Bokelskere.no

Jeg starter så smått nå , med Herr Knausgård , sin første bok, og jeg stiller med åpne kort. Skal la alle fordommer , forhånsdømmelser ( både positive og negative ), ligge. Så vil også jeg ha en mening, gleder meg jeg. Men uansett , må det da være spennende for selveste forfatteren at leserne mener så mye , og at han klarer å få folk så engasjert.

Ordene leses, bildene skapes, fortellingen lever

Jeg har lagt merke til at mange bokelskere åpner en ny diskusjon/tråd om bøker som allerede er omtalt flere ganger. De fleste får null svar, noen to - tre, (noen ytterst få mange).

Når du får lyst til å starte en diskusjon/tråd om en bok, forslår jeg derfor at du:
- klikker på bokomslaget
- ser hvor mange ganger boken allerede er omtalt
- finner en diskusjon/tråd som du kan henge deg på

Diskusjonene blir straks mye mer interessante om vi samler flest mulig synspunkter i én tråd, enn om vi sprer dem utover i mange, tynne tråder.

Det er ikke så vanskelig :-)

Første gang jeg for alvor begynte å få lyst til å lese denne boka var i april i år, da jeg kom over en omtale av den på Beates blogg - Beate blogger om bøker. Så vakkert og nydelig omtalte hun denne boka at jeg følte et savn ved ikke å ha lest den. Og det selv om jeg aldri har vært noen Kristopher Schau-fan akkurat ... Mannen er jo rett og slett ikke tam! ;-)

Nå har jeg omsider fått lest boka, og Beate hadde rett: jeg angrer ikke! Denne boka har atpåtil havnet under minst tre juletrær i år på grunn av meg, og jeg håper inderlig at den blir lest! Det fortjener den! I og med at mitt eksemplar av boka er en del av åttende opplag, vil jeg for øvrig anta at den må betegnes som en stor suksess.

Media-bajasen Kristopher Schau var arbeidsledig vinteren 2008/2009 da han leste om begravelser i kommunens regi i A-Magasinet (bilag til Aftenposten). Det kommer sjelden mennesker i slike begravelser, og det var dette aktuelle artikkel handlet om. En artikkel jeg for øvrig husker svært godt selv og som gjorde inntrykk!

Schau bestemte seg for å oppsøke begravelser i regi av kommunen. Stikkordet i dødsannonsene er "på vegne av venner" i stedet for at konkrete navn er ramset opp. Stort sett foregikk begravelsene enten ved Østre eller Vestre gravlund i Oslo. Kun dersom han var alene eller det var toppen ett menneske til i kapellet, valgte han å delta. I motsatt fall forlot han diskret stedet.

I bokprosjektet sitt beskriver han det som skjer samt sine tanker og følelser rundt selve sermoniene. Dette gjør han i dagbokform - mest av alt på en svært rørende måte. Men selv når han blir forbannet, skildrer han dette så ærlig og sårbart at jeg også da ble ... om ikke direkte rørt, så i alle fall berørt.

Finnes det noe verre enn å forlate dette livet i ensom majestet? At ingen har funnet bryet verdt å følge en på den siste reisen? Tja ... det finnes det nok intet fasitsvar på. Noen har selv valgt et liv i ensomhet, mens andre har vært ufrivillig ensomme. Og fordi ingen er der for å fortelle historien til avdøde, er det ikke enkelt å finne svar på hva han eller hun egentlig følte. Det som i hvertfall er sikkert er at mange prester gjør en skikkelig jobb for å skape en verdighet i forbindelse med bisettelsen, om det er aldri så tomt i kirken eller kapellet. Den fantastiske talen som presten holdt i Ernst H. sin begravelse (side 75 - 78) måtte jeg faktisk lese opp for mannen min. Og resultatet av dette er at også han ønsker å lese boka! Og her må jeg få sitere forfatterens kommentarer til nettopp denne talen:

"Jeg klarer ikke å synge. Jeg er bare så stolt over mannen som står bak alteret. Stolt over presten. Hvem skulle trodd det? Det skulle høyst sannsynlig vært tomt her, men han tok seg allikevel bryet med å finne ikke bare ett, men tre dikt for anledningen. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det. Jeg skriver "kick ass" med kulepenn i hånda, mens det synges, for det er det han er. Presten er faen meg kick ass."

Denne boka anbefaler jeg sterkt! Jeg likte Schaus fortellerstemme. Det bor jammen mer i ham enn jeg var klar over! Måtte det komme enda flere opplag av boka! Terningkast fem!

Og med fare for å virke litt frekk nå; jeg synes vel det er enda mer kjedelig å lese en "anmeldelse" som ikke sier noen verdens ting om en bok...

For øvrig er det "ørten" ulike tråder ad Min Kamp, - som for øvrig til nå består av 5 bind, - som alle kan anmeldes hver for seg da de etter min mening varierer i kvalitet.

Tror det ville blitt litt ugunstig og rart å drive undervisning helt uten bøker. Klassen til mitt barn er stadig ute på tur, men jeg ville reagert hvis de bare hadde vært det, og ikke hadde hatt bøker. Hvorfor ikke begge deler?

