Bokelskere.no

istedet for blader fargene
rustrød rogntåke fiolette flyt
mot stammer av ungbjørk
se himmelen i et glimt eller se igjennom den

stille mellom bønnen lever
skogen linn og ask og lønn
det er lytt mellom diktet og verden

Rett inn i handlingen :

"Hennes barn ble rykket bort til Gud
og til hans trone."
( 12:5 )

Bortrykkelsen ble nærmere omtalt av Paulus
i 1.Tess.brev kap. 4

Det finnes ord som trekker seg unna,som nekter å komme - fordi de er for tunge av betydning for våre ører som er så trette av ord.

Da hevet Paulus hånden og begynte sin forsvarstale:

Kong Agrippa, jeg akter meg lykkelig at det er for deg jeg i dag
skal forsvare meg
mot alt det jødene anklager meg for.
Ikke minst fordi du har meget god kjennskap til alle jødenes
skikker og lærespørsmål.
Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra ungdommen
levd blant mitt folk og i Jerusalem.
Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne og si det,
at jeg fra første stund har levd som fariseer, og hørt til den
strengeste retning i vår gudsdyrkelse.

_

Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte
Gud gav våre fedre,
det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt –
derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt.

På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget - av jøder !

Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?

Jeg mente også selv at det var min plikt av all kraft
å bekjempe nasareeren Jesu navn.

Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra
overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel,

og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.

Omkring i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet
for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem
helt til byer i utlandet.

Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med
myndighet og fullmakt fra overprestene.
Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen,
klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg
på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»

Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa:
«Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg
for å utvelge deg til tjener og til vitne,
både om det du har sett og om det du siden skal få åpenbart.

Ut fra ditt folk skal jeg fri deg, og fra folkeslagene
som jeg sender deg til,

for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende om fra mørke
til lys,
fra Satans makt og til Gud,
for at de kan få tilgivelse for syndene og arverett
sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»

Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig
mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt,
først i Damaskus og Jerusalem,
så i hele Judea og for fremmede folkeslag,
at de skulle fatte et annet sinn
og vende om til Gud
og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.

Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet
og forsøkte å drepe meg.

Men til denne dag har Gud hjulpet meg,
så jeg har vitnet både for høy og lav,

og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa
skulle hende,
at Messias skulle lide og være den første som stod opp
fra de døde,
og deretter skulle han forkynne lyset for folket
og for folkeslagene.

Da han kom til dette punktet i forsvarstalen,
ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus!

All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden,
for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.

For Kongen kjenner til disse ting,
og til ham taler jeg rett ut.

Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi;
dette er jo ikke skjedd i en avkrok!

Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»

Agrippa sa til Paulus: «Det mangler lite på at du overtaler meg
til å bli en kristen.»

Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du
og alle som hører meg i dag, måtte bli som jeg,
om det ennå mangler lite eller mye --
men bare uten disse lenkene.»

Da reiste kongen seg
og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.
Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa:
«Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff
eller fengsel.»
Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt,
om han ikke hadde anket sin sak til keiseren.»

_

(Acts 26)
"The King Agrippa who comes to pay his respects to Festus was
Marcus Julius Agrippa II (A.D. 27-100), son of Agrippa I (Acts 12:1-25)
and great-grandson of Herod the Great (Mt 2:1-23)."

Om jeg benytter et ord som skjebne, skyldes det ikke at jeg har noen spesiell forkjærlighet for dette ordet, men snarere at det den vesle katten førte med seg på sine stadig hyppigere visitter fra nabohuset, ikke kan beskrives på noen annen måte.

"Vitenskapens største seier var makten den gav Mennesket
til å tilintetgjøre seg selv og sin verden."

..at "himlene skal forgå med et tordnende drønn, og
himmellegemene skal oppløses i glødende hete, også jorden
og dens verk skal brennes opp".

Ikke lenger bare visjon, det er blitt fysikk.
"Jordens grunnvoller ryster": Profetenes visjoner er blitt
virkelig fysisk mulighet, og kan bli historisk realitet. ..

for tilintetgjørelsens skyld har mennesket lagt sin hånd på
dypets krefter; ved tanke og arbeid åpenbart dem, lagt dem
åpne. Deri ligger årsaken til at jordens grunnvoller ryster
og skjelver i vår tid.

