...man ser ensidig på arealets økonomiske verdi, og synes å ha en oppfatning av at det grønne representerer en arealmessig salderingspost, en slags arealkrevende luksus uten substansiell verdi. Dette er en fatal feilslutning, fatal både fordi en nedbygging i praksis er irreversibel, og fordi konsekvensene for psykisk og fysisk velvære på sikt er så store,
Det interessante er ikke bare hva som finnes i naturen, men også hva som ikke finnes der - støy for eksempel.
Evolusjonen har gitt mennesket en spesiell stilling i forhold til naturen, Hessen får frem både frem både biologiske og filosofiske sider av dette. Han får også frem hvordan mennesket er i ferd med å ødelegge økosystemer og naturen som følge av kortsiktige økonomiske behov. Hessen skriver godt!
Det er et enten-eller; enten Gud, eller - ja, så er resten likegyldig.
Min Sorg det er min Riddersborg, der som en Ørnerede ligger høit oppe paa Bjergenes Spidse mellem Skyerne; Ingen kan storme den. Fra den flyver jeg ned i Virkeligheden og griber mit Bytte; men jeg bliver ikke dernede, mit Bytte bringer jeg hjem, og dette Bytte er et Billede, jeg væver ind i Tapeterne paa mit Slot. Da lever jeg som en Afdød. Alt, hvad der er oplevet, dukker jeg ned i Glemsels Daap til Erindringens Evighed. Alt Endeligt og Tilfældig er glemt og udslettet. Da sitter jeg som en gammel graahærdet Mand tankefuld og forklarer Billederne med sagte Stemme, nesten hvidskende, og ved min Side sidder et Barn og lytter til, skjøndt det husker Alt, førend jeg forteller det.
Han så at trærne var svidd av heten, hadde mistet et og annet blad som lyste som trollgull i mosen. Den lange forberedelsen til vinteren hadde begynt, trærne lukket langsomt blodomløpet for å gå inn i søvnen der de utelukkende skulle leve i drømmene sine.
...
Treet hadde fred med seg selv, den slags fred som alle levende vesener får når de godtar det gåtefulle.
Hvad er dette Liv, hvor det eneste Visse er det Eneste man ikke med Vished kan faae Noget at vide om: Døden; thi naar jeg er, er Døden ikke, og naar Døden er, er jeg ikke.
Konserten med 'Deicide' (Gudedrap), Atrocity (voldsbarbari)
og 'Gorefest' (slaktefest) var den femte i rekken
av 'death metal nights' rockeklubb Alaska i Oslo arrangerte
i 1992.
Deicide hører til de store innen black metal, og har ifølge
vokalist Glen Benton som mål å skape den ondeste musikken,
samt åpne helvetes syv porter. Benton tror på demonbesettelse
og regner seg som besatt. Til NRK fortalte han at de gjerne
skulle ha slaktet et menneske på scenen i forbindelse med
Oslo-konserten.
600 ungdommer hadde møtt opp i kjelleren på Chateau Neuf
denne kvelden.. konserten med 'Morbid Angels' trakk fullt
hus, da var det ca 1200 ungdommer.
Det er nesten bare svartkledde ungdommer på Alaska denne
kvelden, de fleste ser ut til å være 15 til 22 år gamle,
men også noen smågutter, neppe mer enn 12-åringer.
Noen har malt svarte eller røde oppned-kors i ansiktet..
eller har oppned-pentagram rundt halsen. Flere ansikter er
sminket lik-hvite. ..
Anslagsvis 70 ungdommer har trukket i T-skjorter tekstet
"DREP DE KRISTNE". ..
Oppvarmingsgruppene Gorefest (Nederland) og Atrocity fra
Tyskland klarer ikke helt å rive med seg publikum.
Over 100 personer samler seg foran scenen med løftede hender
som er knyttet, rettet ut som i nazi-hilsen, eller formet i
to horn der peke- og lillefinger stikker ut av en ellers
knyttet hånd. Det tegnet kalles Il Cornuto, den behornede ..
blant annet brukt av grunnleggeren av satankirken i San Francisco
Anton LaVey. De utstrakte fingrene skal da symbolisere bukkens
(satans) horn. Tegnet brukes av mange unge idag, uten at de
dermed legger slik symbolikk i det. Men denne kvelden kan det
virke som en del mener noe med dette tegnet, og mellom låtene
høres tilrop som "Long live Satan", "Hail Satan" og "Give us Satan".
