Du og jeg er god nok. Det er den overordnede moral i denne boka. Forfatteren har etter hvert lært seg å akseptere det, men veien dit har vært lang og hun er nok ikke i mål ennå. Her forteller hun om et liv i angst, om mobbing, også fra en lærer, og om hva dette har gjort med henne. Hun har lenge trodd at hun ikke er bra nok, ikke er verd å elske. Samtidig som hun forteller sin historie gir hun tips om hvordan du skal få det bedre. Finn fram penn, papir og et lommetørkle. Stopp opp underveis og tenk på din egen situasjon. Hva skal til for at du skal få det bedre? Hva må du gjøre for å gi deg selv mer egenkjærlighet?
Det er ikke de danske bindene jeg har men norsk oversettelse av Odd Bang-Hansen trykket i 1955, før ISBN systemet, kun 3 bind… det er bare omslaget som er likt, rødt med profil av HC i gull. Det er disse utgavene bokklubbens 2 bind er et opptrykk av.
Det siste eventyret er Konge, dame, knekt.
Artig mimring om innkjøpet!
En familiehistorie er Simon Sebag Montefiores ambisiøse verk, som tar leseren med på en episk reise gjennom menneskehetens historie sett gjennom øynene til mektige og innflytelsesrike familier. I bøkene skildrer Montefiore en serie med komplekse familiehistorier som strekker seg over kontinenter og århundrer, fra de eldste sivilisasjonene til vår egen tid. Historiene inkluderer både kjente og mindre kjente familier fra ulike kulturer og samfunnslag, og sammen vever de en fortelling som illustrerer hvordan personlige og familiære valg har formet store historiske hendelser.
Bind 1 tar leseren med tilbake til den gamle verden, fra antikken og helt opp til 1500-tallet. Her følger vi både kongelige, imperiebyggere og filosofenes familier, samtidig som Montefiore presenterer sterke kvinnekarakterer og de mange slektsbåndene som har formet historiske hendelser.
I Bind 2 beveger vi oss inn i den moderne verden, fra renessansen og videre til vår egen tid. Her utforskes hvordan revolusjoner, kolonialisme og moderne kriger har skapt nye familieforbindelser på tvers av kontinenter og kulturer. Montefiore presenterer et imponerende persongalleri og byr på innsiktsfulle portretter av både kjente og ukjente skikkelser.
Hei, jeg fant bok 3 i denne artikkelen.
Er spent på Heroin Chic :)
Min 87 år gamle onkel leste dem en vinter for mange år siden og jeg fikk lyst til å gjøre det samme men så tok det noen år før jeg endelig fikk startet. Blir vel ferdig i april! :)
God helg til deg også Readninggirl30!
Min yndlingsforfatter kom med ny bok i år som kom på norsk nå nylig. Forfatteren er Patrick Modiano og boka er «Danserinnen». Den er på kun 91 sider men umiskjennelig Modiano’sk, det er noe med stemningen han skaper som er mesterlig! Blir nok ferdig med opplevelsen i kveld så neste bok er Nguyen Phan Que Mai: «Fjellene synger» med handling fra Vietnam som står for tur.
Ellers har jeg begynt å lese H. C. Andersens samlede eventyr hvor tanken er å lese ett eventyr daglig…180 tror jeg til sammen.
Klokken skal visst stilles denne natten og da får man en time lenger på puta i morgen eller ekstra lesetid ;)
Gøy å få nye bøker i hus. Ja skjønner det om vinter, vi får krysser fingerene for at det ikke blir like hard vinter som i fjor. Hørtes ut som spennende bøker du har fått deg. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Jeg har lastet ned the christmas book club av Sarah Morgan og Angels rest av Emily March og jeg ønsker meg nok Vilma for alltid av Gudrun Skretting og Julebokhandelen av Jenny Colgan. Så er veldig spent på disse.
Nei vil ikke si at man blir for voksne for julehistorier. Vil jo også påstå at julen er for alle like mye som for barn. Jeg har lastet ned to julelydbøker og vurdere å kjøpe meg to julebøker. Ellers har jeg noen faste jeg pleier å lese.