..ingen profet liker å si hva han må si, og ingen av de
vitenskapsmenn som var med på den gruelige oppdagelsen, likte
å si det som han måtte si. Men han kunne ikke annet enn å
tale .. for å fortelle denne generasjonen det som profetene
hadde varslet sin generasjon: .. jord og mennesker, trær og
dyr er truet av katastrofe.
En fryktelig angst uttrykker seg gjennom disse menneskers ord.

..Vi hadde glemt vår viten om grunnvollenes rystelse.
Mer enn noe annet var det naturvitenskapen som hadde fått oss
til å glemme den.
Det ble til vitenskap, ikke for kunnskapens egen skyld, men
snarere vitenskap som skjult avgudsdyrkelse,
for å overbevise oss i troen .. på at Gudsriket skulle bli
opprettet ved vår hånd.
Falske profeter, kalte Jeremias dem som kunngjorde denne
avgudsdyrkelsen -- de som skrek "Fremskritt, uendelig
fremskritt! Fred, universell fred! Lykke, lykke for alle!"

Og hva har skjedd? Samme vitenskap .. taler idag slik som
fortidens sanne profeter -- ikke om fremskritt og fred,
men om sammenbrudd, dommedag, tilbakevenden til kaos.

På denne måten soner vitenskapen for det hedenske misbruk
den har lånt seg ut til i århundrer .. vi ble kastet ut i
en avgrunn av uvitenhet om de få ting som virkelig betyr noe.
Men vitenskapen .. har i det minste pekt på én fundamental
sannhet: at "fjellene kan vike og åsene bli rokket", at
"jorden skal falle for aldri mere å reise seg" .

..Job måtte tie da Herren talte til ham ut av stormværet
og sa: "Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si fra hvis
du vet det!" - men våre falske stemmer fortsetter:
"Kanskje vi kan svare hvor Job ikke kunne. Har ikke våre
vitenskapelige oppdagelser avslørt mysteriene, ved de måter
jorden ble grunnlagt på?" .. men mennesket er ikke Gud, og
hver gang det har villet være lik Gud, er det blitt hånet og
bragt til selvutslettelse og fortvilelse.

Når mennesket i selvtilfredshet har slått seg til ro med sine
kulturskapende evner og sin tekniske utvikling, med sine
politiske institusjoner eller religiøse systemer,
da er det allerede utsatt for oppløsning og kaos;
alle grunnvollene for menneskets personlige, naturlige og
kulturelle liv er blitt rystet.

Så lenge der har vært menneskelig historie, er det dette som
har skjedd;
i vår tid har det skjedd i større målestokk enn noensinne
tidligere.

Menneskets påstand om å være lik Gud er blitt tilbakevist
nok en gang.
Ikke én grunnvoll for livet i vår sivilisasjon har unnsluppet
rystelsen.

Når vi leser profetene, kunne vi lett forestille oss at vi
leste rapporter fra øyenvitner til Warszawa, Hiroshima, Berlin.

Esaias sier: "Se, Herren tømmer jorden og legger den øde;
han omskifter dens skikkelse og adspreder dens beboere ...
Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres ;
for Herren har talt dette ord.
Jorden sørger og visner bort; jorderiket sykner og visner ;
de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort :

Jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har
krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

Derfor fortærer forbannelse jorden,
de som bor på den, må bøte."

Hvert ord av disse beskriver hva Europas og Asias folk har
erfart. De opprinnelige og vesentligste av livets grunnvoller
er blitt rystet .. ødeleggelsene kunne vi ikke engang ha
forestilt oss, om vi ikke har opplevd dette. Knapt kan vi tro at
vi selv kunne bli bytte for slik ødeleggelse.
Og dog ser jeg amerikanske soldater gå omkring i ruinene av
disse byene, mens de tenker på sitt eget land og i visjonær
klarhet ser dommen over dets byer og land. Det finnes soldater
som er blitt profeter, og deres budskap avviker ikke meget fra
de gamle hebraiske profeters budskap: Grunnvollene rystes.

