Bokelskere.no

Jo mer du avviser noe, jo mer slåss det for å overleve.

Å skue ut i verdensnatten er å innse grensene for vår forstand.

'[...] I am going to London. I shall go into Suffolk afterwards.'

'Shooting, sir?' said the coachman.

He knew as well as I did that it was just as likely, at that time of year, I was going down there for whaling; but I felt complimented, too.'

Vakten ga tydelig inntrykk av at han trodde damemennesket hadde hallusinasjoner eller også hadde forlest seg på Agatha Christie, men man visste jo aldri.

Hun hadde gått om bord med tanke på kjærlig, trofast livsseilas med en mann hun trodde skulle føre båten trygt gjennom alle livets farvann, ta vare på henne og barna, men ute på det åpne hav oppdaget hun at alt bare var svik. Og med sviket ble all menneskelighet skylt over bord; livet ble en båt og en skjebne, en uforutsigbar seilas innestengt i en liten skute på et stormfullt hav - uten noen havn i sikte.

Hun hørte at radioen stod på. Igjen lød "Deilig er jorden" . Deilig er jorden ? Var den det?. Anna så ikke noe til deiligheten.

Folk med livstruende sykdommer blir gjerne gående for lenge hos behandlere med sterk økonomisk interesse i å timefakturere dem over lengst mulig tid. Og dermed kommer de til lege for sent. Jeg samarbeider med helsevesenet, noe annet ville være stormannsgalskap. Jeg har alltid bestrebet meg på å ha et godt forhold til legene.

"Han ser annerledes ut, han lukter annerledes, og han går annerledes", sa Tyrion. "Han ville ha lurt de fleste menn." "Og kanskje de fleste kvinner. Men ikke horer. Ei hore lærer å se mannen og ikke tøyet hans. Hvis hun ikke lærer seg dette vil hun ende opp død i et smug."

I can't think of anything that excites a greater sense of childlike wonder than to be in a country where you are ignorant of almost everything. Suddenly you are five years old again. You can't read anything, you have only the most rudimentary sense of how things work, you can't even reliably cross a street without endangering your life. Your whole existence becomes a series of interesting guesses.

Interessant observasjon fra fronten : Rå sorg lukter som flerrede blad og splintrede greiner, et forrevent grønt hyl.

"But I had to go home, remember? You were supposed to say goodbye."
"Don't know why you... say goodbye. I say... hello."

Jeg vet akkurat nok til å være engstelig, og ikke nok til at jeg tør gå likevel.

Walking along a narrow path at the foot of a mountain
I come to an ancient cemetery filled with countless
tombstones
And thousand-year-old oaks and pines.
The day is ending with a lonely, plaintive wind.
The names on the tombs are completely faded,
And even the relatives have forgotten who they were.
[...]

— The Zen Poetry of Ryokan

Mennesket er kanskje det eneste levende vesen i hele universet som har en universell bevissthet - en svimlende fornemmelse av dette veldige og gåtefulle verdensaltet vi er en essensiell del av. Da er det ikke bare et globalt ansvar å bevare livsgrunnlaget på denne planeten. Det er et kosmisk ansvar.

Jeg klemmer henne hardt og blir glad av at hun blir så glad for at jeg ble så glad.