Bokelskere.no

Hva ville menneskelivet være uten skoger, disse naturens byer?

As many have warned in the past, freedom is unlikely to be lost all at once and openly. It is far more likely to be eroded away, bit by bit, amid glittering promises and expressions of noble ideas.

Nåde være med dere og fred

fra ham som er og som var og som kommer,
og fra de sju ånder som er for hans trone,

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte
av de døde og herskeren over kongene på jorden.

Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,
og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud,
sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen.

Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de
som har gjennomstunget ham.
Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham.
Ja, amen.

Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var
og som kommer,
Den Allmektige.

JOHANNES MØTER JESUS

Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i
trengselen
og riket og tålmodet i Jesus,
jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu
vitnesbyrds skyld.

Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg
en veldig røst, likesom av en basun, som sa:

Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene,
til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til
Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.

Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg
vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull.
Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn.

Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte
under brystet.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans
som en ildslue.
Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet
i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser.

I sin høyre hånd hadde han sju stjerner
og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. [Ordet]

Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft.
Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død.
Men han la sin høyre hånd på meg og sa:

Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
og den levende.

Jeg var død, men se, jeg er levende i all evighet --
Og har nøklene til døden og dødsriket

_

Forgiveness condones nothing, but It does cast off the chains of anger, judgment, resentment, denial, and pain that choke growth. In this way, it allows for life, for freedom.

You may leave this life at any moment: have this posibilty in your mindin all you do or say or think.

Livet vi lever har alltid minst to lag rundt seg. Det fyrste er kroppen. Det andre er romma vi ferdast i, enten dei er heimen, familien, arbeidet, den geografiske plassen eller reisemålet. Livsforteljinga vår er flettverket av desse to faktorane. Somme gonger er dei kryssande trådene i dette flettverket lettare å sjå, som den gongen ein var boren i seng for siste gong av ein far.

When people know you're mentally ill, most people either want to ignore it completely or they treat you like you're strange, scary, or fascinating. Very few people are actually good at the middle ground.
The middle ground isn't hard. It's just being there. Being helpful, if help is needed. Being understanding, even if they don't understand everything.

Hvis jorden hadde gått under og alle mennesker bortsett fra ett hadde dødd, og denne ene overlevende skulle rekonstruere verden ut ifra hva som fantes av selvopplevde minner om den, ville verden ha bestått av en gate her, en gate der, en eng her, en strand der, bitte små lysende punkter i et enormt hav av mørke. At vi ikke opplever virkeligheten slik, skyldes at vi fyller ut mørket med fiksjoner, det vil si både overordnede, generelle strukturer som den om en landsdel, en nasjon eller en verdensdel, og bilder og forestillinger av steder vi selv ikke har sett, mennesker vi selv ikke har møtt, men bare hørt om, lest om, sett på bilder. Verden er derfor litt som et språksystem, på den ene siden synkront, det vil si til enhver tid komplett, uansett hva som finnes eller ikke finnes i det, på den andre siden diakront, det vil si med elementer som beveger seg inn og ut av systemet over tid.
• Karl Ove Knausgård, «Hjemlandet»

She'd spent many contented hours in this library, ever since she'd walked in that first time in Year Seven and lost herself for the entire lunch-time in the hundreds upon hundreds of books around her. In a library, there were millions of possibilities right in front of you. The key to other worlds, doors to other people and experiences, pathways to understanding the world. In a library, she was at her happiest: exploring bookcases, finding new titles, running a finger along the spines and conjuring up memories of the books she'd read and loved. Bliss.

Fra 'Folkets Strålevern':

svar på ofte stilte spørsmål

Beskytter ikke myndighetene oss mot denne strålingen
hvis den er så farlig?

Det er jo det vi tror, men dessverre er det ikke slik.

Statens strålevern er norsk fagmyndighet for elektromagnetisk
stråling, og de støtter seg til 'International Commission on
Non-Ionizing Radiation Protection' (ICNIRP),

en privat, tysk stiftelse der alle deltakerne har tett tilknytning
til mobil- eller elektronikkbransjen.

Se gjerne Brennpunkt-episoden: « En strålende dag »
for mer utfyllende informasjon om ICNIRP.
Det er ICNIRP som gir råd til World Health Organization
(WHO) om hvilke stråleverdier som er «trygge».

Alle nivåer i forvaltningen i Norge lener seg til Statens
strålevern. Da det var interpellasjon i Stortinget om temaet,
satt Statens strålevern «ringside»
og hvisket helseministeren i øret om hva han skulle svare.

Til tross for tusenvis av forskningsstudier som påviser
helseskader,
en mengde internasjonalt anerkjente forskere
og flere tusen leger som advarer
og utallige mennesker som rapporterer om plager og helseskader
fra elektromagnetisk stråling, gjør myndighetene alarmerende lite
for å beskytte den norske befolkningen.

( sitat 1.vers )

...you can choose choices but not outcomes.

De største katastrofene innvarsles ofte med små skritt.

"Men mener du faktisk," sa Peter, "at det kunne være andre verdener over alt, sånn uten videre, bare rundt hjørnet?".
"Det er ingenting som er mer mulig," sa professoren og tok av seg brillene og begynte å pusse dem mens han mumlet for seg selv: "Jeg lurer på hva de egentlig lærer på skolen i dag?"

Vi fire søsknene og barnebarna reiser fram og tilbake. Et slags ambulerende omsorgsteam. Særlig vi tre søstrene reiser. Dette er ikke tiden for kjønnskamp. Det står omsorg på spill.

Jeg husker jeg kjente igjen lukten av henne og følte meg lykkeligere enn jeg hadde vært på mange år. Det var ikke en sånn lykke man kjenner når man spiser eller drikker noe godt, for denne lykken satt ikke bare i munnen, den bruste gjennom hele kroppen.

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.