Bokelskere.no

Nå er dette mulig igjen :-)

Det er betre å vise ei liste med bokelskarar etter kor mange bøker ein har felles

Ok, du har overtalt meg. Vi endrer denne sorteringen!

Denne helga skal eg lese "Drep ikke en sangfugl". Har høyrt mykje bra om denne boka, så eg gler meg:-)

Jeg og Franzen blir ikke venner. Ga meg etter noen hundre sider i Frihet og nå lider Korrigeringer samme skjebne. Jeg ser ikke storheten. Så denne helga begynner jeg på en tilnærmet komplett utgave av Victor Hugos De elendige. Utgaven jeg har er trykket på Nationaltrykkeriet i Oslo i 1930 og lukter røyk:)

I helga skal eg lese ferdig "Døden kommer til Pemberly". Dersom det blir meir lesetid kjem eg nok til å starte på "Mississippi".

Alt ligger til rette for at jeg skal like dette: ny norskskrevet krim av den kategorien jeg foretrekker, der det er en kriminalsak som skal løses, og ikke så mye annet som spiller inn. Og Nils Nordbergs stemme, som sammen med Richard Herrmann topper min personlige oppleser-seierspall. Og det er klart at også de neste Lahlum-bøkene skal nytes i lydbokformat – Nils Nordbergs bidrag er en avgjørende del av opplevelsen.

Det skinner klart igjennom at Hans Olav Lahlum er en kunnskapsrik mann. Bl.a i beskrivelsen av hendelsene under krigen. Og hvordan han bruker Haakon Lie og Jens Chr Hauge i boka, der de opptrer med bare marginalt omskrevne navn, men med hele sin personlighet intakt.
Og det skinner igjennom i kjennskap til kriminallitteratur. Lahlum har helt klart gjort et bevisst valg av sjangeren der Agatha Christie setter standarden, og vært svært tro mot dette valget hele veien. Det er også har en eventuell kritikk av boka kan settes inn (og en del anmeldere gjør jo det), da det går noe utover hvor realistisk boka framstår. Ikke minst karakteren Patricia, som er noe i overkant ressurssterk, slik at forholdet mellom henne og jeg-person og hovedperson K2 blir noe skjevt. Men dette kjenner vi også igjen fra Dame Agatha, der verken Hastings eller Japp sprenger IQ-skalaen.

Jeg bryr meg lite om de eventuelle svakhetene her, og koser meg glugg i hjel med lydboka. Neste er allerede bestilt fra biblioteket til neste hyttetur. Dette er et must for A. Christie-menigheten, så før andre heller finne på seg noe mer moderne.

Drømmehjerte ble også ufrivillig morsom etter hvert. Jeg holdt på å le meg i hjel av "haisommerscenen" på slutten av boken..

Synestesi er en kobling mellom to eller flere sanser, som for eksempel at jeg kan si til min mor at sausen hennes smaker blankt og mener at den ikke har nok krydder... Hun forstår utmerket godt hva jeg mener...

Bygning med skarpe kanter er kun en adjektivisk beskrivelse, det samme med de fiolduftende sigarettene, som Marit Håverstad her påpeker, var de vanlige før. Flammende vinduer og solen var en sølvmynt er rene metaforer, mens champagnesløret forfjamselse kan vel tolkes som synestetisk - eller rent faktisk, at karakteren var beruset på champagne og forfjamselsen var en slik art som h*n bare blir når vedkommende er beruset... Det forteller kanskje at champagnen har fått skylden for forfjamselsen, uten at jeg vet det, siden jeg ikke har lest boka... Men jeg skal, den ligger i ventebunken, og da skal jeg nok være spesielt oppmerksom på de språklige virkemidlene...

Jeg er bare nødt til å si meg enig i analysen din, jordnær og enkel - nettopp av samme grunn som deg liker jeg slike uttrykk, de forteller litt mer enn enkelte andre får til med få ord. Leste engang at en forfatter med total tastaturdiaré hadde visstnok fått et godt råd - et han ikke fulgte selv: "Ommit all unnecessary." Festet meg ved setningen og har glemt hvem som snakket med hvem, for jeg syns det er en eleganse i å beskrive eksakt hva som er til stede med rent poetiske kvaliteter.

"....in the vestibule a cluster of girls in close-fitting silk dresses stood drinking champagne and smoking violet-scented cigarettes."
Vel, vel - ingen språkblomst, men like reelt som lukten av sigar. :)

Jeg synes tvert imot at uttrykkene er friske og originale. Tre av dem er jo helt konkrete beskrivelser. En "bygning med skarpe kanter" forteller meg litt mer enn at det bare er en "firkanta" bygning. "Champagnesløret forfjamselse" kunne selvsagt ha vært formulert annerledes, men hvorfor det? "Fiolduftende sigaretter" er heller ingen språkblomst: I tidligere tider var det helt vanlig med parfymerte sigaretter. (I dag finnes det vel bare mentolduftende sigaretter på våre kanter).

