Bokelskere.no

Burde vært pensum

Det er skrevet mye om både klima- og naturkrisen, og jeg har inntrykk av at hovedfokuset de senere årene har vært omkring klima, selv om disse to henger sammen og må løses i sammenheng. Problemet er at mange av tiltakene mot klimaendringer ikke nødvendigvis bidrar positivt for miljøet.

Marit Beate Kasins bok er viktig og bidrar med god kunnskap om det store naturtapet som skjer, bit for bit. Og dette skjer til tross for at politiske mål skulle tilsi noe annet. Sitat fra boka:

I snitt mister vi en kvadratkilometer med villmark i uka. Det tilsvarer 140 fotballbaner av vår villeste natur. Nå er det kun 11 prosent natur igjen som passer til definisjonen av villmark. Tallet er under 5 prosent for Sør-Norge.

Kasin beskriver bl.a. hvordan den eksplosive hytteutbyggingen får konsekvenser, om villreinen som mister villmarka, ulveforvaltningen som gir stor innavl, arealkonflikter ved vindkraftutbygging, en skogforvaltning uten objektiv kontroll og et naturrestaureringsarbeid uten helhetlig plan slik at ulike tiltak av og til motvirker hverandre.

Boka kunne fort blitt en tørr oppramsing av fakta, men hun presenterer stoffet lettlest og engasjerende i en ramme med historier hvor hun selv er deltaker, og uten vanskelige faguttrykk. For den som vil gå dypere inn i stoffet, er det mange henvisninger og fotnoter.

Jeg slutter meg til en av kommentarene bak på boka om at dette burde vært pensum!

Kan en tilbakevending til fortiden være starten på noe nytt?

Bette og Nina Crowdie har aldri vært nære – aldersforskjellen på ti år hjelper ikke, og Bette har sjelden vært hjemme siden hun dro på universitetet som attenåring.

Når faren deres går bort og uventet deler familiegården mellom seg, blir Nina rasende og redd. Hun har jobbet på gården de siste fem årene. Det er det eneste hjemmet hennes unge sønn, Barnaby, noen gang har hatt, og hun er overbevist om at Bette vil selge ved første sjanse hun får. Når de oppdager den enorme gjelden faren deres har skjult, går Bette motvillig med på å hjelpe søsteren sin. Men det betyr at de må finne en måte å jobbe sammen på, og Bette må innse den virkelige grunnen til at hun dro for alle disse årene siden.

Kan en for lengst glemt dagbok og oppdagelsen av en hemmelig frukthage på eiendommen deres bidra til å redde gården – og søstrenes forhold?

Velskrevet og veldig lærerik bok om rasisme i USA og hvordan så mange kan stemme på en kandidat som tydelig er både rasist og antidemokratisk.

Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.

Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.

Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?

Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.

Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse

En bok om stalking, - en varsom skrekkhistorie i følge forlaget. Tema som kjærlighet, trygghet, tilhørighet, ensomhet, lengsel, behovet for nærhet og bli sett og forstått, brutte forventninger. Boka kan jeg gjerne lese igjen, her står mye mellom linjene…

Hovedpersonen Stella i brev til venninnen: «Husker du hvor forhåpningsfulle vi var for ti år siden? Nesten fandenivoldske. Og så dreide det seg ikke om noe som helst. Det vi ville, er det vi har nå - mann, barn, tak over hodet, et avsluttet liv.»

Stella om lesing: «Midt på dagen, mellom alt som skal ordnes, fås unna, legges bak seg, tar hun en bok og leser en side, to sider, det er nesten som å puste, hun ville knapt nok være i stand til å si hva hun nettopp har lest, det er også noe annet det dreier seg om. Om motstand. Eller om å ta til motmæle. Kanskje dreier det seg om å forsvinne. Det kan hende.»

Proust — ettertanker etter felleslesningen.

Vi i Lesesirkelen av 2024 har med Swanns kjærleik gjort oss ferdige med Marcel Proust for denne gang. For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.

Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.

