Bokelskere.no

Da må du kjøpe flere bøker, og legge dem oppe på de bøkene som står under hylla som er bøyd for å støtte opp hylla. Det er det eneste som hjelper. :D

Det hadde vært en stor synd om du ikke hadde utnyttet dette, man får jo nesten ekstrapoeng når man får det så billig:)

Registrer du boka samme dag som den er ferdiglest krysser du bare av med "dagen dato" Hvis dette skulle gå automatisk ville bøker en har lest for en stund siden bli registrert feil. Litt manuelle inntastinger tåler vi. Jeg prøver å registrere alle mine leste bøker samme dag som jeg avslutter boka og har fått rutine på å legge inn lesedato samtidig. Av og til dukker det opp bøker jeg har glemt å registrere tidligere, for eks lest i fjor, da registrere jeg bare årstall.

Men hvis du går inn på boka, og så trykker "har lest" så er det jo bare å skrolle litt ned og trykker på "legg inn lesedato" og da er jo det gjort på noen sekunder. Så det er ikke så tidskrevende da.

Jeg er så enig! Det som gjør mest inntrykk på meg er at Mistry ikke faller for fristelsen til å skjerme og redde hovedpersonene sine. I stedet slipper han dem løs og lar dem rammes av skjebnesvangre tilfeldigheter og hjerteskjærende urettferdighet, like nådeløst og ubarmhjertig som livet selv ofte er - og likevel, midt i det, varme, medmenneskelighet, en rørende glede over hverdagens små solgløtt og mennesker som, selv om de regnes blant samfunnets mest lavtstående, lærer noen av livets hemmeligheter som forandrer dem for alltid. Derfor er det så vondt, så vakkert og så fortvilende realistisk. Anbefales! :)

En ting det går ann å ha i tankene, er at de som virkelig bruker tid på en anmeldelse, sånn som for eksempel Rose-Marie, kan oppleve at anmeldelsen hennes forsvinner i fra forsiden bare i løpet av noen timer, fordi andre lager tankeløse tråder.

Jeg forstår at helt nye brukere kan misforstå og tro at om man skriver hva man synes om en bok, så er det noe som blir stående kun på deres side og ikke blir synlig for alle. Men man burde jo oppdage ganske så fort at dette starter en ny tråd, og da kan man, som du sier, slette. Da burde man også ha lært til neste gang, så at om man bare vil skrive at en bok er bra eller dårlig, så kan man kjøpe en lesedagbok, eller la være. Alternativt så kan man prøve å skrive en begrunnelse for at man synes en bok er bra eller dårlig, for det kan andre her inne ha nytte av.

Det virker ikke som om alle tenker over hva og hvor de skriver. Bare rabler ned som om det skulle være en privat kladdebok.

Og så finnes det mulighet til å slette innlegg, hvis man ombestemmer seg.

Det er det mest irriterende, helt klart. Spesielt når enkelte bøker har 20-30 ulike tråder og flere av dem, kanskje de fleste, kun har ett innlegg og det står "bra bok" eller "dårlig bok" og ikke noe mer. Da orker ikke jeg å lese gjennom alt sammen og finne ut hvor min kommentar passer best. Om man bare vil si at en bok er bra eller dårlig, uten videre begrunnelse så synes jeg egentlig at man bare kan holde det for seg selv, for den informasjonen er ikke til noe som helst hjelp for oss andre her inne. Men om man absolutt må skrive det, så får man gjøre det i en tråd som allerede eksisterer.

Jeg har ikke vært aktiv her inne så veldig lenge jeg heller, og det er vel ikke noe fasitsvar.

Det jeg tror folk irriterer seg litt over, er alle de som starter nye tråder for bare å si et par ord. Det kan man finne plass til i andre tråder, tenker jeg.

Denne tråden kan vel hentes frem med jevne mellomrom.

Spørsmålet bør vel heller være, "hvilke forfattere bør styre unna å skrive for mange sider". Jeg har min klare mening om hvilke forfattere som sjelden klarer å fylle ut tykke bøker, som godt kunne kuttet ut et par hundre sider i sine fortellinger. Subjektivt selvfølgelig. Tomgangsforfattere kaller jeg de.

