Det var vondt å høre, og du og dine har min dypeste medfølelse. For oss andre kan det være vanskelig å ta denne grufulle situasjonen innover seg i sin fulle bredde. Dere har hatt den nært innpå livet i lang tid; det er vanskelig å finne ord.
Dette er forferdelige nyheter. Du og din familie er i i tankene mine og har min dypeste medfølelse.
Dette var da helt forferdelige nyheter. Jeg vet ikke hva jeg skal si, ord blir fattige i denne sammenhengen. Føler med deg. Ta vare på hverandre <3
Tvil lager fjell som bare tro kan flytte.
Eg hugsar særleg skildringane og dialogane i boka som eg las for mange år sidan. Minnast at eg såg fram til dei djupe samtalane mellom personane i boka og at det traff meg sterkt.
Ei av dei beste bøkene som er skrivne på norsk. Uforgløymeleg.
HVORFOR KAN VINDEN SNAKKE?
Hvorfor kan vinden snakke
når ingen hører etter? Kanskje
det er noe den ikke kan si
til andre enn meg? Vent,
sier vinden. Det er noe
du har glemt. Noe du
ikke har tenkt på. Spring,
skynd deg hjem
så skal jeg vise deg
hva det er.
VI SYKLER GJENNOM SKOGEN
Ryggen din svart og stille
foran meg i mørket. Vi snakker ikke
lenger, jeg er like bak deg, og du.
tråkker pedalene rundt. Kanskje
gråter du. Kanskje smiler du. Kanskje
har jeg blitt for tung for deg. Vinden
i klærne, svevende regn. Håret ditt
blir vått, pappa, Hører du, pappa. Nå.
slår jeg armene mine rundt deg.
Let her go away flying
air under her wings
like a beautiful falcon
a treasure to behold
Out there in the sky she is
what a mystery
still you feel her, sense her
a fond memory
Cherish what is in your hand
feed it and give love
whisper in it's ears and stroke it
do it while you can
A Person in Northern Ireland
Sends me a message with a quote
from Rainer Maria Rilke, a German
poet:
“And now let us believe
in a long year that is given to us, new,
untouched, full of
things that have never been.”
That’s sort of what I’m afraid of.
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum Series, No. 170
Hvis problemet er at skolen straffer manglende oppmøte, bør straffingen - snarere enn det manglende oppmøtet som sådan - identifiseres som problemet. Hvis det er noe skolen/lærere gjør som skaper problemer for barnet, så si det eksplisitt. Ikke beskytt den sterke og profesjonelle parten i relasjonen ved å være høflig, og dermed plassere et problem i barnet når det ikke hører hjemme der.
Et vanlig munnhell sier at skolen ikke er et sted for å være, men et sted for å lære.
Dette er sant. Men det er også viktig at skolen er et sted der vi sørger for å nære, ikke tære.
Elvane møtest
Elvane møtest, frå kvar sitt fjell.
Grip kvarandre i hendene.
Blandar sin song og sitt blod.
Held fram einige, sterkare,
snåvar ikkje so lett i steinane:
Turrskodd skal ingen vassa oss no!
It’s hard to know what open roads
mean
If you’ve always had them.
ON A STARLESS NIGHT
On a starless night,
I toss and turn.
The earth shakes, and
I fall out of bed.
I look out my window. The house
next door no longer
stands. It’s lying like an old carpet
on the floor of the earth,
trampled by missiles, fat slippers
flying off legless feet.
I never knew my neighbors still had
that small TV,
that the old painting still hung on their
walls,
that their cat had kittens.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden In My Ear, Poems from Gaza
City Lights Books, San Francisco
Det finnes ikke belegg for jødehat i noe av det jeg har skrevet. Jeg har trukket frem bøker som diskuterer og kritiserer sionismen og staten Israel. Det å stemple en meningsmotstander på denne måten, er et forsøk på å drepe diskusjon og kritikk og hører ikke hjemme i et land med ytringsfrihet.
Akkurat nå så leser jeg en liten bok av Elisa Shua Dusapin, Vinter i Sokcho. Handlingen er lagt til Sør-Korea. Forfatteren skrev denne debutromanen da hun var mellom 17 og 23 år, og hun har etterhvert mottatt internasjonale priser. Boka (eller bøkene hennes) er nå oversatt til ca 40 språk. Jeg har lest ca 1/3 av boka, og liker den godt så langt. Se link under, hvis du vil lese mer om henne.
Ønsker alle bokelskere en riktig fin - og fredfull jul!
https://www.boktips.no/skjonnlitteratur/romaner/elisa-shua-dusapin-vinter-i-sokcho-pachinko-kulene-intervju/
Det er det som er livet: et lysglimt som blir borte i natten.
Leaving Childhood Behind
When I left, I left my childhood in the
drawer
and on the kitchen table, I left my toy horse
in its plastic bag.
I left without looking at the clock.
I forget whether it was noon or evening.
Our horse spent the night alone,
no water, no grains for dinner.
It must have thought we’d left to cook a
meal
for late guests or to make a cake
for my sister’s tenth birthday.
I walked with my sister, down our road
with no end.
We sang a birthday song.
The warplanes echoed across the
heavens.
My tired parents walked behind,
my father clutching to his chest
the keys to our house and to the stable.
We arrived at a rescue station.
News of the airstrikes roared on the
radio.
I hated death, but I hated life, too,
when we had to walk to our drawn-out
death,
reciting our never-ending ode.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden In My Ear: Poems from Gaza,
City Lights Books, San Francisco
Hvis du strever og arbeider bare for belønningens skyld, så vil det falle deg tungt. Men hvis du arbeider fordi du elsker arbeidet, da vil du finne belønningen i selve arbeidet.