Bokelskere.no

Dette var mitt første møte med Renberg, og det ga mersmak. Kompani Orheim var en trist, men rørende fortelling. Det var også litt rart å ha kommet i den alderen at man leser oppvekstromaner fra egen ungdom. Ikke det at jeg var eller en stor Smiths-fan, men dog.

som bokhandler har jeg sett hvor stor makt f.eks aftenposten har for oslo vest.

Ellers er det riktig det med Mannen som elsket Yngve. Før den boka så var det for det meste de svært litteraturkresne leserne som leste noe av Tore Renberg. Yngveboka ble en snakkis men det over en tid. Den ble på en måte nittallsungdommens svar på Beatles. Det var rett og slett en bok vi fra søttitallet trengte for å ha noe se tilbake på nittitallet på. Yngveboka tror jeg har hjulpet Renberg med salget av de tidligere bøkene. Selv mener jeg at Renselse burde filmes, så var det sagt.

Men tenk på en annen storselger: Saman er ein mindre aleine. På Frogner sleit vi med å selge den fordi den var på nynorsk selv om den hadde fått knallgod omtale i media. Med det tok det veldig lang tid i bokbransjeverdenen før den ble en snakkis og som alle kvinner og noen menn måtte lese på tross av det "rare" språket.

Bok i P2 og Bokprogrammet er to nye medier som hjelper på boksalget, men de er samtidig opplysende.

Er det en bokklubb i dag som er spiselig, så er det bokkubben Epp. Der kan man bli opplyst uten å føle seg prakket på av bokselgere.

Alternativ liste

1.De nakne og de døde 2.To play the piano, drunk, like a percussion instrument, until your fingers begin to bleed a bit 3.Reisen til nattens ende 4.Livet. Bruksanvisning 5.Trær som faller 6.Mannen som elsket Yngve 7.Syg kierlighed 8.Dalen Portland 9.Tatt av kvinnen 10.American Psycho

I dag har bokelskere.no fått bokelsker nummer 350! Vi hadde offisiell åpning for bare fire dager siden.

Nesten alle som har blitt bokelskere har funnet fram hit ved hjelp av venner og kjente, for vi har åpnet helt uten presseomtaler, annonsekampanjer eller fanfarer.

Vi har fått masse skryt, mange spørsmål og mange forslag til nye funksjoner.

Flere av dere har sendt ut hyggelig kvitter på Twitter, som vi setter stor pris på.

Per i dag har dere

• skrevet 1.909 meldinger, innlegg og bokomtaler

• trillet 3.711 terningkast (i snitt terningkast 4,89)

• plassert 19.933 bøker i boksamlinger

• generert 175.931 sidevisninger

Vi liker godt at bokelskere.no spres gjennom venner og venners venner. Hvis du kjenner noen som liker bøker, inviter dem til å bli nye bokelskere!

Denne uka vil det komme et nytt importeringsverktøy som lar deg importere boksamlingen din fra andre nettsteder.

Vi jobber også med å gjøre det enklere å organisere og legge inn informasjon om bøker i boksamlingen din.

Vi setter stor pris på forslag og tilbakemeldinger som kommer inn, og er avhengige av dette for å gjøre dette nettstedet bedre.

Takk til alle for en super start!

Jonas Hassen Khemiri, Ett öga rött, Norstedts Förlag, 2003.

Da la fainsch!

Jonas Hassen Khemeri debuterte i 2003 med romanen Ett öga rött. I vår kom den i norsk utgave med tittelen Et øye rødt, men min oppfordring til dem som vil lese boken, er å lese den på svensk. Oversettelsen til Andreas E. Østby når aldri opp til originalversjonen og kan i beste fall brukes til å sammenligne disse to tekstene som to individuelle tekster. Konklusjonen blir at språket til Andreas E. Østby ikke glir like lett som i originalen og dermed mangler det et driv og en nerve i den norske versjonen. Men han skal ha all ære for et verdig forsøk på å gjøre boken tilgjengelig for norske forhold, hvis det i hele tatt er nødvendig. Ett öga rött er en form for dannelsesroman. Boka handler om Halim, som vi blir kjent med i det sommerferien tar slutt. Boka avsluttes med juleferien et halvt år senere. På skolen er han en urokråke som begår hærverk, men gjør det allikevel godt i basisfagene. Halim er en ensom ung mann som gjennomgår en krise. Årsakene til denne krisen kunne vært mange nok i seg selv på grunn av pubertetens natur, men det stikker dypere enn som så. Hans svenske mor har nylig avgått med døden etter et tilsynelatende lengre sykdomstilfelle. Tilbake sitter han og den libanesiske faren i den nye leiligheten, etter å ha flyttet fra de triste minnene.

