Bokelskere.no

Jeg PRØVER å være som Pollyanna:-) Men det lykkes nok ikke alltid for å si det sånn. Men det hjelper faktisk noen ganger, å lete til man finner noe å være glad for. Ting kunne stort sett alltid vært enda verre, tross alt:-)

Jeg er veldig glad i å skrive sitater og savner at forfatteren kan få lov til å stå sammen med boktittelen. Alle kan selvfølgelig klikke på lenken, men det hadde vært fint og kunne lese både tittel og forfatter over selve sitatet.

Simon Darre (Kristin Lavransdatter), Eddard Stark (Game of thrones.

"You think it will never happen to you, that it cannot happen to you, that you are the only person in the world to whom none of these things will ever happen, and then, one by one, they all begin to happen to you, in the same way they happen to everyone else."

"Winter Journal" by Paul Auster.

Boken er riktig nok både bitter og søt, men mangler en viss dybde. Savner å lese mellom linjene, og virkelig kjenne på det som utfolder seg i sidene. Alikevel sitter jeg igjen med en merkelig følelse om at jeg har deltatt i noe viktig. Lest noe viktig. Selv om jeg vet at denne følelsen svinner like fort hen, som det kommer nye bestselgere i bokhyllene.

Takk for flott anmeldelse! Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg så denne omtalen og andre kommentarer om den her inne, men nå har jeg lest den ferdig. Den skal nå anbefales til alle jeg kjenner. En 6er.

Ja da, det er mange måter innlegget kunne bli lettere gjenfinnbart på - støtter deg på det. Jeg prøvde bare å vise hva som var lurest, slik nettstedet fungere per i dag.

LIVET ER IKKJE RETTFERDIG

Livet er ikkje rettferdig!
Og det fins ingen klageinstans
Berre kvilesteinar på vegen
Små lune skjul av gleder
å krypa inn i
Ein ny soloppgang
Eit ekorn velberga over vegen
Menneske som med opne liv er der

Bente Bratlund

Vi var innom denne noe "merkelige" forfatter Obstfelder fra Stavanger som var Kiellands samtidige , men som døde så alt for ung.(Ennu uferdig).Likevel har han satt spor. Også hos Kjell G. som var såpass ærbødig at han besøkte Obstfelders grav i København. Jeg ser av et intervju Odd Eidem (ingen ringe forfatter selv) gjør av visekunstneren og poeten Evert Taube i VG i 1963 at Taube utbryter :" Obstfelder var det ,ja. "Han skriver som man gråter!" Og nå ved lesningen av en biografi om Aksel Sandemose merker jeg meg at også han tidlig og bare mer intenst etterhvert ble en tilhenger av Obstfelder. Forøvrig (muligens jeg har sagt dette før (til Preben Motland?) at Martin Nag i en serie om russiske forfattere og deres sammenknytning med rogalandslitterære , uttaler at Sigbjørn Obstfelder i en skisse han skrev bare 20 år gammel:"Kathinka" som handler om en edel skjøge, er en norsk Sonja med henblikk på Dostojevskij's "Forbrytelse og straff."(Kommet ut på norsk tre år tidligere.)I flere sammenhenger kommer Martin Nag inn på likheter mellom Obstfelder og Dostojevskij. Uten at han dermed mener at noe er bevisst/ubevisst plagiat: Obstfelders skildring feks."Over den tomme markveien, storgaten Pilestrædet stråler månen, det var et himmelsk lys.Jeg har aldrig sett en så klar måne i Kristiania." For Martin Nag,s vedkommende (og jeg kan se det jeg med) at denne skildringen av storbylandskapet fører tanken til de poetiske St.petrsburgskildringene i Dostojevskijs "Lyse Nætter" som var utkommet på norsk tidligere samme år (1886). I prosafragmentet "En innbydelse (også 1886) taler Obstfelder om "sjæleromaner", skrevet av " de moderne sykologer", som vil vise oss (...) karakterens fineste farve, fineste skygge, fineste kroge".Nag mener at Obstfelder nok her tenker i første rekke på Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" Artikkelserien det henvises til var skrevet for Rogalands Avis og ble utgitt i en bibliofilutgave 1972. Dette "brev" er stilet først og fremst til Preben Motland, Karin Jensen og Kjell G (spesielt med hensyn til hans fremmøte ved dikterens grav, noen år for sent riktignok, men likevel , samt alle bokelskere som har merket seg Sigbjørn Obstfelder samt de som på alvor har fordypet seg i vår store russer, Fjodor M.Dostojevskij. Mens jeg likevel er her, la meg legge til at Martin Nag (som selv jo er rogalending) også har en del glitrende synspunkt på også andre av de store russere og deres klare "tilknytning" (og påvirkning på/av) såvel Kielland som Arne Garborg, og som nevnt her, Sigbjørn Obsfelder. Takk for oppmerksomheten!

