Bokelskere.no

Dei gamle

Det er dei gamle trea
som er skogen.
Bøkestammene som høgt der oppe snaibeitar lyset.

og så seier dei ikkje noko og alt er avgjort og det er ikkje noko som korkje skal eller bør seiast, alt er likevel sagt og alt er likevel avgjort

så legg han armane sine kringom Alida og så held han henne inntil seg og så sit dei der og kjenner på kvarandre og dei kjenner at dei høyrer det same og dei kjenner at dei no svever saman og er saman i svevet og Asle kjenner i seg at han bryr seg mykje meir om Alida enn om seg sjølv og at han vil henne alt godt som i verda finst til

Han ønsket tilgivelse av meg. Men å tilgi ham? Det kan jeg ikke. Fordi det er ingenting å tilgi. [...] Fordi det er ingenting han har gjort mot meg som ikke andre kunne ha gjort mot meg. Og ikke jeg mot andre. Far er et menneske. Han er menneskelig. Og han våget å vise meg det.

Laksen spiste 309 711 tonn soyaproteinkonsentrat i 2016. Da blir utslippet 1,86 millioner tonn. Det tilsvarer 3,7 prosent av alle klimagassutslipp i Norge på et år - bare til laksens soya. Nå kan utslippet fra laksen bli enda høyere. Hver sjette norske oppdrettslaks flys fersk til Asia eller USA, og norske myndigheter vil øke eksporten. Flytransport av laks gir like store utslipp som alle flyreiser i Norge tilsammen, ifølge en utregning fra Bellona. Utslippene ventes å øke.

Folk prater om at vi lever i et moderne samfunn med individualisme og jeg vet ikke hva, men alle som nekter å bidra til fellesskapet, blir hakket på, undertrykt og drevet ut av landsbyen.

Normalitetens verden var et nådeløst sted, Ethvert fremmedelement ble umerkelig utslettet, ethvert menneske som ikke fulgte normen, behørig eliminert.

Det er ikkje så lett å snakke fint om dei mindre gode, dei ufølsame eller valdelege, men far min forsvarte alltid den døde mot ein taus, og ikkje alltid så taus, domstol.

Det var som om han ville kle den døde inn i eit slags forsonande lys. Det er ikkje opp til oss å dømme. Om ein mann som elles fekk få godord, las eg: «Vi skal hugse på at han sjølv hadde vakse opp med harde ord.» Han skulda på alkoholen som ei farleg kraft, men sa at det på innsida fanst eit kjenslevart hjarte, noko finsleg og reint. Han kunne snakke varsamt om den typen sår som folk ber i einsemd, og som gier dei vanskelege å komme inn på.

Dette at vi fanst i ein samanheng av meining, verka oppkvikkande på forsamlinga. Kvar og ein står vi i ein samanheng av meining, gjentok han i tale etter tale.

Alt eg tar på, har ho tatt på.
[...] No når ho er borte, bur ho liksom inne i alle små ting.

Det er så mye vakkert som du overser, troen som kan flytte fjell, den hvite kilden i din sjel, tenk på den når du sovner, kjærligheten er sterkere enn døden.

Vi har kommet hit for å finne noe eller noen. Finne denne kjærligheten som er sterkere enn døden

Funksjonshemning og kronisk sykdom er ikke uforenlig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.

«Hvem vi var, hvem vi er og hvem vi håper å bli,» sa hun. «Fortellinger viser oss hvor vi kom fra - livet til menneskene før oss, deres håp, feiltrinn, drømmer Men ikke alles fortellinger blir husket, og det sier noe om historien vår også - hva vi verdsetter, hva vi beskytter, og hvem som får fortelle historiene. Det er så mange fortellinger som blir borte med tiden eller forsvinner av urettferdige grunner. Men det står i vår makt å velge hvilke historier som bevares. Og i nåtiden er bøker en tråd å følge; noe som hjelper oss med refleksjon og innsikt og vekst. De lar oss drømme oss bort og reise fritt og lære om ting vi ikke har erfart selv. De lar oss tenke over hvem vi er og hva vi står for, og hjelper oss å finne veien tilbake igjen. Og til slutt ...»
«Fortellinger hjelper oss med å bestemme hvem vi vil være,» sa Tilly og husket det bestefaren hadde sagt til henne for nesten et år siden, før hun i det hele tatt visste at hun var en bokvandrer.

De to-tre setningene sammenfatter noe som ikke er til å forstå. De bestemmer seg for et eneste øyeblikk, et snøfalløyeblikk. De kaster resten over bord. Gir avkall. Skriving imiterer liv, ting som forsvinner, men hele tiden noe som blir igjen, blir uskarpt, bilder som slukner.

• det virket på meg da at det jeg forgjeves hadde ventet på hele mitt liv endelig hadde skjedd, og dét var intet annet menneske enn jeg i stand til å forstå, fordi ingen annen hadde levd akkurat slik som jeg hadde levd, og ingen annen kjente til nettopp den sammensetning av ting som var karakteristisk for min eksistens.

I don’t know if we’ll always get what we wish for. I know that life is going to come with battles. I know that love will, too. But I’m starting to think that’s the whole point – finding the person or people who’ll fight and dream with you.

Noen mennesker leter etter et vakkert sted, andre gjør et sted vakkert.

... øyne av tro ser potensiale, og når de ser bakover, i fortiden, er det som at disse øynene forstår at fortiden var det som muliggjorde fremtiden.