Teater og virkelighet

Halim slites mellom to verdener: En drømmeverden og en virkelig verden. Den ene verdenen er dominert av den gamle, arabiske kvinnen Dalanda, som sitter på en benk i sentrum av Stockholm og mater ham med kamptanker. Med hennes røst summende i hodet skriver han sine gjerninger ned i sin notatbok han har fått av nettopp Dalanda for at ikke tankene skal gå i glemselen. Denne boka som utgjør kjernen i romanen, ligner på smussomslaget på Ett öga rött: ”en tjock skrivbok med röd hardpärm. Ovanpå det röda det fanns massa guldmönster…” (12) I denne forsøker han å ”skriva rakt på pucken om vad som hänt i dag. Det måste ju vara äktast möjliga och såklart Naguib Mahfouz skulle aldrig skriva historier om annan än sig och sin liv.” (13) Halim blir med dette en tankesultan som skal kjempe arabernes sak i Sverige. Den andre verdenen består av skolen som han går på, og faren som han bor sammen med. Skolen truer med å legge ned timene med arabisk. Faren spiser appelsiner fra Jaffa, og forsøker å integrere seg i det svenske samfunnet etter å ha kommet til Sverige som flyktning. Forholdet mellom far og sønn er konfliktfylt på grunn av farens kampresignasjon. Vendepunktet for Halim og bokens handling kommer i bokens fjerde del: ”Tålamod är ett fint namn.” Vaksinasjonssprøyter og sykehuslukt minner ham om morens siste dager i sykehussengen. Halim rømmer fra vaksinasjonskontoret og faren finner ham i trappeoppgangen, iskald og forslått. Farens omsorg og deres prat på tomannshånd vekker Halim fra hans stormannsgale tanker og han innser at faren har rett i at det ikke finnes noen kamp foruten den å passe inn i det samfunnet man lever i. Et eksempel på en av de flere gode samtalene mellom far og sønn, er hvor faren er litt bekymret og forsøker å dele sin erfaring med Halim:

Jag vet vad dom säger om språket… men du måste fatta att svenskan är viktigast… titta på mig… jag vet vad som händer om man inte kan språket…” […] ”Om du inte talar perfekt svenska blir du som Nourdine eller han Samirs kusin… du kommer bli en rigtig gangster och förbrytare… du blir utanför, som målisen i Glasgow,… (s.130)

Syntax error

I begynnelsen tar det litt tid før man venner seg til de noe syntaktisk ukorrekte setningene. Men så fort man har blitt vant til hans skrivemåte er det bare å nyte det herlige språket som Jonas Hassen Khemiri har skapt i sin debutbok. Han er en språkbevisst debutant som vet hvordan han skal forme ordene omkring hovedpersonen Halim. På denne måten kommer vi nærmere Halim og de skikkelsene som omgir ham og på godt og vondt. Språket til Jonas Hassen Khemiri løfter Ett öga rött fra å være en helt ordinær roman om en ung manns utilpasshet i dagens samfunn. Setningene bærer preg av at det skal være identisk med hovedpersonens vegring mot å skrive ordinært svensk i sin dagbok. Halims dagdrømmerier smitter over på skifte av fortellerstemme. Halim forteller om sitt liv i jeg-person gjennom sine daglige skriblerier, men idet Halim ikler seg rollen som tankesultan, omtaler han seg selv i tredje person. Ett öga rött er rik på figurer og personkarakteristikker. De fineste karakteristikkene er av hans far, Otman, som er enkemann, kioskeier og en gammel forkjemper for arabernes sak. Halims avdøde mor dukker opp gjennom flere tilbakeblikk. Nourdine, en venn av familien, forsøker å livnære seg som skuespiller. Alex er en ålreit ekstralærer som passer litt på hva Halim foretar seg. Curre er en farget vaskehjelp på skolen som gjør ham noen tjenester. Marit er en jente i klassen som han forelsker seg i:” Marit är som färggladaste regnbågfisken i förorenat hav eller som finaste blomman som växer på äkligaste sophög. (s.107) Micke er skuespilleren Mikael Persbrandt som medvirker i teaterstykket Maria Stuart i regi av Ingmar Bergman. Halims plan er å skade Micke slik at han ikke kan gjennomføre sin rolletolkning og teateret blir nødt til å erstatte ham med Nourdine. Samtalene mellom personene er på en mesterlig måte flettet inn i teksten. Her er et eksempel hvor Halim og faren snakker om en ung nabo som heter Khemiri. Samtidig skriver forfatteren med dette eksemplet seg selv i inn i verket:

”Khemeri?” jag frågade pappa. ”Det är väl ett arabiskt namn, eller?” ”Mm, arabiskt. Från Tunisien.” ”Han såg inte ut som arab, tycker jag. Han har ingen skäggstubb alls.” ”Det är för att hans mamma är svensk. Och han är född här. Som du.”

Sjalabais

Jeg synes at boka er både morsom og sørgelig. Morsom og humørfylt er den når samholdet mellom Halim, faren og Nourdine skildres. Halim er en ung mann som i en vanskelig tid gjør det mer komplisert for seg selv, men disse tre ordner opp i problemene sammen. Minnene omkring moren til Halim utgjør de sørgelige delene av boka. Disse er skrevet på en sår og vakker måte. Historien om Halim i Ett öga rött er en ”feel good- historie” som jeg godt forstår lot seg overføre til teaterscenen på Angereds Teater i Göteborg, og kanskje er den i framtiden å finne som spillefilm eller TV-serie? Alt i alt hadde jeg fine øyeblikk i lesningen av denne boken. Det hele er en god utført debut fra Jonas Hassen Khemiris side. Skulle man ikke forstå alt i først forsøket, så er det bare å lese den om igjen. Det er den verdt!

Fred Uno Annesen Huvenes, for Bøygen.

Jeg er veldig enig. Erlend Loe er undervurdert i litteraturen og han får absolutt ikke den kreditten han fortjener. Jeg tror folk er redd for humoren, at forfattere blir sett på som tullete og lite seriøse hvis de bruker humor som et sentralt virkemiddel. Loe har jo selv sagt at han ikke planlegger å skrive noe som skal få oss til å hyle av latter, men likevel klarer han det, det faller helt naturlig for ham. Det har vel også litt med skrivestilen hans å gjøre, den særegne Loe-stilen. Poenget er at Loe samtidig som han er morsom skriver om alvorlige temaer, noe som umulig kan være en enkel oppgave. Mark Twain's ord passer bra for å understreke dette: "The secret source of humor itself is not joy but sorrow".

Stille Dager i Mixing Part er en strålende roman. Jeg synes ikke Erlend Loe skuffer. Han leverer gang på gang på gang. Det er på tide at flere får øynene opp for det.

Du vet at du elsker en bok når du slår opp på måfå og kan lese hvilken som helst setning på den tilfeldige siden og tenke "satan så bra dette er"!

Jeg tenker på at denne nettsiden er genial.

Bli med på en av de verste timene i Jarle Klepps liv, hvor han både får oppleve noe en pappa aller helst ikke vil vite om i det hele tatt, og kjenne på noen tanker han ikke trodde han var i besittelse av. Renberg skriver som alltid godt, med et poetisk og slagkraftig språk, og et tempo som raser avgårde. Den eneste ulempen er at det er så fort over, for man vil bare ha mer mer mer!

Når Ballard har havnet i en iskald elv, og han sannsynligvis er i ferd med å drukne, kommer denne perlen:

He could not swim, but how would you drown him? His wrath seemed to buoy him up.

Jeg lo godt av denne setningen:

She sat stark naked on the ground and watched him go, calling various names after him, none his.

Sorglig är den- berättelsen om Jan i Skrolycka och hans kärlek till Klara Fina Gulleborg. Selma Lagerlöf är en mästarinna i att berätta. Den här boken gråter man verkligen floder av- men man läser den gärna om och om igen.....