Litt flåsete sammenligning: Hvilke farger bør et maleri ha?
det kan jo være litt intimiderende å gi seg i kast med en bok på 500+ sider, men jeg synes det er litt urettferdig mot bøker å skulle velge på bakgrunn av sideantall. En bok bør være så tykk at den rekker å bli ferdig.

Når det gjeld det med press, vil det jo vere heilt opptil den einskilde om det er eit press eller ikkje. Eg har registrert at det er folk her som reagerer veldig negativt på kritikk av bøker dei sjølv liker godt. Og slike reaksjonar, kan kanskje føre til ei oppleving av konformitetspress. Samtidig tenker eg at i eit forum som dette skal det vere rom for å like ulike ting. Som eg skreiv i ein annan diskusjon om same emnet - det at eg liker sjokolade best og mannen min foretrekk potetgull har aldri vore ei kime til konfliktar i ekteskapet vårt. Og vi bør heller ikkje ta det personleg at nokon liker DaVinci-koden og andre ikkje gjer det (eller at nokon liker Edward og andre liker Jacob). Eg vil faktisk gå så langt som å seie at eg håper eg har evne til å gå i meg sjølv og sjå at det er mine haldningar eg må rette på, den dagen eg tar kritikk av ei bok eg liker som eit uttrykk for eit press om å skifte smak eller eit personangrep. Det må vere legitimt å argumentere for ulike saker.

Merker jeg blir opprørt når jeg googler India og tvangssterilisering, og noe av det første som kommer opp er en artikkel om at Norge gjennom Norad støttet det med en halv milliard kroner over flere tiår. Folkens, ikke kjøp fri samvittighet gjennom å gi penger til tilfeldige organisasjoner. Grav etter sannheten!

Jeg får litt vondt av Don Quijote, og ser egentlig mer det triste enn det morsomme i fortellingen så langt. - Men jeg får satse på å senke skuldrene litt for å le litt av det hele framover. (Er det litt sånn Åpen Post humor å le av Don Quijote????).

Jeg synes uansett at dette er et veldig spennende opplegg å være med på, med passe mye å lese til hver gang, jeg hadde helt klart ikke klart dette uten drahjelp.

Jeg har også den utgaven. Og ga opp den gangen den var ny. Siden har jeg lært spansk og skjønt at dette verket bør leses. Og jeg koser meg :)

I løpet av de fem første kapitlene har vår antihelt lett fram en gammel rustning, reparert et visir, satt seg på et gammelt øk, og ridd ut i verden. Han har funnet opp en skjønn jomfru han skal ofre seg for, har han behandlet to horer som jomfruer, han har angrepet eseldrivere og blitt slått til ridder av en verdshuseier som morer seg over hans galskap. Don Quijotes egentlige navn er visstnok Quijada eller Quesada, sannsynligvis Quejana, som betyr en som klager, eller? Har Quesada noe med ost å gjøre??

Vår helt er imidlertid slett ikke en som klager, heller tvert imot. Da han blir liggende urørlig etter å ha blitt kastet av hesten, begynner han å resitere ballader, helt til en nabo kommer og tar han med seg hjem. Hjemme har husfolk og venner vært bekymret for han og bestemmer seg for å brenne alle ridderbøkene hans.

Hele boka er en parodi på datidens ridderromaner, og de kan jeg ingenting om. Nysgjerrigheten er nok heller ikke stor nok til at jeg leter opp dem. Cervantes skriver at andre forfattere lar Don Quijote gå rett til vindmøllene med en gang, dette betyr vel at flere har skrevet om lavadelsmannen. Tror ikke jeg gidder å sjekke opp det heller. Jeg vil heller bare fortsette å humre over denne halvgale mannen som tror at han skal redde verden fra urettferdighet. Så kan kanskje de andre samleserne opplyse meg litt. Man lærer jo i denne boken at det går riktig galt hvis man forleser seg.

