Bokelskere.no

Når vi tar for gitt at tilstedeværelse på skolen er et gode, og motstand tolkes som et problem internt i hvert barn, er det lett å bli blind for at barns problemer kan være forårsaket av systemiske trekk ved skolen.

Mosaikk

Du legger stein på stein til en mosaikk
som rimer med brikkene i ditt liv
Noen steiner funkler, andre er grå
og selv om bildet slår sprekker noen steder
står du midt i det
som den vakreste edelsten på jord

Sommerdager

Myke som fløyel stryker de deg over pannen
kiler deg i nakken,
blåser en mild bris gjennom ditt hår,
blir følgesvenner som løfter deg opp
og bærer deg videre gjennom livet

disse sommerdagene

Tinder

Fjellene strekker sine tinder mot himmelen
som armer i en utstrakt søken
etter noe mer, noe uhåndgripelig
som vi lengter etter å begripe

I lengselen fødes håp

Vi to

Kan du kjenne støtten i din rygg
når du lener deg inntil meg?
Kan du høre vinden hviske
at du hører til?
Kan du kjenne blodet bruse
fordi jeg ser din vei?
Ja, da kan ingenting stoppe oss
og hele verden kan gjøre hva den vil

Små skatter er de hvor det står Jeg er der. Større skatter er de hvor det står Husker du?. Men de fineste skattene er de hvor det skal stå Jeg var der.

Det er det som er å skrive, å skape et rom hvor noe er mulig å si.

Life is sweeping away the dust that keeps piling up.

He taught me to use only nature to nurture nature.

I thought she must have finished mourning. Because, most of the time, a person does eventually finish mourning. Time unravels grief. However immense it is. Apart from the grief of a mother or a father who has lost a child.

Den som gör ensamheten til sin vän blir aldrig besviken.

Jeg tror det bare er raseri som kan redde oss. Ikke et voldelig raseri, men et rettmessig sinne som gir oss puls. Som får oss opp av sofaen for å stå opp mot urett.

Den snakker sant, som snakker skygger.

[...] gleden over å lære og mestre utvikles ikke av seg selv, den krever nære voksenpersoner som deltar aktivt i et gjensidig og berikende samspill med barnet.

’The stars mean different things to different people. For some they are nothing more than twinkling lights in the sky. For travellers they are guides. For scholars they are food for thought. For my businessman they are wealth. But for everyone the stars are silent. Except from now on just for you...’
’What do you mean?’
’When you look up at the sky at night, since I shall be living on one of them and laughing on one of them, for you it will be as if all the stars were laughing. You and only you will have stars that can laugh!’

’And when you are comforted (time soothes all sorrows) you will be happy to have known me. You will always be my friend. You will want to laugh with me. And from time to time you will open your window, just for the pleasure of it… And your friends will be astonished to see you laughing whilst gazing at the sky. And so you will say to them, “Yes, stars always make me laugh."’

BRENNEMERKE
Vi sov ikke mer, for vi lå i tungsinnets urverk
og bøyde viserne som vidjekvister
og de spratt tilbake og pisket tiden til blods,
og du snakket voksende demring,
og tolv ganger sa jeg du til din ordnatt,
og den åpnet seg og stod åpen,
og jeg la et øye i nattas fang og flettet det andre i
håret ditt
og slynget tennsnoren mellom de to, en åpen åre -
og en ungt lyn svømte hit.

Sorgen er som en pil, og en som prøver å stanse pilen i flukt blir skadd, men om den får følge sin bane da faller den uskadelig til jorden til slutt

Det de mistet kan ikke erstattes av penger (Olle Omna om sine tvangsforflyttede foreldre fra Norge til Sverige 1926).