Bokelskere.no

Ferie er fint da. Kult det du skriver om her. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Jeg leser "Jævla menn" - blir nok ferdig med den i morgen. Og da står en av disse følgende på planen:

Everyone here is lying, Shari Lapena
I Pantalones hus, Hilde Rød-Larsen
Darling Girls, Sally Hepworth
Om utregning av romfang V, Solvej Balle

Har stått på venteliste på biblioteket og plutselig var liksom alt ledig på en gang så nå må det leses før tiden løper ut. Eneste fine med tidsfrist, er at beslutningsvegring rundt hva neste bok skal være ikke lenger er en greie

Så deilig med ferie, håper du nyter den. Jeg har begynt på årets Nobelprisvinner i litteratur, Han Kang. Boken heter «leksjoner i gresk».
Jeg må si den første setningen både overrasker meg og pirrer i nysgjerrigheten, den er hentet fra en norrøn saga kalt Volusungesaga. Videre refererer hun til biblioteket i St. Gallen, der jeg har vært, så dette lover bra bare etter 2 sider.
Gleder meg til fortsettelsen.
God helg alle bokelskere!

Willa Cather.
Takk for omtalen din! Du har rett i at The Professor’s House kom seint i forfatterskapet. Hennes mest kjente roman, My Àntonia, kom alt i 1918. Min absolutte favoritt er den seinere Death Comes to the Archbishop fra 1927. Den handler om en katolsk prest som først og fremst skal arbeide blant indianerbefolkningen i et område USA erobret fra Mexico i 1848. Nydelig fortalt om splittede lojaliteter.

Etter et lengre opphold fikk jeg endelig lest ferdig The Professor's House, og det var gledelig at andre halvdel av boken var mer spennende enn første del.

Professoren er hovedpersonen. Han har en kone og to døtre, som begge gifter seg og vi blir kjent med ektemakene deres. Den andre hovedpersonen er allerede død når han introduseres, og mye av boken handler om hvordan han, Tom Outland, påvirket livene deres.
Professoren er i en slags midtlivskrise og han funderer mye på meningen med å fortsette å leve i samme spor som han har gjort sammen med familien i alle år. Han er også svært nostalgisk.

Det var en flott lengre berettelse om Tom sine eventyr som ung kvegarbeider og hvordan han og vennen Roddy utforsket en da hittil uutforsket mesa og oppdaget ruinene av en gammel indianersivilisasjon. En fortelling om vennskap, besluttsomhet, pågangsmot og grådighet.

I boken var det et sitat som omtalte religioner som en kunstform.
Dette bet jeg meg fast i og jeg klarer ikke å se bort i fra dette som en sannhet.
Jeg får takke Cather for å ha gitt meg dette synspunktet. Jeg synes det gjorde religion vakrere i mine øyne, hvert fall mer tolererbart som et uunngåelig konsept verden rundt.

Cather formet kapitlene sine veldig oppstykket gjennom boken, ofte med paragrafer på kun et par setninger etterfulgt av sidelange tekststykker. Noen ganger funket det bra for å presentere mer dybde til enkeltsituasjoner, på en måte for å få flere synsvinkler av samme (kommende) hendelse i form av å bygge opp følelser og bakgrunn, andre ganger virket det som om hun bare ville hoppe over en scene og plutselig var vi ankommet ved neste dag.

På en måte føltes det ut som at hun hadde mange ideer og kløktige setninger som hun ville presse inn i boken, hvor disse mindre paragrafene hjalp henne få plassert dem i boken.

Det virket som dette kunne være Cathers debutbok eller kanskje andre publikasjon med tanke på oppbyggingen, karakterer som fikk fotfeste men som nærmest ble glemt, samt en relativt brå slutt etter å ha bygget opp en kraftig karakter i andre halvdel av boken.
Jeg ser på Wikipedia at denne boken ble skrevet mer enn 20 år etter hennes første publikasjon, så jeg vet ikke om jeg er for kritisk her, men verket ga meg inntrykk av et nybegynners preg.

Drev å vaklet på 3/4-grensen, men ender opp med å gi terningkast 4 på grunn av den inspirerende personligheten hun ga Tom Outland.

Interessant. Det kan se ut som noen har vært inne på den tanken tidligere. Om du finner dette interessant, kan du lese om det i disse to artiklene, hvor begge forfatterne nevnes.

Tilbake fra ferie leser jeg Dragsug, av Yrsa Sigurdardóttir. Islandsk krim, nummer to i en serie av foreløpig 6 bøker. Disse bøkene liker jeg, så jeg mistenker at den blir lest ut i dag eller i morgen. Så regner jeg med at jeg kommer til å høre/lese mer i Søsterklokkene som jeg har skrevet om tidligere. Ønsker alle en god (lese)helg!

Jeg har ferie for øyeblikket, så jeg har litt tid til lesning .Jeg skal fullføre de hundre siste sidene i morgen av Earthsea av Ursula K Le Guin som jeg har lånt i samling av fire bøkene så jeg er spent på hvordan den fjerde boken ender. Ellers har jeg tenkt å begynne på litt andre ting som ligger i private samlingen.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Det som er tragiske oppvekstforhold for Tue og familien blir også til hjertevarme og komedie når den som forteller denne historien er et mer eller mindre uskyldig barn som tolker og reagerer på omgivelser og hendelser etter beste evne. Nettopp den troverdige og orginale fortellerstemmen er det som imponerer mest med romanen. Det er også det som gjør den trist, at barn trenger å normalisere det når de som står dem nærmest svikter dem. Jeg vil lese mer om hvordan det går med unge Tue.