• A guide to Proust av Terence Kilmartin, London 1983. Smart, liten håndbok om karakterene, historiske personer, stedene og temaene i På sporet.
• Att läsa Proust av Olof Lagerkrantz, Borås 1982. Lettlest og underholdende om sentrale temaer hos Proust. Han påpeker at Swanns estetiske engasjement framheves sterkt, mens Odettes interesse for mote og elegante klær blir underkommunisert. I dag vet vi jo at klær og drakter inngår som en selvfølge i Nasjonalmuseets samlinger.
• Begærets by av Bjørn Bredal, København 1998. Byen er Venezia, som spiller en stor rolle som det ideelle reisemålet i På sporet.
• Le Paris literaire et intime de Marcel Proust av Henry Raczymow, Paris 1997. Bildebok om gater, parker, interiører, personligheter m.m. i tidsrommet 1870-1914.
• Om Proust av Samuel Becket, Oslo 1988. Hvordan skiller Prousts litterære prosjekt seg fra realismens krav?
• Marcel Proust av Henrik Langeland, Oslo 2001. Norsk innføring i Prousts livsverk.
• På sporet av Marcel Proust av Ragnhild Reinton, Oslo 1993. En akademisk litterær analyse.
• Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen. Oslo 2013. Lett tilgjengelig bok om Prousts bruk av bilder (metaforer).
• How Proust can change your life av Alain de Botton, London 1997. Et vittig, egentlig umulig, men likevel informativt alternativ til litterære analyser.
• In Search of Lost Time: Swann’s Way, a Graphic Novel, tegnet av Stéphane Heuet, New York 2015. Hele første del med «Swanns kjærleik» som tegneserie på 225 sider. Nydelig hefte i duse farger.

Oppdatert 27.9.24. Takk for innspill fra Kirsten Lund.

Jeg liker Agnes Lovise Matres bøker veldig godt og denne skuffer ikke!

En ung gutt blir funnet drept i stedets badeanlegg og en 15 år gammel jente forsvinner samtidig i et forrykende uvær med enorme snømengder. Snørasene står i kø og både veier og tuneller stenges, noe som ikke gjør etterforskningen noe lettere.

«Jeg er sikker på at mange av oss har fått nok nå, på så mange plan. Fått nok av en gjennomteknologisk hverdag. Nok apper, nok digitale påfunn vi ikke opplever at vi trenger. Det blir alltid risikabelt i et samfunn når for mange mennesker føler seg fremmedgjort. Jeg tror vi er der nå. Ved det punktet hvor det koker over. Det Trumps fremgang var et symbol på, angår oss. Trumps er det lett for mange av oss å avfeie, men jeg tror vi må være klar over at han er den banale og vulgære utgaven av en livsfølelse mange har. Og det er kanskje en litt ugrei erkjennelse. Tollak hører hjemme i dette bildet. Han kan sitte og høre på radioen at en eller annen forbanna idiot fra staten snakker om at nå skal de gamle profitere på den nye digitale hverdagen, på ny sensorteknologi og at alle byer i Norge skal bli smarte. Tollak blir så galen av å høre på dette at han trekker ut støpselet og hiver radioen bak i pickupen. Når han så får høre en fyr på TV som snakker om «kjenslene sine», så gjør han det samme med Tv-apparatet, kaster det på samme lasset. Han kjører ned til byggevareutsalget og slenger driten fra seg der. Så kan du si: «Tollak, for en idiot!» Men du kan òg kjenne at dette har mange av oss lyst å gjøre. Jeg merket da jeg skrev, at dette nok er fiksjon og litteratur, men det er også sant. Svært mange av oss har fått samtiden i halsen. Vi får ikke puste. Vi lever i et uforskammet samfunn. Hensynsløst, ikke sant, og hvor rart er det? Teknologi er ikke en omsorgshandling, uansett hva de som selger deg teknologiske løsninger, ønsker å hevde. Jeg følte at Tollak ga et svar på den livsfornærmelsen vi opplever akkurat nå, ganske mange av oss. Jeg tror jeg fant et språk for det og en karakter for det.”

Sitatet over er fra Alf van der Hagens samtale med forfatter Tore Renberg publisert i boken Litterære løft utgitt i 2024. Intervjuet er fra 2021, og et av temaene under samtalen er Renbergs bok Tollak til Ingeborg. Alf van der Hagen viser til at Tollak til Ingeborg ble en bestselger og solgte i titusenvis av eksemplarer. Renberg får da spørsmålet om hva han tror det er som boken har truffet i folket. Om det er et slags norsk Trump-segment.