Ingen danser til musikken, men publikum holder seg i aktivitet med
"headbanging" og "stagediving" - scenestuperne går opp og kaster
seg ut blant publikum. .. Etter to timer med oppvarmingsgruppene
kommer endelig Deicide på scenen. ..også kledd i svart, lederen
Glen Benton har fått på seg skjorta med teksten "DREP DE KRISTNE".
Musikken er rå og brutal men meget presis. Tempoet er høyt, og
vokalisten skriker ut teksten i lavt toneleie med mye skurr i
halsen. ..Mellom låtene kommer Benton med en rekke 'vitnesbyrd'.
Han sier at han elsker Satan og ser fram til en tid uten kirker
og kristne. Han høster jubel for sine profetier.
Scenestuperne har nå gode tider fordi det er mye tettere med
folk framme.
..Ett inntrykk skiller seg ut: en langhåret gutt med hvit T-
skjorte med påskrift over hele ryggen: "JESUS VANT".
Han trosset dystre blikk fra svartkledde gutter med "DREP DE
KRISTNE"-skjorter.
/
Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king.
-- Bob Dylan
Se henne jeg elsker
elske henne jeg ser
med mine egne øyne
inne i skogene
den dypeste tone
bak blikkets tynne hinne
Dersom der ingen evig Bevidsthed var i Menneske,
dersom der til Grund for Alt kun laae en vildt gjærende Magt,
der vridende sig i dunkle Lidenskaber frembragte Alt,
hvad der var stort og hvad der var ubetydeligt,
dersom en bundløs Tomhed, aldrig mættet, skjulte sig under Alt,
hvad var da Livet Andet end Fortvivlelse?
Men som Bob Dylan har sagt det:
If you need somebody you can trust, trust yourself.
Sorg er ofte en bløff, tror jeg. Altså ikke sorgen, men folks måte å snakke om sorg på. Regelrett så lyver folk. Man sier "så er det akuttfasen hvor man benekter det, så er det den fasen, så er det stort sett over etter et år". Det er bare tull. Sorg kan plutselig ramme deg syv år etter, like intenst som det var dagen etter at du mistet noen. Det er mye mer uforutsigbart enn mange skal ha det til. Man kan ikke gi en oppskrift på hvordan sorg er. Min beskrivelse er: Alt er lov. Stort sett alt er normalt.
(Elses psykolog)
Vellykket psykoterapi er på vakkert vis blitt beskrevet som en korrigerende emosjonell erfaring. Første gang i livet gikk det ikke så bra. Men så fikk man, gjennom de mange møtene med saklig medmenneskelighet, en annerledes erfaring. Det gikk bedre neste gang.
(Fra forordet)
Det er i dag et voldsomt fokus på helse, på all verdens remedier fra farmaka til dietter til den alternative medisinens overtro. Da er det faktisk underlig at det ikke er mer fokus på det mest nærliggende: samvær og samtale.
(Fra forordet)
Vinden er deilig. Jeg kjenner ikke ansiktet lenger, jeg løper og løper. Trærne griper etter himmelen, og jeg kan alt kjenne lukten av tjernet. Vannet er svart og stille.
Sannhetskjærlighet viser seg i at man overalt vet å finne og verdsette det gode.
Gandhi fant feil ved "drømmen om systemer så fullkomne
at ingen trenger å være god".
Det är en så fruktansvärt strålande tid. Fågelsången, lövsprickningen, hur hela jorden skälver av att få leva.
Skal ikke skrive langt, men denne boken var helt fantastisk, og da bruker jeg ikke ordet like lett som alle andre gjør. Det er noe befriende ved det økonomiske språket som oppstår når man må skrive for hånd eller med skrivemaskin. Data gjør oss til ordgytere, og det merkes at George Orwell ikke skrev disse essayene med en Mac eller PC. Jeg nøt hvert øyeblikk av lesingen.