Følger opp "Jordmunn" på en fin måte. Innehar mange av de samme kvalitetene som den første boken (blant annet den særskilte stemningen og miljøet), men er i mine øyne enda mer intens og spennende. Reyes framstår for meg som en unik og "annerledes" stemme, uten at jeg er verdens mest beleste kar.

Hei, ser at jeg har glemt å svare deg, beklager det. Du har nok rett, tenkte egentlig ikke på den lottoen, i dag virker lottospill litt «uskyldig». Fikk ingen flere tanker rundt det, antagelig fordi det var så åpenbart :)
Regner med du også er i gang med Heroin Chic nå, i så fall, vil du dele noen tanker rundt det innholdet?

For en fin roman dette var og for en unik formidlingsevne Knausgård har. Jeg har sett at noen føler seg litt snytt etter å ha lest denne og på en måte kan jeg forstå det, om det er slik at de etter å ha lest denne forventet at man skulle ha kommet mye lengre avgårde i handlingen og nærmere en eller annen avslutning på dette formidable verket. Det kan jeg si med det samme, det får du ikke! Men jeg er så sjeleglad for at Knausgård tok seg tid og anledning til å la oss lesere få bli kjent med Syvert Løyning for på denne måten fikk vi noe mer bakgrunnsmateriale om faren til Syvert Løyning jr som vi møtte i den andre boken i serien og som går gjennom ting han finner i garasjen etter faren. Romanen er kortere enn de andre bøkene i serien og det er helt greit selv om den kunne vært dobbel så lang for min del. Og den avsluttes med en aldri så liten cliffhanger!

Knapt noen nålevende nordmann har større erfaring og innsikt i nyere norsk og europeisk historie. Jeg syns boken er svært interessant og han framstår som redelig. Siste sidene i boken, der han omtaler den mobbingen han ble utsatt for er rystende, syns jeg. Et skittent spill der bl.a. vår nåværende statsminister var delaktig.
Jeg har ikke vært Arbeiderparti velger, men uavhengig av politisk ståsted er boken interessant lesning.

For ei fornøyelig bok, lettlest, artig og med noe alvor 🙂
I hovedtrekk handler dette om Bjørg og hennes to venninner på Bøler og hva disse får til, egentlig i hovedsak Bjørg da 😃 Her er det mobbing som tas tak i, reklamefilm, lottogevinster og ikke minst hønsefrikassé. Anbefales 👍

Først og fremst synes jeg boka var morsom. Jeg humret av den selvironiske Knut, som var overbevist om at han hadde frontallappdemens, og at det kunne forklare de vanvittige utspillene hans under litteraturfestivalen. Jeg fikk vondt av han flere ganger, og forstår hans behov for hevn mot Virkelighetsforfatteren, som hadde stilt han i et dårlig og uforskyldt (?) lys i en av hennes bøker. Det er en slagen mann Nina Lykke skildrer, men han prøver det han kan for å holde seg over vann. Slutten var rar.

Mens han foreleste i Orvieto, Italia, kom Matthew Fox over den kraftfulle fresken av Antikrist malt på 1500 tallet av Luca Signorelli . Han skildrer Antikrist i sammenheng med sin tid og kultur. Denne arketypen minner oss om den mørke siden av menneskeheten og politikken. Fox sitt kreative og kritiske blikk gjør det til et aktuelt tema for å se nærmere på hva som står på spill i det amerikanske 2024-valget.

Matthew Fox forteller at han alltid hadde veket unna å bruke begrepet «Antikrist» fordi det ofte blir brukt til å spre kontroll og frykt. Men gitt dagens fremvekst av et autoritært styre og krefter som "democracide" (stoppe eller hindre demokrati), "ecocide" (stoppe miljøvern) og kristofascisme, snur han i denne boken og bruker denne arketypen i saken for rettferdighet, demokrati og en bedre fremtid for jorden og menneskeheten.

Fra forordet: "Hvis det noen gang var en tid, et øyeblikk, for å undersøke arketypen til Antikrist, er det nå... Les denne boken med et åpent sinn. Godt og ondt er virkelige krefter i vår verden".
~~ Caroline Myss, forfatter av Anatomy of the Spirit og Conversations with the Divine.

Fra etterordet:" Matthew Fox er vår tids autoritet i den kristne mystiske tradisjonen. Denne boken kan være den viktigste av alle de store og banebrytende verkene han har skrevet over fem tiår -som vår tids største nålevende kristne teolog". ~~ Andrew Harvey, forfatter av The Son of Man: The Mystical Path to Christ and Love is Everything: A Year with Hadewijch of Antwerp.

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

Historien fortelles av seierherrene sies det. Og det stemmer bra for krigslitteratur med tema den andre verdenskrig. Men denne boken forteller først og fremst om heroiske kvinner, og deres kamp, oppofrelse og kjærlighet til sine kjære. Vi møter virkeligheten på sitt aller verste, og kvinner som må håndtere nazistenes herjinger og gjøre umulige valg i møte med tortur og utryddelse. Nattergalen opererer i det sydlige Frankrike, og det er en fugl som synger selv om alt er mørkt. Sterk lesning.

Morsom og fargerik bok, med noen ordentlig slemme krokodiller. (neida, joda)

En veldig fin og litt kjedelig barnebok. Heldigvis kjedelig på en god måte, om det gir noen som helst slags mening? :) (Fin på en god måte også).