Bokelskere.no

Perfekt er gudstjenesten bare om vi ikke er vár den. For all vår oppmerksomhet skal være rettet mot Gud.

Kjærligheten viser sin ekthet i trofastheten, men når sin fullkomenhet i tilgivelsen.

There's the story, then there's the real story, then there's the story of how the story came to be told. Then there's what you leave out of the story. Which is part of the story too.

smerte er som røyk, den antar enhver form, når inn overalt.

(...) almost everything serious is difficult, and everything is serious.

Du vet aldri hvor mye du egentlig tror på noe, før spørsmålet om dets sannhet eller løgn betyr liv eller død for deg.

O, Wild West, thou breath of Autumn's being,
Thou, from whose unseen presence the leaves dead
Are driven, like ghosts from an enchanter fleeing,

Yellow, and black, and pale, and hectic red,
Pestilence-stricken multitudes: O, thou,
Who chariotest to their dark wintry bed

The wingèd seeds, where they lie cold and low,
Each like a corpse within its grave, until
Thine azure sister of the Spring shall blow

Her clarion o'er the dreaming earth, and fill
(Driving sweet buds like flocks to feed in air)
With living hues and odours plain and hill:

Wild Spirit, which art moving everywhere;
Destroyer and Preserver; hear, O, hear!

Eftersom aarene gaar, blir min sjæl, mit indre mer og mere fast - og verden om mig mere og mere løs. Det er vel den rigtige process.

Et menneske kommer til verden – en ånd daler ned på jorden, den roter en støvsky opp omkring seg, tar støv på og sleper det rundt. Når dens tid her nede er omme, legger den atter støvet av og vender tilbake i det eviges favn.

Havnen ligger så stille i gryet, hvert skritt en tar gir gjenlyd i husene [...]. Det er som alt har et annet lag enn som det har ved dagens tider, luften er mere lydhør og var, fjellet mere opplatt og våkent [...]. Selv vannet er annerledes, det blunder med hinne på og er som en flytende skygge omkring, natten har lagt seg å sove i det, [...].

Om ydmykhet
En ung, vis mann av edel slekt, gikk i land i en havn i Bysants. Fordi han utstrålte viten, fattigdom og dømmekraft, la de tingene hans på et kjært sted.
De religiøses leder sa til ham en dag:
"Fei rusk og støv ut av moskeen."
Så snart den reisende mannen hørte dette, gikk han ut og siden så ingen noe tegn til ham.
Venner og gamle fortolket det slik at den fattige manglet utholdenhet til å arbeide.
Neste dag grep en tjener ham på veien og sa:
"Du handlet galt med ditt fordervede syn. Visste du ikke, ditt selvgode barn, at menneskene oppnår sine posisjoner ved å yte tjeneste?"
Han tok til å gråte i oppriktighet og smerte.
Han sa: "Å, min venn, du som er sjelens pleier og hjertets lys! Jeg så verken støv eller sand i dette mausoleet. Jeg var skitten på dette rene stedet. Derfor tok jeg straks noen skritt tilbake, slik at moskeen forble ren for støv og rusk."

Jeg har lidd mange tap i livet mitt. Jeg kan telle dem som perler på en rosenkrans. Hver perle har sin helt egen farge.

Skyerne er hvad luften digter ud af det blaa --

Et glemt øieblik løfter sit nakne ansigt op, gjennem en rift i tidsforløpet.

I said You don't know what worry is. I don't know what it is. I don't know whether I am worrying or not. Whether I can or not. I don't know whether I can cry or not. I don't know whether I have tried to or not. I feel like a wet seed wild in the hot blind earth.

It takes two people to make you, and one people to die. That's how the world is going to end.

Riches is nothing in the face of the Lord, for He can see into the heart.