Bokelskere.no

Takk for advarsel! Jeg har boka og vil ikke møte den for forberedt:) Det har ikke noe med denne tråden å gjøre, men jeg savner også spoiler på bokomtaler/ innlegg som er rene handlingsreferat.

Det er rart hvordan noen personer gjennom flere hundre sider griper en som de gjorde i disse to bøkene "Øst for eden" av Jon Steinbeck. Han skriver drivende godt og hans personbeskrivelser er så gjennomførte at det er en fryd.
Bøkene har så mye livsvisdom i seg og jeg ble bergtatt og reven med i disse utrolig gode bøkene.
De er faktist de beste jeg har lest til nå av Steinbeck, men jeg har flere tilgode

Det er en stund siden det var beleilig for meg å skru på lydbokavspilleren, men jeg er vel ca midtveis i Susan Cains "Quiet: The power of introverts in a world that can't stop talking". Også denne anskaffet via audible.com, hvor jeg har månedsabonnement. Behagelig leserstemme og noenlunde engasjerende presentasjon av mer og mindre presis forskning rundt mindre utadvendte individer.

Savner banelydbok. Lindstrøm blir soundtrack til maling av stakittgjerder.

Nå er jeg veldig fornøyd her :)

Ei leseglad mor blir varm langt inn i sjela når 7-åringen ber om at vi les Charlie og sjokoladefabrikken igjen, fordi "den var jo så morsom". Eg kosar meg når ungane legg hovudet på skuldra mi om kvelden, og sluker orda i bøkene vi les, når dei rettar på meg og seier "det er ikkje sånn historia er". Eg håpar lesegleda varer, og at dei får like mange gode, engasjerande, triste, romantiske, skumle og fine lesestunder som det eg har hatt!

På din oppfordring tok jeg nå en titt;) Første inntrykk er at det er langt mer kommersielt enn her inne. At forsida hyper bøker jeg styrer unna. Jeg er heller ikke stor fan av "Norges eneste bokinspirator", gode anmeldere duger for meg. Kom ikke så langt som til å se hvor jeg kan registrere min boksamling osv. Mitt inntrykk er at selgerne vil styre min leselyst, mens det er brukerne som skaper dette nettstedet.

I går kveld ble ikke tilstandsdatoer lagret korrekt. Dette var en feil som har vart i 15 dager, og først ble fikset i morges.

En tilstandsdato er datoen man endret lesetilstand på, og det er dette vi sorterer på i boksamlingene. Når man endrer lesetilstand på en bok nå, legger denne seg først i f.eks bokhyller og "Leser/ har lest".

Det ser ut til at det ikke er satt noen forventet utgivelsesdato, noe jeg mener er smart med tanke på press. Tiller selv sier han bruker ca 3-4 år på en bok og den siste ble utgitt i 2010. Om man går utfra det så kommer den tidligst i 2013, muligens i 2014 og kanskje så sent som 2015. Ser ut som du må smøre deg med tålmodighet og håpe på det beste :-)

Har ikke lest bøkene, men de står i hylla og venter.

Nå er dette mulig igjen :-)

Det er betre å vise ei liste med bokelskarar etter kor mange bøker ein har felles

Ok, du har overtalt meg. Vi endrer denne sorteringen!

Denne helga skal eg lese "Drep ikke en sangfugl". Har høyrt mykje bra om denne boka, så eg gler meg:-)

Jeg og Franzen blir ikke venner. Ga meg etter noen hundre sider i Frihet og nå lider Korrigeringer samme skjebne. Jeg ser ikke storheten. Så denne helga begynner jeg på en tilnærmet komplett utgave av Victor Hugos De elendige. Utgaven jeg har er trykket på Nationaltrykkeriet i Oslo i 1930 og lukter røyk:)

I helga skal eg lese ferdig "Døden kommer til Pemberly". Dersom det blir meir lesetid kjem eg nok til å starte på "Mississippi".

Alt ligger til rette for at jeg skal like dette: ny norskskrevet krim av den kategorien jeg foretrekker, der det er en kriminalsak som skal løses, og ikke så mye annet som spiller inn. Og Nils Nordbergs stemme, som sammen med Richard Herrmann topper min personlige oppleser-seierspall. Og det er klart at også de neste Lahlum-bøkene skal nytes i lydbokformat – Nils Nordbergs bidrag er en avgjørende del av opplevelsen.

