Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke, rosa tannkjøttet, og at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenke på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det gjør vondt ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt. Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam. Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjørde det.Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet.
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
Å lyve sin egen løgn er bedre enn å tale en annens sannhet; i det første tilfellet er du et menneske, i det annet bare en papegøye!
Som agnostikere flest var jeg av den oppfatning at når det gjelder innpass til Himmelen,har en snill agnostiker større sjangser enn en slem kristen.Og jeg tror at Gud,hvis han finnes,er hjertens enig.
Vi lar som regel forestillinger om det ukjente farges av det kjente; når vi kaller døden søvn, er det fordi den likner en søvn fra utsiden, når vi kaller døden et nytt liv, er det fordi den likner noe som er annerledes enn livet.
Jeg har aldri lett etter diamanter. Jeg har alltid kunnet glede meg over glasskåret som gnistrer i grusen når solen treffer det.
Takket være Svartedauden hastet det med å få folketallet tilbake til gamle høyder. Uten barn, ingen ungdom, og uten ungdom, ingen troverdig avskrekkende forsvarshær. Men nordmennene var sendrektige. Det varte og rakk med de store barnekullene. Vi vet ikke hvorfor, men en mulighet er at våre forfedre ikke var flinke nok til å prioritere vaginalt samleie.
De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge.
Selv de ondeste minner får før eller siden noe godt ved seg, alltid er det noe der tankene kan kjæle med. Nostalgien er skamløs. Ikke hva du gjorde eller hva som ble gjort med deg, ikke hvordan du hadde det, men at du var der. I en annen verden.