Bokelskere.no

Lesing er en form for erindringskunst; den som leser, holder forbindelsen til fortiden åpen. Felles for alle som leser over tid, er at minner, tekstbrokker, ord og setninger fra det vi har lest, danner lag på lag av litterære årringer i oss som samlet utgjør et slags privat og usynlig bibliotek.

I Den tapte tid går det , , , ikke ut på å gjenvinne fortiden slik den var, men om å rekonstruere fortiden på en slik måte at bildet av den minner om de glemte menneskelige spor i tingene.

Motsetninger er fylt med en egenartet styrke. De mister sin kraft om de forklares eller trivialiseres gjennom snusfornuftige utlegninger.

Det vi får bevisstgjort kan vi ofte gjøre noe med. Det vi ikke får bevisstgjort gjør alltid noe med oss, sa Gordon Johnson, grunnleggeren av Modum Bad.

Det er i møtet med de mennesker som trenger omsorg at Kristus finnes.

Før trodde jeg at det gode med skogen er at der vet jeg hvem jeg er, men sannheten er at jeg i skogen endelig blir fri fra meg selv, jeg kan bare være. I skrivingen bestemmer jeg selv hvem jeg er, men også der er det først idet jeg gir opp beskyttelsen, at det blir noe jeg kan kjenne meg igjen i, når jeg kommer løs fra tanken om hva det skal være, bli, og sånn er det med kjærligheten også. I kjærligheten og skogen og diktningen finner jeg en redning fra meg selv, tankene og følelsene blir helbredet.

To be a Christian is to be a traveller. Our situation, say the Greek Fathers, is like that of the Israelite people in the desert of Sinai: we live in tents, not houses, for spiritually we are always on the move. We are on a journey through the inward space of the heart, a journey not measured by the hours of our watch or the days of the calendar, for it is a journey out of time into eternity.

Å, foreldre skulle tage sig i agt for deres børn og huske, at hver tankeløshed, hver hårdhet og uretfærdighed mod de værgeløse bliver samlet dråbe for dråbe i barnets hjerte og sidenhen fryser til en iskold erkendelse, der skal megen godhed og anger til at smelte

Dette må være noe av det vakreste jeg har lest:

«The night before we left, Byrne and I sat up talking. He showed me his surveying equipment, and l remember being in one of those excited moods when everything suddenly seems to fit together in a new way. Byrne told me that you can't fix your exact position on the earth without referring to some point in the sky. Something to do with triangulation, the technique of measurement, I forget the details. The crux was compelling to me, though, it’s never left me since. A man can’t know where he is on the earth except in relation to the moon or a star. Astronomy comes first; land maps follow because of it. Just the opposite of what you’d expect. If you think about it long enough, it will turn your brain inside-out. A here exists only in relation to a there, not the other way around. There’s this only because there’s that; if we don’t look up; we’ll never know what's down. Think of it, boy. We find ourselves only by looking to what we’re not. You can’t put your feet on the ground until you’ve touched the sky.»

Det gode diktet har ikke form - det er sin form.

(Erling Christie)

Språk er det landskap våre tanker vandrer i.

(Jon Bing)

Under plum blossoms,
Just castrated rams have tears
Bulging in their eyes.

Could this melody
Be sung in other countries
By other birds?

In a silent room
A feather rises slowly
And floats in the heat.

A wounded sparrow
Sinks in clear cold lake water,
Its eyes still open.

A good book, he had concluded, leaves you wanting to reread the book. A great book compels you to reread your own soul.

Taking a nap
I hide within myself—
winter seclusion

—BUSON

"møte livets makter våpenløs" - men selv om Karin Boye
oppfatter kristendommen som meningsløs kamp, som en
meningsløs motstand .. så ble den for meg en livsvei
av helt motsatt art.
Først da jeg la ned alle våpen og slo ned alle murer
jeg hadde bygget om mitt selv,
kunne jeg åpne meg for den sterkere livsmakt --
Kristus -- hvis innslag i skrøpeligere menneskesinn
jeg tidligere hadde studert, uten selv å kunne oppleve.

For med det jordskred som rev grunnen bort under
føttene på meg, stod jeg plutselig på sikker grunn.
Med vilje velger jeg en så paradoksal selvmotsigende
formulering. Mitt liv fikk plutselig en sammenheng,
en trygghet, et innhold, et fast punkt, en ledelse
i bokstavlig forstand, som jeg tidligere ikke hadde.

Ikke som at jeg hadde fått en annen oppfatning av
mennesket og innsett at jeg tidligere hadde under-
vurdert menneskene. Tvert om.
Jeg hadde sett helt riktig, min nye erfaring gav meg
bare et sterkere inntrykk av menneskenes absolutte
hjelpeløshet, humanismens hulhet og nød, djevelens
sikre overmakt.
Jeg så tilsynelatende sterke, myndige, rettferdige
menn avsløres som forbrytere i stand til de største
gemenheter.
I all min angst for ulveflokken hadde jeg ikke
tidligere hatt en så klar oppfatning av hulheten i
all menneskelig streben, av kraftløsheten i all
menneskelig idealisme.

Venn bedrar venn med iskold ro og kjenner etter sitt
bedrageri ikke fnugg av anger, men går rolig og
uanfektet videre mot en bedre sosial posisjon,
forvisset om at hans karriere er en garanti for at
han ikke behøver være urolig over noe i sin fortid.
Far mot sønn, hustru mot mann, kollega mot kollega,
underordnede mot sjefer -- overalt .. det samme
forferdende syn. Men det nye og avgjørende for meg
var at i denne flokken av ulver var jeg selv én --
og at jeg for adskillige mennesker stod som innbegrep
av negativitet, av ondskap. Og det ikke uten grunn.

Og nu så jeg for første gang at der fantes mennesker
av en helt annen art, at ulvene kunne temmes,
at der var en kongevei frem mot den sanne og
positive menneskelighet -- den kristne livsveien.

Mitt livs nye og største erfaring var at denne ikke
er noen flukt fra verden, eller en serie mystiske
opplevelser, men i egentligste mening et nytt liv
under Guds ledelse. ..
Det som kunne hende Ananias og Paulus, kan hende et
alminnelig nutidsmenneske.
(ApGj 9:10)

Jeg hadde sittet med barnet i armene gjennom våren, sommeren, høsten, barnet tråkket i fanget og hjertet mitt, og hele tiden forandret han seg bitte litt. For hvert øyeblikk fikk jeg noe nytt, for hvert øyeblikk hadde jeg mistet noe annet, og snart var denne tiden forbi.