Bokelskere.no

Og eg tenkjer at inne i alle menneske er det ei djup lengsle, for alltid lengtar vi etter noko, og vi trur at det er det eine eller det andre, det eller det, den tingen eller den tingen, men eigentleg lengtar vi etter gud, for mennesket er heile tida ei bøn, gjennom si lengsle er mennesket ei bøn

Så vakre bøker er, tenkte Lemá med seg selv. Den hun hadde fått av Store mor var lærinnbundet, illustrert på hver side og duftet deilig av papir.

We bear our life`s path within ourselves, and the eternal stars of our fate burn within us

Han åpner det tikkende uret for henne, det innerste lokket, slik at selve verket er skinnende, dirrende åpent. Hun får det i hånden og ser, det beveger seg, det er som å holde en levende organisme, som hjerteslagene hos en fugleunge kjenner hun den, tiden, hun holder den i hendene sine nå, holder noe forunderlig som ingen kan stanse, holder de gylne, små hjulene som griper fast i hverandre, får viserne til å gå rundt, sekundene til å bli timer ...

Ruby fortalte at hun hadde lært det lille hun kunne på den vanlige måten. En god del av det var bestemorlærdom som hun hadde skaffet seg ved å vandre rundt på bosetningene og snakke med alle de gamle konene som gadd å bry seg med henne, se på dem arbeide og stille spørsmål. Noe hadde hun lært av å hjelpe Sally Swanger, som ifølge Ruby forvaltet en hel mengde stille viten, for eksempel navnene på alle planter ned til det usleste ugress. Men dels, hevdet hun, hadde hun selv puslet seg frem til tanker om hvordan verden henger sammen. Det var stort sett et spørsmål om å være oppmerksom.

Det spiller ingen rolle hva andre tror, det eneste som betyr noe er hva jeg selv tror.

.. samtidig som jeg ikke må glemme hvor redd jeg var de årene i kjelleren. Jeg tror det er gjennomsiktig om det man gjør betyr noe for en eller ikke, at den eneste måten det man gjør kan bety noe for andre på, er om det betyr noe for en selv, og jeg vet at mitt sterkeste kort er at jeg har hatt det så miserabelt tidligere i livet.

Gud i himmelen
noen dager kjennes det
som himmelen er nærmere jorden
enn den pleier
fint om du lar dette bli en sånn dag

Den som har en aktiv kropp, og dermed også en aktiv hjerne, vil ha større reservekapasitet når sykdom rammer. Hvis det er mer vann i begeret, vil det ta lenger tid før det tømmes. En hjerne som ikke går på rutine bygger opp større reservekapasitet.

Ada hadde ikke svarene ennå, men hun kunne merke at de kom, og Ruby var den viktigste læreboken hennes. I det daglige arbeidet hadde Ada fort lagt merke til at Rubys lærdom omfattet en mengde kuriøse kunnskaper ut over det å dyrke jorden. Navnene på unyttige skapninger – dyr så vel som planter – og levemåten deres lot til å oppta mye av tankene til Ruby, for hun drev stadig og pekte ut de små skapningene som holder hus i denne verdens kriker og kroker. Hun dvelte ved hver kneler i en klynge ambrosia, hver borerlarve i de små teltene de reiste av svalerotblad, de stripete og prikkete salamanderne med vennlige, smilende ansikter under steinene i bekken. Ruby merket seg små hårete, ekle planter som virket giftige, og sopp som vokste på den fuktige barken på døende trær, alle larvene og billene og markene som bor alene i sitt hylster av pinner eller flis eller løv. Hvert liv hadde sin egen historie. Hver eneste lille antydning fra naturens side om at her ryddet et helt eget liv seg plass, vekket Rubys interesse.

Det er nytt for meg at fremmedarbeidere var forholdsvis høyt utdannede og ressurssterke. Om en unøyaktighet gjentas ofte og lenge nok, blir den etablert som en sannhet.

Du vet, det tar ikke lang tid å gjøre et menneske til soldat, men det tar så uendelig mye lengre tid å gjøre en soldat til et menneske

Between life and death there is a library, she said. And within that library, the shelves go on for ever. Every book provides a change to try another life you could have lived, To see how things would be different if had made other choices.....

An atheist is someone who thinks (but doesn't believe)
that nothing created everything.

«Det er akkurat det som gjør historien hennes så sannsynlig,» sa professoren. «Hvis det virkelig er en dør i dette huset som fører til en annen verden (og jeg burde advare dere og si at dette er et underlig hus, og selv jeg vet svært lite om det) – hvis, jeg sier hvis, hun hadde gått inn i en annen verden, ville jeg ikke bli det minste forbauset over å oppdage at den andre verdenen hadde en helt egen tid. Og det betyr at dere ikke vil bruke noe av tiden vår uansett hvor lenge dere var i den andre verdenen. På den annen side tror jeg ikke at så mange piker på hennes alder, ville finne på noe slikt av seg selv. Hvis hun bare hadde latt som, ville hun ha gjemt seg ganske lenge før hun kom fram igjen og fortalte historien sin.»

Hvis alle kjente seg selv bedre og gjorde seg selv til studieobjekt, ville det ikke være noe slåssing i verden, eller tomprat. Da kunne dommeren stenge fengselet.

Å kaste søppel er en maktdemonstrasjon. Makten til å kvitte seg med goder som andre trenger; makten til å vite at andre vil sørge for å få det til å forsvinne. Makten til å besitte er tilfredsstillende, men aldri mer enn makten til å gjøre seg av med noe: Makten til ikke å trenge det man har.