Du ligger der, du er sytten år, og du skjønner, for første gang, at du ikke har kontroll. Du trodde, stakkar, at du visste hvem du var. Du trodde, din tulling, at du hadde kontroll. Du trodde, din idiot, at livet var enkelt, men det var det ikke. Og når du kan hate deg selv så sterkt, hvor grusomt må du ikke være i andres øyne?
Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?
Det var ikke dødens nærvær som skremte, det var livets fravær.
I did begin to wonder what the word heaven meant. I thought, if this were heaven, truly heaven, it would be where my grandparents lived. Where my father's father, my favorite of them all,would lift me up and dance with me. I would feel only joy and have no memory, no cornfield and no grave.
It takes a great deal of bravery to stand up to our enemies, but just as much to stand up to our friends.
Alle store sannheter er enkle.
Det vi har gjort bare for oss selv, dør med oss. Det vi har gjort for andre og for verden, blir igjen og er udødelig.
Hvem er egentlig denne Noen som finner på alle disse forskrudde tingene?
Men vi klarte jo ikkje
å vere der dei andre er
vi klarte jo ikkje
å vere blant dei andre
Vi ville jo berre vere saman
Vi ville jo vere
åleine saman
Vi ville jo ikkje vere der dei andre er
Han formelig danset bort til kjøleskapet og plukket ut de tre minst hårete tingene derfra, la dem på en tallerken og stirret intenst på dem i to minutter. Siden ingen av dem gjorde noe forsøk på å bevege seg i løpet av den tiden, kalte han dem frokost og spiste dem.
Stemmen hans hadde den umiskjennelige lettheten folk har når de forteller noe ekstremt viktig. En historie som var blitt satt så høyt at den måtte iføres en forkledning av ubesværethet for å skjule hvor betydningsfull den var, i tilfelle den som lyttet skulle vise seg å være usympatisk.
Det er sånn det er å være på ferie. Det er å få nyss om at du kunne ha vært en annen, hvis du bare hadde levd et annet sted, vært omgitt av andre mennesker og hus enn dem som står som to tapre fjellkjeder på hver sin side av Traverveien og inneholder mødre og sønner og svik og vennskap. Det er en dyp revolusjonær innsikt.
You may not like him, minister. But you got to admit, Dumbledores got style.
NO. No no no. I don't want to screw you. I just love you. When did who you want to screw become the whole game? Since when is the person you want to screw the only person you get to love? It's so stupid, Tiny! I mean, Jesus, who even gives a fuck about sex?! People act like it's the most important thing humans do, but come on. How can our sentient fucking lives revolve around something slugs can do. I mean, who you want to screw and whether you screw them? Those are important questions, I guess. But they're not that important. You know what's important? Who would you die for? NO. No no no. I don't want to screw you. I just love you. When did who you want to screw become the whole game? Since when is the person you want to screw the only person you get to love? It's so stupid, Tiny! I mean, Jesus, who even gives a fuck about sex?! People act like it's the most important thing humans do, but come on. How can our sentient fucking lives revolve around something slugs can do?
I regret that it takes a life to learn how to live.
Nå ler hun av noe som nettopp ble sagt. Alle som står rundt henne blir borte. Og én eneste tanke slår deg med klarhet, at hvis denne latteren en dag vil være henvendt til deg, da vil din lykke også være nådd, da vil verden bli et sted å leve også for deg.
Now he had recognized himself as a dead man it became important to stay alive as long as possible.
It is a curious thing, Harry, but perhaps those who are best suited to power are those who have never sought it. Those who, like you, have leadership trust upon them, and take up the task because they must, and find to their own surprise that they wear it well.
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den.
Men å drømme om noe usannsynlig har et eget navn. Vi kaller det håp.