katouch som er nokså interresant enn så lenge og er spent på hvordan resten blir. Handlingen spiller i Syria og tar opp litt av hvert.
Hva leser du denne helgen?
Ønske alle en fin lesehelg!
Takk for godt tips! Jeg har satt den på leselisten.
Jeg vil også anbefale Hoems bok "Kristusfigurasjonar" som er den skjønnlitterærere forfatterens møte med Jesus..
"Det skjedde i de dager" og "Morgengry i Jerusalem" - begge utgitt av Genesis forlag er bøker der norske forfatter møter bibelske tekster.
Siden det har vært debatt i den kristne dagsavisen "Dagen" rundt dette med musikk, så tenkte jeg det var aktuelt å ta fatt på en bok som tar for seg noe av debatten. Den har eksistert siden en stund etter krikens grunnleggelse. Skal vi holde oss til gamle salmer eller kan Gud bruke en hvilken som helst form for musikk? Steve Miller står for det sistnevnte og forsvarer sitt syn på en solid historisk, vitenskapelig, og ikke minst bibelsk måte. En ypperlig bok for alle som kjemper med dette spørsmålet, som egentlig burde vært klart sett ut fra et bibelsk lys, men der tradisjoner kommer inn og ødelegger mye av det Gud kunne ha utrettet hvis man fikk øynene opp for hva Paulus bl.a. mente når han ville være jøde for jødene og greker for grekerne. Selvom jeg for et par tiår siden leste et par enda eldre bøker rundt dette, så gav det mersmak å ta fatt i en litt nyere bok som også tar opp dette emnet.
Boken er selvfølgelig noe nyansert, og forfatteren påpeker at vi bør være på vakt og ikke sluke all musikk som bærer kristennavnet og at det er lurt å gå litt bak i sømmene til artistens motiver for å drive med musikk, selvom det ikke alltid er like lett å se. Men Miller får frem hvordan flere kristne artister brenner med å få ut evangeliet, og i disse tilfellene er musikken et flott verktøy til å nå de unge.
Kan det være denne: Grill en kristen