For den profetiske ånd har ikke forsvunnet fra jorden.

Gjennom årtier før verdenskrigene dømte mennesker den europeiske
sivilisasjon og forutsa dens undergang i tale og på trykk.

..der er slike mennesker blant oss. .. de har en usynlig og
nesten ufeilbar følenerve i sine sjeler; de sitter med en
uimotståelig trang til å uttale hva de har registrert,
kan hende mot sin egen vilje.

( . . . )

sit. fra 'Grunnvollene rystes' av Paul Tillich, utgitt på norsk
1975 hos 'Land og kirke', ISBN 8205085153

og kan leses hos nb.no -->

Hva kan et barn stille opp mot voksne menneskers farligste fantasier som er sluppet løs og blitt til grusomheter ? Barnet griper til sin egen fantasikraft og bruker den som overlevelsesinstrument.

Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen
og sa: Hva skal vi gjøre?
for dette mennesket gjør mange tegn.

Lar vi ham holde på slik, da vil alle tro på ham,

og romerne vil komme og ta både vårt hellige
sted og vårt folk.

Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året,
sa til dem: Dere forstår ingenting!
heller ikke tenker dere på at det er til gagn for dere

at ett menneske dør for folket,
og ikke hele folket går til grunne.

Dette sa han ikke av seg selv, men da han var
yppersteprest dette året, talte han profetisk
om at Jesus skulle dø for folket,

og ikke bare for folket alene, men også for å samle
til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Fra den dag av la de planer om å drepe ham.

Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring
blant jødene, men drog bort derfra

til landet nær ved ørkenen,
til en by som heter Efraim,
og han holdt til der med sine disipler.

_

( fra Johannes' evangelium kap. 11 )

Sommeren varer i ett sekund, høsten i et kvart - selv om den er gul orange og dunkel - så fin!, vinteren varer i ett og et halvt. Våren. Som en livstid. Lyset sterkere for hver dag!

For nothing in this world is silent, you just have to learn how to hear.

I know the value of silence. Sometimes silence can save you from being locked up. Sometimes silence is all we have left.

We order our lives with barely held stories. As if we have been lost in a confusing landscape, gathering what was invisible and unspoken […]

Det har for lengst gått opp for meg at det ikke finnes noen som er modigere enn andre, det er bare snakk om hvem som tåler å møte smerten når den må møtes.

HVER DAG GÅR jeg bortover de samme gatene
det finnes et skille her
et søkk i landskapet
det gjør noe med meg
en følelse av å være fastlåst
til det avgrensede området
jeg fortsetter rett fram til jeg ikke orker mer
siden snur jeg og går den samme veien
tilbake til huset

Den riktige måten å gjøre ting på, er ikke å prøve å overbevise folk om at man har rett, men å utfordre dem til å tenke gjennom saken for seg selv.

Jeg aksler sekken og dagen som ligger foran meg, jeg åpner døra ut, men blir stående i døråpningen, leter etter noe å si til mannen som bærer smerten sin så synlig på kroppen. Men hva skal jeg si?
Jeg tråkker ut døra uten å si noe som helst.
...
Jeg går og tenker på hva jeg kunne ha sagt, hva skulle jeg ha gjort? Hva gjør man i møte med smerte man plutselig ser hos andre? Skogstykket vi går gjennom er friskt og grønt.

Don't break the glass of your life.

Når vi fra høyden skuet utover det mennesker har skapt seg til vern, til glede, til gavn og til å dyrke gudene i, fløt tidsepokenes innerste vesen sammen til en enhet for vårt blikk. Og de døde steg frem, usynlige som ut av åpne kister. De er oss alltid nær når vårt blikk med hengivenhet hviler på land hvor mennesker har bygget fra gammel tid av, og likesom arven fra dem lever videre i sten og i plogfure, hersker deres trofaste forfedre-skytsånder over mark og eng.