Det skinner klart igjennom at Hans Olav Lahlum er en kunnskapsrik mann. Bl.a i beskrivelsen av hendelsene under krigen. Og hvordan han bruker Haakon Lie og Jens Chr Hauge i boka, der de opptrer med bare marginalt omskrevne navn, men med hele sin personlighet intakt.
Og det skinner igjennom i kjennskap til kriminallitteratur. Lahlum har helt klart gjort et bevisst valg av sjangeren der Agatha Christie setter standarden, og vært svært tro mot dette valget hele veien. Det er også har en eventuell kritikk av boka kan settes inn (og en del anmeldere gjør jo det), da det går noe utover hvor realistisk boka framstår. Ikke minst karakteren Patricia, som er noe i overkant ressurssterk, slik at forholdet mellom henne og jeg-person og hovedperson K2 blir noe skjevt. Men dette kjenner vi også igjen fra Dame Agatha, der verken Hastings eller Japp sprenger IQ-skalaen.

Jeg bryr meg lite om de eventuelle svakhetene her, og koser meg glugg i hjel med lydboka. Neste er allerede bestilt fra biblioteket til neste hyttetur. Dette er et must for A. Christie-menigheten, så før andre heller finne på seg noe mer moderne.

Drømmehjerte ble også ufrivillig morsom etter hvert. Jeg holdt på å le meg i hjel av "haisommerscenen" på slutten av boken..

Synestesi er en kobling mellom to eller flere sanser, som for eksempel at jeg kan si til min mor at sausen hennes smaker blankt og mener at den ikke har nok krydder... Hun forstår utmerket godt hva jeg mener...

Bygning med skarpe kanter er kun en adjektivisk beskrivelse, det samme med de fiolduftende sigarettene, som Marit Håverstad her påpeker, var de vanlige før. Flammende vinduer og solen var en sølvmynt er rene metaforer, mens champagnesløret forfjamselse kan vel tolkes som synestetisk - eller rent faktisk, at karakteren var beruset på champagne og forfjamselsen var en slik art som h*n bare blir når vedkommende er beruset... Det forteller kanskje at champagnen har fått skylden for forfjamselsen, uten at jeg vet det, siden jeg ikke har lest boka... Men jeg skal, den ligger i ventebunken, og da skal jeg nok være spesielt oppmerksom på de språklige virkemidlene...

Jeg er bare nødt til å si meg enig i analysen din, jordnær og enkel - nettopp av samme grunn som deg liker jeg slike uttrykk, de forteller litt mer enn enkelte andre får til med få ord. Leste engang at en forfatter med total tastaturdiaré hadde visstnok fått et godt råd - et han ikke fulgte selv: "Ommit all unnecessary." Festet meg ved setningen og har glemt hvem som snakket med hvem, for jeg syns det er en eleganse i å beskrive eksakt hva som er til stede med rent poetiske kvaliteter.

"....in the vestibule a cluster of girls in close-fitting silk dresses stood drinking champagne and smoking violet-scented cigarettes."
Vel, vel - ingen språkblomst, men like reelt som lukten av sigar. :)

Jeg synes tvert imot at uttrykkene er friske og originale. Tre av dem er jo helt konkrete beskrivelser. En "bygning med skarpe kanter" forteller meg litt mer enn at det bare er en "firkanta" bygning. "Champagnesløret forfjamselse" kunne selvsagt ha vært formulert annerledes, men hvorfor det? "Fiolduftende sigaretter" er heller ingen språkblomst: I tidligere tider var det helt vanlig med parfymerte sigaretter. (I dag finnes det vel bare mentolduftende sigaretter på våre kanter).

De to gjenstående synes jeg er gode bilder: "Flammende vinduer" har jeg ofte sett når sola speiler seg i dem rett før den går ned, og at "solen var en sølvmynt" forteller meg noe om dagslyset.

I det hele tatt synes jeg Orringer har klart å styre unna klisjeer og skape sitt eget språk.