Bokelskere.no

Small Viennese Waltz

In Vienna there are ten girls,
a shoulder on which death is sobbing
and a forest of dried-out pigeons.
There is a fragment of morning
in the museum of frost.
There is a salon with a thousand
windows.

Ay, ay, ay, ay.

Take this waltz with your mouth
closed.
This waltz, this waltz,
about itself, about death and cognac
that wets its tail in the sea.

I love you, I love you,
with the armchair and the dead book,
through the melancholy hallway,
in the dark attic of lilies,
on our bed of the moon
and the dance dreamed by the tortoise.

Ay, ay, ay, ay.
Take this waltz of the broken waist.

In Vienna there are four mirrors
where your mouth and echoes play,
There is death for the piano
that paints the boy blue.
There are beggars on rooftops.
There are fresh garlands of weeping.

Ay, ay, ay, ay.
Take this waltz that dies in my arms.

Because I love you, I love you, my love,
in the attic where the children play,
dreaming ancient lights of Hungary
through the noise, the balmy afternoon,
seeing sheep and lilies of snow
through the dark silence of your forehead.

Ay, ay, ay, ay.
Take this «I will always love you» waltz.

In Vienna I will dance with you
in a costume with
a river’s head.
See how the hyacinths line my banks!
I will leave my mouth between your legs,
my soul in photographs and lilies,
and in the dark wake of your footsteps,
my love, my love, I want to leave
violin and grave, the ribbons of the waltz.

Frederico Garcia Lorca (1898-1936)

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems

Leonard Cohen satte melodi til teksten i 1986.
Som en kuriositet kan det nevnes at Cohen var så begeistret for dikteren Lorca - at han også kalte datteren sin for Lorca.

De to siste setningene i Blanche Majors historie (s. 216):

Jeg vil si som Elie Wiesel: "Glemselen vil være fiendens definitive triumf".
Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg er overbevist om at vi kan
gjøre noe med fremtiden.

Vakkert og poetisk skrevet om fryktelige hendelser. Landet blir diktatur, og hverdagen til menneskene blir revet opp. Den lille jenta Marisol opplever grusomme ting, og må flykte fra hjemstedet med familien sin. I trygghet i Norge bærer hun de vonde minnene med seg videre i livet. Som ung kvinne bryter hun sammen foran et kunstverk på ferie med kjæresten sin, og som voksen kvinne får hun hjelp til å sette ord på traumene sine. Uhyre sterk lesning!

Boken blir solgt til oss som om den handler om en voksen lærervikar som forelsker seg i en 13-år gammel elev. Jeg tror det er misforstått. Eller kanskje er det brukt som et salgsargument. Historien handler om en ensom og utilpass 16-åring som vokser opp i en familie der far og mor lever i et ekteskap som, allerede helt fra starten, er i ubalanse, og som ender i oppløsning. Den unge skoleeleven Henrik sulter etter tilhørighet med får det ikke til. Hva de kan føre til, kan vi lese i starten av boken, som egentlig er slutten på historien. En trist fortelling, men - jeg er sikker på - gjenkjennelig for mange.

Det som skjer i Gaza og Vestbredden er sjokkerende, og takk til forfatteren for at jeg har fått en forklaring på hvorfor. Nå forstår jeg i alle fall ikke beslutningene til de lederne vi har. Hvorfor snakker de aldri om hvorfor ting skjer?

Acquainted with the Night

I have been one acquainted with the night.
I have walked out in rain - and back in rain.
I have outwalked the furthest city light.

I have looked down the saddest city lane.
I have passed by the watchman on his beat
And dropped my eyes, unwilling to explain.

I have stood still and stopped the sound of feet
When far away an interrupted cry
Came over houses from another street,

But not to call me back or say good-bye;
And futher still at an unearthly height
One luminary clock against the sky

Proclaimed the time was neither wrong nor right.
I have been one acquainted with the night.

Robert Frost

Scanning the Century,
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry.

Det finnes ikke sterke nok ord for å beskrive angrepene som nå skjer i Gaza.
Som foreldre står dere i i en ufattelig vanskelig situasjon. Dere skal både beskytte datteren deres for grusomheter og samtidig formidle at kjære slektninger er døde.
Det er beundringsverdig at dere makter å stå i denne situasjonen.