Denne helgen har jeg planer Under brostein, stranden av Johan Harstad som jeg har lest litt på i høst. De siste dagene har jeg lest 100 sider per dag, så nå har jeg bare 200 sider av den nihundre sider roman. Spent på hvordan det blir.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
Intet er forberedt til julemåneden, bortsett fra å ha kjøpt en lakriskalender :)
Nei, man blir ikke for voksen for julehistorier. Erfaringsmessig har jeg for store ambisjoner i forhold til hva jeg rekker å lese av julebøker i desember. Årets Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør, prøver jeg alltid å få lest. Det er mulig jeg også plukker fram Stargate eller Snøprinsessen og leser en av dem på nytt. Ellers liker jeg godt å plukke fram de julebøkene jeg har og la de ligge fremme. Mye lettere å lese litt, eller bla i dem da.
Takk skal du ha, Harald - jeg ble nokså oppslukt da jeg holdt på med det "prosjektet" - har fortsatt enormt med materiale liggende - men det er så mye annet som må prioriteres.
Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?
Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.
Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.
Et sted med gode og vonde minner
De overlevende er om Kieran, kjæresten hans og datteren deres som fremdeles er i babyfasen. De besøker foreldrene hans siden de skal flytte, og for å møte gamle venner. For tolv år siden mistet han broren sin Finn, da Finn og en venn prøvde å redde Kierans liv. Han har båret på skyldsfølelse siden den gang, Mens Kieran og familien bor en stund i barndomshjemmet hans sammen med foreldrene, blir en venn av dem funnet død. På det lille stedet, ser alle på alle som mistenkte. Kommer de til å finne morderen, og vil Kieran noen gang finne fred?
Stillestående plot
Det gjør ikke noe at et plot går sakte av og til, men dette var veldig sakte, og det skjedde ikke så mye. Jeg ville nok ha likt boka bedre, hvis handlingen brukte mindre tid på Kiearans datter, selve småbarnsfamilie stadiet. Skjønner at det er en naturlig del av livet, men jeg er ikke så interessert i å lese om småbarnsforeldre og barneoppdrag. Det trenger heller ikke å ta over selve handlingen, noe det dessverre gorde, og dermed mistet jeg etter hvert interessen. Karakterene var noe flate og stive, også. De hadde ikke mye personlighet.
Lettlest, ikke særlig mye til spenning. Jeg kjedet meg dessverre gjennom mesteparten av boka.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm. mot en ærlig anmeldelse
Tusen takk for innsatsen, Torill. Og takk til alle som har vært med i lesesirkelen, det har vært mange interessante kommentarer.
Jeg leste en overskrift hvor skribenten syntes det var synd at denne boka ble en roman og ikke en sakprosabok. Jeg er veldig glad for at den er en roman. Personlig mener jeg at nettopp den skjønnlitterære måten å forvalte dette stoffet på gir et annet handlingsrom, og forfatteren mer frihet. Og leseren (og da mener jeg fortrinnsvis meg selv, og de som måtte være noenlunde som meg) får en annen inngangsport til stoffet og blir konfrontert på en annen måte enn i sakprosaverdenen.
Denne boken løfter frem historier på en måte som gjør at i alle fall jeg fikk kjenne på store deler av mitt eget følelsesregister. Både flauhet, tristhet, kamplyst, nostalgi, sinne mm.
Jeg synes boken er utrolig godt komponert, og er svært imponert over hvor godt den flyter, da den er satt sammen av veldig mange forskjellige typer uttrykk, anekdoter og tilbakeblikk.
En bok jeg tror veldig mange har godt av å lese. Jeg vet at jeg hadde det.
Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.
Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.
Leseklubben er en Podkast som Nrk startet opp i slutten av august 2024. Programleder er Kristine Lossius Thorin, som har med skuespiller og komiker Kristoffer Olsen. Ideen er å legge vekk mobilen og finne igjen konsentrasjonen, og å lese sammen med flere. Drømmen er at alle i Norge skal lese samme bok samtidig, så det er bare å melde seg på. De sier «Vi er en leseklubb for sofagriser, bokelskere og mobilskrollere» De leser litt, så snakker de om boka og tar imot innspill fra alle som er med i klubben.
Er det grei å lyve for å holde familien samlet, uansett hva det koster? Mik har en mor og en søster som begge sliter psykisk, noe som gjør at Mik må opprettholde fasaden samtidig som han må beskytte og passe på de han er glad i, selv om han burde bedt om hjelp. I denne boka får en frem problematikk med skolevegring, rusproblemer, spiseforstyrrelser og omsorgssvikt, gjennom et barns øyne. Boka er sår og realistisk, og spiller på følelser. Passer for mellomtrinnet, god bok til høytlesning og for å få i gang samtaler om vanskelige tema.