(Forvilla du deg hit fra kommentardebattene i vg kanskje?)

En fantastisk bok om samfunnets måte å trakassere seg selv på - kun på grunn av at vi tror vi er noe! Må leses! :D

Jeg vil unne meg topp kvalitet, og det vil også si at jeg ikke vil tvinge meg til å lese noe som alle andre leser hvis jeg ikke tenner selv. Godt bokår ønskes alle!

Historien om Snape er favorittdelen min i denne boken. Den har jeg lest flere ganger og flere skal det bli! Nok et stykke litteratur verdt å gråte til.

En person til med Jane Austen-fobi? Det er sikkert ikke velbegrunna i det hele tatt, men jeg har liksom en liten, teit frykt for at det er en slags...gammeldags chick-lit.

Forsåvidt ikke en ukjent bok, men jeg har ikke vært borti veldig mange som er klar over at Blade Runner er basert på Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep?.

Fint og høre at det er flere enn meg :) "Nattefokk" traff ikke meg heller. Tror det har noe med at "Skumringstimen" tross alt er en krim, med elementer av overtro i, mens "Nattefokk" kun handler om spøkelser og overtro, og har et bittelite element av krim i seg. Objektivt sett er sikkert boken grei nok, men jeg hadde forventet mer krim!

Veldig enig med deg! Dette temaet har forøvrig blitt grundig debatert her tidligere, jeg vil nesten si at det har blitt krangel ut av det.
Min oppfattelse er at det er noen som hardnakket står på "sin rett" til å røpe hva det passer dem av handling i bøker de omtaler, og blankt avviser ønsker om å ikke spoile med argument som "da får man bare la vær å lese diskusjoner om bøker". Det er jo ganske trist at man tar en slik holdning synes jeg, men det er fint lite vi kan gjøre med det når noen velger å ture fram som man vil uten å ta hensyn. Annet enn å gjenta ønsket om å varsle/skjule spoilere da.

Kanskje en "vær så snill å varsle spoilere spamme kampanje" ville ført frem? Det er en litt kjedlig form for kommunikasjon å spamme, men det er kjedelig å få ødelagt en bokopplevelse også.

Min store nedtur i år var egentlig todelt. Dan Brown sin Det tapte symbol var den første. Jeg likte virkelig ikke slutten, han kunne fint kuttet den av 30 sider før han gjorde om ikke mer. Og den ble for lik de forrige bøkene han har skrevet. Måten å tenke på blir rett og slett for banal. Den andre nedturen var Twilightserien. Etter å ha hørt mye bra om den fra mange, så kjøpte jeg den endelig, og ble superskuffa. Jeg kjøpte den på engelsk fordi jeg liker å lese originalspråk der jeg kan, uten at det hjalp noe. Språket er barnslig og umodent med innslengte fremmedord her og der. Jeg følte rett og slett at jeg leste dagboka til en fjortis, og det var ikke noen positiv opplevelse.

Tror den ville ha gått omtrent slik:

"Jeg sitter i sofaen, eksistensen presser seg på og jeg hører barneskrik fra loftet. Jeg orker ikke, jeg er så lei av barneskrik, så mette og sjeledød, på et metakonfigurativt plan oppløst i måkeskrik. Leser for endte gang om at Knausgård vasker koppene, glassene, gafflene, knivne, fatene, sin døde fars askebeger og to krus han stjal fra lærerrommet der oppe i nord. Han tørker så koppene, glassene, gafflene, knivne, fatene, sin døde fars askebeger og de to krusene han stjal fra lærerrommet der oppe i nord. Før han setter fatene, glassene, sin døde fars askebeger og de to krusene han stjal fra lærerrommet der oppe i nord, inn i skapet. Gafflene og knivene legger han i skuffen, og observere da brødkniven, som han fortsatt ikke har brukt til å kutte båndene til eksistensens tunge forpliktende pliktmarsj. Jeg kjenner jeg får lyst til å finne frem min egen børdkniv, og går ut på kjøkkenet. Ser da at jeg må vaske koppene, glassene, gafflene, knivne, fatene, min døde fars askebeger og to krus jeg stjal fra kantina der oppe på NTNU. Jeg vasker så fatene, koppene... osv"

Tror jeg står over den og jeg...

Artig. I følgje tellesystemet til bokelskere, har eg lese omlag 240000 sider. Eg har likevel notert meg at ikkje alle bøkene har registrert antall sider, så det er nok ein viss feilmargin her ;)

Elles kan eg nemne at det gjennomsnittlege sidetalet for kvar bok eg har lese ligger på 190 sider. Dette er ein kraftig nedgang frå i fjor jul då gjennomsnittet låg på omlag 250 sider. Eg må altså byrja å lese tjukkare bøker!

Det kjem jo også litt ann på kva type bøker ein les. Eg les til dømes mykje grafiske romanar, der ein gjerne kan lese 200 sider i timen. Vi må derfor gjere ei omrekning og tenkje oss at 10 sider med grafisk roman, tilsvarar ei vanleg bokside. På den same måten kan vi også tenkje at kvar side med faglitteratur, tilsvarar 10 vanlege boksider - Har du tenkt på det Ann Christin! ;)