De to gjenstående synes jeg er gode bilder: "Flammende vinduer" har jeg ofte sett når sola speiler seg i dem rett før den går ned, og at "solen var en sølvmynt" forteller meg noe om dagslyset.

I det hele tatt synes jeg Orringer har klart å styre unna klisjeer og skape sitt eget språk.

Dette har jeg også etterlyst. Savner virkelig den oversikten.

Etter to dårlige bøker på rappen endte jeg litt opp i et vakuum, men det har jeg fått rettet på nå, ved å kaste meg over ungdomsbøkene The Hunger Games. Har lest den første nå (Dødslekene) og blitt minnet på forrige gang jeg oppdaget at jeg hadde gitt meg fullstendig over til forbasket voksne bøker... VÆÆÆH!! Ikke la meg stivne slik!! Så deilig å lese "ungt" igjen!!! Sist (for noen år siden) leste jeg Alvetegnet-trilogien av Sigbjørn Mostue, og hadde det riktig fornøyelig... Det gir meg samme altoppslukende fryd som når jeg leste Donald som liten... ;)

Nei, får lese nå, for helga blir bare jobbing...

Vanligvis er det for meg nettopp disse mer eller mindre abstrakte metaforene som er tegn nummer én på at forfatteren har noe ekstra jeg søker etter, en eller annen evne til å tenke rundt hjørner og deretter formidler hvordan... Men jeg syns disse er temmelig tatt ut av sammenhengen! Syns slike måter å si ting på KAN (men ikke alle lykkes) fargebetone handlinger og observasjoner bedre enn de rede ord ganske ofte og fungerer som patina på hvordan jeg husker fortellingen etterpå. Har ikke begynt på denne boka ennå, men jeg har visse forventninger, så klart! Ok, da, jeg er rett ut sagt optimist, jeg... Har ikke tenkt at dette skal hindre meg i lese boka, for jeg kunne jo bli påvirket til å bli forutinntatt!!

Jeg irriterte meg ikke over noe i denne boka, sikkert fordi historien var så medrivende. Jeg syns endel av disse språkblomstene er riktig sjarmerende, og kan godt se for meg de flleste.

Vet ikke hvilken bok det er snakk om (hvem er forfatter)? Men jeg tenker at det kommer an på sammenhengen. Det er ikke lett å skrive, nei... Bruker man uttrykk alle har hørt før, får man jo kjeft for å skrive klisjefylt :)

Fiolduftende sigaretter finnes vel kanskje, det har da vært mote med parfymerte sigaretter i tidligere tider, er det en gammel bok? Champagnesløret forfjamselse synes jeg var et helt fantastisk uttrykk, jeg ser damen for meg (for det er en dame) :)

Saabye Christensen var en av mine absolutte favorittforfattere en gang i tida. Så leste jeg Halvbroren like etter at den utkom, og kunne ikke fordra den. Etter den har jeg aldri klart å lese bøkene hans igjen. Trist.

Etter utallige oppfordringer er bokelskere.no/nytt/ tilbake, i ny utforming. Siden krever noe lastetid.

Jeg er forsåvidt enig i at skillet kan være kunstig.

Rask historikk:

Før kunne man hake av på "Dette er en bokomtale" når man skrev om en bok.

Da ble den markert internt hos oss som bokomtale, og vi satte inn terningkastet ditt i omtalen.

Vi listet dem imidlertid opp blant "Diskusjoner om en bok".

Mange har reagert på dette, fordi hensikten med å skrive litt om boka ikke var å eksplisitt starte en diskusjon, mens andre igjen mente nettopp dette.

Jeg er av den mening at det er en forskjell her. En omtale er ikke nødvendigvis en invitasjon til en diskusjon. Starten på en diskusjonstråd er ikke nødvendigvis en bokomtale.

Et skille mellom disse to tingene er det som har vært mest etterspurt på nettstedet. Nå er skillet innført.

Bokomtaler er kommenter- og diskuterbare, men vil ikke dukke opp i /diskusjoner/. De dukker opp tre steder: på forsida, på bokens detaljside, og på /bokomtaler/.

Diskusjonstråder vil dukke opp på forsida, på bokens detaljside, og på /diskusjoner/.

På bokdetaljsidene lister vi nå opp fem bokomtaler av verket, sortert etter antall stjerner.

Vi lister også opp de fem diskusjonstrådene med flest sammenlagt stjerner i tråden som helhet.

Inndelingen av omtaler/diskusjoner finnes også på andre sosiale boknettsteder samt på amazon og i andre nettbutikker. På tross av at skillet kan vær kunstig, er det et vanlig inndeling av meningsytringer.

Jeg tror det er riktig å beholde dette skillet .

Helt uenig!