Falkberget byr på episk, grandios og tidløs litteratur av verdensklasse. jeg har lest samtlige av hans store verk, herunder også Christianus Sextus I-III. Jeg innrømmer at familiære røtter og blodsbånd til "Bergstaden" nok utgjør en medvirkende faktor for min interesse for dette forfatterskapet, men bøkene står seg uansett godt uten mine bånd til Røros. Noen og en hver av oss fete og forbrukerbevisste nordmenn av i dag kan ha godt av også å bli kjent med Falkbergets nærmest "Franz av Assisi" aktige religiøsitet, hardt tuftet på karrig grunn nord i østfjella!

Er det sant at jag holder et barn i min arm
og ser meg selv i dess blikk
at stjernene gnistrer og jorden er varm
og himmelen uten en prikk.

Hva er det for tid, hva er det for år?
Hvem er jag, hva bær jag med navn?
Du skrattende knytte med solblekt hår,
Hur fikk jag deg i min favn?

Jag lever, jag lever! På jorden jeg står.
Var har jag farit førut?
Jag ventade visst millioner av år,
på denne enda minut.

Dette diktet av Erik Lindorm fant jeg tilfeldig i et ukeblad da jeg lå på klinikken og hadde født mitt første barn. Det gikk rett til hjertet på meg.

Med alle gode ønsker for deg og barna dine, Lillevi

Jeg har brukt god tid på Barnas bok og det er nesten litt vemodig at den nå er ferdiglest. Jeg får ikke vite hvordan det går videre med alle Byatts personer med de flotte navnene. Jeg likte detaljnivået i romanen og innblikket i keramikernes, forfatterenes, suffragettenes, studentenes, museets og teaterets England i tiden før første verdenskrig. Her er både familiedrama, klassesamfunn og frie sjeler. Hovedpersonen Olive skriver eventyr Byatt deler med oss og historien kretser rundt de syv barna i hennes husholdning og deres bekjente og familie. Som noen skriver under i tråden må også jeg trekke litt for slutten som ble vel knapp og oppramsende. Men bortsett fra dette minuset tror jeg romanen vil sitte lenge fordi den er skrevet slik at jeg så for meg de store skogene, vakre hagene, nytenkende miljøene, kunstnerkrukker, museumsgjenstander og marionetter. En sterk femmer herifra!

Om glede og sorg

Da sa en kvinne, snakk til oss om glede og sorg.

Og han svarte:

Din glede er din sorg uten maske. Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer. Og hvordan kunne det være annerledes? Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå. Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens oven? Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?

Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede. Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som har gitt deg lykke.

Noen av dere sier, ”Gleden er større enn sorgen” og andre sier ”Nei, sorgen er størst”. Men jeg sier at de er uadskillelige. Sammen kommer de, og når den ene sitter alene ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede. Bare når du er tom, er du i ro og balanse. Når skattmesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve eller senke seg.

Hentet fra Profeten av Kahil Gibran

Les denne boka når du er trist. Når du vil le, når du er lykkelig. Når du trenger en venn, når du vil være alene. Når ting virker for vanskelige, når solen skinner på deg. For i denne boka finnes det liv; ekte, levende, sterke og inspirerende mennesker som setter uuttslettelige spor. Ikke glem denne boka.

"There's a tree that grows in Brooklyn. Some people call it the Tree of Heaven. No matter where its seed falls, it makes a tree which struggles to reach the sky. It grows in boarded-up lots and out of neglected rubbish heaps. It grows up out of cellar gratings. It is the only tree that grows out of cement. It grows lushly...survives without sun, water, and seemingly without earth. It would be considered beautiful except that there are too many of it."

