Bokelskere.no

Jeg tror det er lurt av meg å lese filosofi, selv om det å filosofere ikke er annet enn å være redd på en finere måte.

Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne bli besatt
av en jeg egentlig forakter
Han brant seg fast i meg
Hva var det for et gåtefullt tegn i kroppen hans
som ble et svijern?
Konturen av en linje i ryggen hans
En plutselig trang til å røre ved huden hans
Et glimt av åren ved haken hans, en trang til å bite den langsomt over
la tungen gli nedover langs denne helt forbudte rygg...

Music is beautiful. Since the beginning of time, we (the Jews) have been looking for a new way of speaking. We often blame our treatment throughout history on terrible misunderstandings. (Words never mean what we want them to mean.) If we communicated with something like music, we would never be misunderstood, because there is nothing in music to understand. This was the origin of Torah chanting and, in all likelihood, Yiddish—the most onomatopoeic of all languages. It is also the reason that the elderly among us, particularly those who survived a pogrom, hum so often, indeed seem unable to stop humming, seem dead set on preventing any silence or linguistic meaning in. But until we find this new way of speaking, until we can find a nonapproximate vocabulary, nonsense words are the best thing we’ve got. Ifactifice is one such word.

CUSTOMER: Do you have this children's book I've heard about? It's supposed to be very good. It's called ‘Lionel Richie and the Wardrobe.’

Wherever your heart is, there you will find your treasure

VALERIE: Fordi jeg foretrekker å ha hell i spill og du i kjærlighet. Forestillingen om den romantiske kjærligheten er bare en måte å holde en halv befolkning fengslet i forstadshager på. En ødeleggende enkel måte å innbille intelligente mennesker at oppvaskkluter er viktigere enn litteratur.

Tre timer senere gikk jeg på jobb.
Jeg gjorde ikke noe der, men jeg møtte opp. De fire timene må ha brukt tolv timer på å passere.

Forandring: for en provokasjon det kan være, som om noen vil oss vondt, som om noen med vilje kommer og river oss ut av det lille momentet vi har skaffet oss av fred og ro, faen ta dem, faen ta dem alle sammen, hva har jeg gjort dem, hvem er de som kan komme og bryte sin vei inn i mitt liv, forandring, forandring, forandring; og tenk, det fantes en gang en utgave av meg selv som ønsket kun dét fra alt og alle: forandring, forandring, forandring.

Alle som liker å drikke vet at det de gjør, er å utøve en vold på sin egen renhet, men de fortsetter med det likevel, for alle har vi like stort behov for den skitne menneskeligheten som den rene.

this is why we call people exes, i guess - because the paths that cross in the middle end up separating at the end. it's too easy to see an X as a cross-out. it's not. because there's no way to cross out something like that. the X is a diagram of two paths.

Til slutt vil jeg si: Du skal ikke synes synd på meg. Det tjener intet formål. Gå i stedet ut og lev livet, slik Guro ville gjort. Nyt de små øyeblikkene i hverdagen, funder over de store spørsmålene - og ikke minst; vær den endringa du ønsker å se i verden (min utheving)

Skallen er et sted for ettertanke, men også for en hel rekke plager. Det er en mørk hule full av ord, det rene helvete. Resten er det så som så med, jeg er som Diogenes som levde i en tønne, denne kroppen er min tønne, den er passe lang og passe romslig, den har funnet en behagelig stilling å sitte i, der sitter den. Det er såvidt det er liv i den, det er det jeg trenger for å komme meg igjennom dagene. Litt hjertebank, litt åndedrett, det er i mer som skal til. . .

Jeg stakk hodet inn hos Baker Hansen, og fikk øyekontakt med en av de to svenske blondinene bak disken. -Unnskyld, vet du hva klokken er? spurte jeg. Hun stirret på meg med åpen munn, som om hun ikke hørte meg. Hore, tenkte jeg. -Klokken? Har du klokke? gjentok jeg ergerlig. -Fem over halv tre, sa hun. -Takk. Da jeg smatt ut igjen på gaten, la jeg merke til parkometeret ved døren. Det lyste 14:35. Jeg kom aldri til å tilgi meg selv.

Jeg har hørt at dersom man smiler uten at noen er til stede, er man lykkelig. Hvilken artigfrans var det egentlig som sa det?

enda et lite menneske som ønsker å bli voksent, enda et lite menneske som om noen år skal tenke: Alt jeg ville bli, har jeg blitt, alt jeg har blitt, ønsker jeg å bli kvitt.

Det gjelder å være i fred med seg selv i hver fase av livet.

det jeg erfarte første gang jeg leste Dostojevskijs febervarme setninger, hvem er jeg, hva er det jeg har gjort, å, Gud, hva er det jeg har gjort, det jeg følte første gang jeg hørte Morrisey synge "behind the hatred there lies a murderous desire for love", ser dere meg ikke, ser dere meg ikke, ser dere meg ikke?

MEN HVA JEG ELSKER? Jeg elsker pi, det sirlig forblåste grafiske tegnet for pi, jeg elsker skuddårenes spark på baksiden av kneet, tiendelenes, hundredelenes ynkelige forsøk på å beskrive sekundet

Jeg må huske å kjøpe deodoranter uten parfyme, sjampo uten såpe, sukkertøy uten sukker. Mat uten smak. Jeg trenger syntetiske planter som ikke dør av forvirringen av kulde fra trekken i vinduskarmen og varmen fra panelovnen under den, planter som fremdeles er såpass pene og autentiske at naboene vil tro jeg holder dem under konstant oppsyn. Jeg må lage pannekakerøre.