Fint at du starta, Hedvig. Ja, då er vi i gang med handlinga. Eg har studert ein del spansk, men eg har ikkje komme så langt at eg har hatt Don Quijote på pensumlista. Så ingen har forklart meg noko om verket. Det er greitt, så langt – då kan eg tolke det sjølv og bryne meg mot andre bokelskarar:

Det fyrste som eg legg merke til, er ordspelet som kjem betre fram på spansk enn på norsk. Forfattaren nemner ikkje til å byrje med namnet på hesten, for Don Quijote har jo ikkje gitt dyret namn enno heller; Cervantes seier berre at vår venn landadelsmannen (ei gruppe adelege med svært så lyseblått blod) hadde ein “rocín flaco y galgo”, det som Grønvold og Kjær set om med “skindmager ridehest”. Ein rocín, seier kommentaren til originalteksta, er eit dyr som ikkje er verdig nemninga hest, dvs. ein øyk. Grønvold og Kjær seier at Don Quijote har ein “skindmager ridehest” – og her synest eg at teiknefilmversjonen har ein fulltreffar når vi ser at eit insekt som vil stikke gampen, slår sund brodden sin mot beinet som er rett under skinnet, altså utan kjøt mellom. Eit godt eksempel på eit filmatisk verkemiddel for å seie det same som står i boka! Men vi er altså i La Mancha, området – “Flekken” – rundt Madrid (eg har skjønt at kombinasjonen bokelskar og matelskar ikkje er uvaneleg, så derfor: osten manchago har eit namn som viser at han kjem frå La Mancha, han som Don Quijote). Cervantes gjer narr av dårlege formuleringar i ridarromanane – som vår mann blir galen av å lese. Ja, han fordjupar seg i bøkene, til og med, står det). Eg har nok meir sjølvironi enn min litterære helt: Brukarnamnet mitt i Bokelskere, Quijote, har eg ikkje valt utan grunn: Også eg les og les og forvekslar av og til fiksjon og røyndom. Eingong håper eg kunne ta føre meg somme av dei bøkene som Cervantes gjer narr av! Vi møter forresten, i desse innleiande sidene, både soknepresten og barberen, to personar som skal komme til å dukke opp både tidt og ofte.

I desse bøkene, les vi, finst både forheksing og forvandling. Dette er viktig, for hos Cervantes finst ingen overnaturlege innslag – han er meir moderne enn Margit Sandemo! Derimot vil hovudpersonen halde fast ved mellomalderen og bli riddar; heile tida latterleggjer Cervantes ein utdatert sjanger og ei utdatert tid. Scenen i vertshuset (med dei to damene som er langt frå å vere jomfruer) er kosteleg. Dette er nesten som når Jeppe vaknar og skal ete frukost på slottet til baronen, berre omvendt, hadde eg nær sagt. Er Don Quijotes misoppfatning av verda eit barokktrekk? Kva verd er den verkelege?

Så byrjar serien av nederlag på nederlag i møtet med den verkelege verda. Prosjektet med å hjelpe guten som blir piska, mislykkast. Møtet med kjøpmennene blir ein katastrofe. Og endå er dette berre oppvarming til kampen mot vindmøllene.

Nå har jeg vært innom flere ganger for å se om diskusjonstråden om første leseøkt var startet.

Har gledet meg sånn at nå klarer jeg ikke vente lengere. Starter hermed første tråd:

Jeg har humret og ledd meg gjennom disse første sidene. Don Quijote er så godt beskrevet at jeg kan virkelig se han for meg :)
Det starter jo fornøyelig allerede på første side:
"Man bør så vite at nevnte lavadelsmann de stundene han ingenting hadde å gjøre - og det var de fleste i året - ga seg til å lese ridderbøker med slik iver og lyst at han nesten glemte jakten, ja til og med forvaltningen av eiendommen. Så langt gikk hans besettelse og galskap at han solgte flere mål åkerjord for å kjøpe ridderbøker han kunne lese og dermed bragte han hjem alle han kunne kommer over."

Så følger den ene utrolige scenen etter den andre.
- utforming og testing av visir
- hans valg av sin kjæreste
- besøket på vertshuset
- kommunikasjonen han fører med de som kommer hans vei

Dette er virkelig fornøyelig og helt ulikt noe annet jeg har lest :)

Gleder meg virkelig til å lese videre, samt høre hva dere har å si :)