Samtalene i Litterære løft er tidligere publisert i tidskriftene Plot og Samtiden i perioden 2021 – 2024 og er bearbeidet for utgivelsen. I tillegg til Tore Renberg er det intervju med Per Petterson, Linn Ullmann, Jon Fosse, Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Lena Lindgren, Camara Lundestad Joof, Thorvald Steen og Maria Navarro Skaranger.

En handlingsmettet historie som gir mange timer med god underholdning. Her er nok av drama og kjærlighet, i typisk Lucinda Riley stil.

Filmen var meget interresant fordi den hadde ulike perspektiver på historien til Quisling, at alt gjerne ikke er så svart på hvitt som kanskje det kan se ut som. Quisling var på mange måter en kompleks person også og jeg synes filmen lot det være litt opp til seer om hva vi egentlig skal synes om Quisling. Om man synes synd på han eller om han bare var fæl dette var litt opp til seer, fikk jeg inntrykket av. Samtidig var fint å se kontrasten mellom presten som var sjelssørger og selveste Quisling. Jeg synes skuespillerene gjorde en god jobb og har fått frem en kompleks historie.

Håper du har en fin søndag!

Godt skrevet om bakgrunnen for hvorfor Henry Rinnan ble som han ble

Gøy å være i bokhandel, det er vel ofte lett og ta med seg noen bøker når med er i bokhandel. Fint med å lese noe lett også. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!

Kritikerrost og faglig grundig bok om en spesiell viking fra 850-tallet. Norge, Bjarmeland, Irland og Island er arenaene denne historien fra virkeligheten utspiller seg.

Og joda, dette er bra saker selv om jeg personlig datt litt av i den… -side opp og side ned… -nøye beskrivelsen av enkeltindivider, slekt og slektskaps-allianser som forfatteren ruller opp.

Men bevares, Den svarte vikingen er interessant og meget kunnskapsrikt om en fjern og lite kjent epoke i vår historie. Bergsveinn Birgisson har utført et storslått og imponerende verk!

Amor Towles har jeg ikke lest noe av, må sjekke bøkene hans :) Etter å ha blitt ferdig med Afrodites basseng, så er det "bare" 1984 jeg leser akkurat nå - eller hører på lydbok på Nrk, rettere sagt. Innimellom lesing av bøker, så liker jeg godt å lese om bøker. Det driver jeg med nå: finner ut hvilke bøker jeg har igjen å finne/lese i forbindelse med årets leseutfordring (the 52 bookclub 2024 challenge), og ellers lese om andre bøker jeg måtte ha lyst til å lese. Det koser jeg meg masse med, minst like mye som selve lesingen av bøker. God helg alle!

Jeg leser en av romanene til Georges Simenon, han skrev ikke bare om kommissær Maigret. Denne jeg leser er «Tre rom på Manhattan» skrevet i 1946. Godt fortalt om forholdet mellom to enslige mennesker, sjalusi/mistrohet men også ømhet. Absolutt lesverdig og fengslende. Harald K har skrevet en fin omtale av boka og det ligger an til å bli en sekser på terningen fra meg og!
Ellers har jeg startet så vidt på Gert Nygårdshaug siste, en selvbiografi «Med sommerfuglhåv i Amazonas» Lånt på BookBites.
Da er det bare å lese i vei folkens nå som det er helg! :)

Jeg elsker Amor Towles, har lest to av hans bøker, og det var så deilig å lese noe om mennesker uten at det blir påtrengende, og slik er det med Elizabeth Strout også. I går hørte jeg på radioen at Tore Renberg har skrevet en bok der alle digresjonene som kan følge en enkel skitur, ble tatt med i historien. Han viser, og forklarer ikke. Sånn er det med Strout og Towles også. Og noen flere som jeg ikke husker i farta. God lesehest til alle!

I går rakk jeg ikke å skrive helgetråden, var nemlig på kino på kvelden. Jeg så Quisling siste dager. I dag tenkte jeg å begynne på Amor Towles table for two som jeg er veldig spent på. Jeg synes han er en av de dyktigste forfattere USA har i dag. Hvis du ikke har lest En gentlemen i Moskva eller de andre bøkene hans så vil jeg gjerne anbefale de.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg!

Denne var vond å lese, og vanskelig å legge fra seg. Den hadde nerve og i likhet med "Skilsmissen" så synes jeg det er et vellykket grep å se ting fra de forskjellige involvertes synsvinkel.

Den boken har jeg satt på leselisten. Godt tips for å lære mer om Norges Bank gjennom historien.