Bokelskere.no

Alle kamper i livet, også dem vi har tapt, har noe å lære oss.

Den forandring du vil se i verden, må du være selv. (Fugelli siterer M. Gandhi)

Det eneste jeg ville var å sove. Forsvinne inn i dypet av meg selv og oppsøke den sletten hvor drømmene natt etter natt slår opp sitt telt, være tilskuer til disse mirakuløse forestillingene hvor alle ting er like viktige og jeg ikke har ansvar for noe.

Ta naturens side, Nemisis,

tilintetgjør parasittene. Blås hjernen ut av

dem. Bryt med maskinene. Lær deg gleden

over er menneskes død.

Vi trenger å ha en vegg i ryggen, du og jeg. Noen ganger er det nok med en håndflate som stryker, andre ganger behøver vi hele reisverk av innsikt og fatteevne for ikke å falle, tumle ned i uforstand og rådløshet og angst. Enkelte ganger er vi hverandres vegg, iblant er du min, men ofte må jeg være din alene, for du snubler og faller så lett. Og da, Gabriel, hender det at jeg blir redd, når jeg ikke selv har noe å holde fast ved, noe å klamre meg til, bare vind og lys og åpent hav, og du ramler utfor all begripelse.

Trær bærer på store, gamle hemmeligheter, Gabriel. Man skal ære dem slik man ærer den eldste og den aller minste, for uten dem blir man rotløs.

Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Det er en ekte apori, et uløselig filosofisk dilemma

Du våkner opp et annet sted enn der du sovnet. Du blunker noen ganger før du må innrømme at dette er et annet rom. Fargene er kraftigere enn du er vant til. Det er færre gjenstander her, og hver av dem har en tydelig svart konturstrek.

gråt er kondensert sorg
latter er fordampet gråt

Det kan synes underlig, nærmest paradoksalt, at et menneske som plutselig finner ut at det vet for mye, vet så og si alt, bestemmer seg for å spise seg selv opp. Det ligger noe depressivt, nærmest sinnssykt i en slik beslutning, vil skeptikere kunne hevde.

Si hva du vil om livets skole, men det er en grunn til at det ikke finnes stipend.

Selv er jeg samler. Som barn samlet jeg på frimerker og mynter, bruskorker og fugleegg. Som ung mann begynte jeg å samle på Gro Harlem Brundtland.

Stakkars faen, han lyktes ikke engang med å være hovedpersonen i sin egen begravelse.

Det var ikke dødens nærvær som skremte, det var livets fravær.

Du drukner ikke av å falle i vannet, men av å oppholde deg for lenge under overflaten.

Hilde snudde seg mot lensmannen. "Har du legg?" Lensmannen pekte forsiktig nedover venstrebeinet. "Legitimasjon?" utdypet jeg. "Å," sa lensmannen.

Jeg har sansen for snodige mennesker, mest fordi de gjør det lettere for andre mennesker å være seg sjøl.

Det er ikke alltid slik at man blir klok av skade, av og til blir man bare skadet.

Aksel gjorde noen kjappe boksefinter. - La dem komme. Jeg er ikke redd for dem. Det var akkurat dette som gjorde meg redd for ham. Han var ikke redd for noe annet enn mettede fettsyrer.

Plutselig kjente jeg duften av grillet kjøtt. Jeg skammer meg over å innrømme dette, men lukten av brent arbeidsgiver gjorde meg sulten.