Klarer ikke å stå imot PD james og Jane Austen i en og samme bok, jeg heller.

Har lest at Vikram Seth jobber med en oppfølger til "A Suitable Boy", så den gleder jeg meg til - men jeg vet ikke når den kommer.

"Bokhøsten" har jeg ikke noe forhold til. Jeg leser anmeldelser i avisene og river av og til ut tekstboksen med navn og tittel hvis den høres fin ut, men som regel er lappen glemt før boka kommer ut i billigutgave. Jeg har ikke råd til å kjøpe fullprisbøker, dessuten er de upraktiske (tunge og tar større plass), så "bokhøsten" for meg er egentlig hele året! Stadig vekk finner jeg fristelser i bokhandler og kiosker...

Kanskje jeg burde være mer opptatt av å lese ting som alle andre leser samtidig, men jeg klarer ikke helt det... Er det en bok som skaper oppstyr, leser jeg jo om det på nett og i avisene. Egentlig blir jeg mer skremt vekk fra bøker som "alle" leser. Ble veldig glad i "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin, som jeg aldri hadde hørt om, men da absolutt ALLE begynte å lese henne og skryte av bøkene hennes, samtidig som anmelderne ble negative, mistet jeg liksom lysten til å lese mer... Litt paradoksalt at jeg er her inne, egentlig. Nesten som om lesing og oppdaging av bøker er noe jeg vil gjøre alene? Og så vil jeg heller fortelle andre etterpå hvilke fantastiske funn jeg har gjort....men blir skuffet hvis andre har gjort de samme funnene??? Hehehe. Jeg vet ikke helt. Husker bare at jeg aktivt IKKE leste "Halvbroren" fordi absolutt alle gjorde det, og så hadde Hallo i uken en sketsj om hvordan en pågående VG-reporter klarte å oppspore den eneste i Norge som ikke hadde lest denne boka... (Det var ikke meg.)

Sorry. Vidder. Igjen.

Jeg elsket også denne. Veldigs terk, så sterk at jeg gråt. Har blogget om den her: http://artemisia.bloghog.no/2012/02/05/sterkt-om-ungarske-joder-i-krig-artes-bok-og-bilder/

Åh...nå ble jeg glad, Ellen. Det er jo alltid hyggelig å registrere at bøker en selv elsker også blr verdsatt av andre. Dette var rett og slett en leseopplevelse av de sjeldne, samtidig som den også tilfører masse kunnskap. Og det faktum at boken bygger på en virkelig hendelse gir den jo en ekstra dimensjon. Jeg ser også fram til en langweekend i Budapest, det nærmer seg. Ønsker deg en fin helg.

Ny lesing etter mange år var ingen skuffelse!
Den utrolige reisen er basert på en sann historie om to hunder og en katt som vandrer nesten fem hundre kilometer gjennom Canadas villmark for å komme hjem. Vel fire uker tar reisen.

Sara Burnford gir en herlig og faktisk troverdig skildring av denne utrolige ferden, hvordan den kunne ha foregått. Dyrenes personlighet - kattens stolthet og arroganse, lojalitet og hengivenhet, den unge retrieverens pågangsmot og energi, den gamle bullterrierens tapperhet, utholdenhet og tørre humor – det er så du ser dem for deg! Samspillet og samholdet mellom dem – du kan ikke unngå å bli glad i denne gjengen og ønske dem alt godt!

”Bra, men veldig detaljert og voldelig,” var dommen fra de to 12-årige dyre- og bokelskerne jeg leste høyt for - uvante som de er med den direkte skildringen av naturens nådeløse brutalitet. Her var det uutholdelig spenning, engstelse, tårer og befriende latter!

Da Den utrolige reisen kom i 1962, gikk den straks til topps på bestselgerlistene. Selv om stilen kanskje er litt uvant for dagens unge, har den absolutt tålt tidens tann. Enkelte partier, særlig i starten, er vel omstendelige. Men vær tålmodig – boken tar seg raskt opp igjen, full av fart og driv. Jeg hadde stor glede av den selv også, nå som for nesten femti år siden. Terningkast fem og varme anbefalinger!

(PS. Jeg fikk den via antikvariat.net, Kirjalabyrintti :-)