Da har jeg lest min andre roman av årets Nobelpris vinner. Denne likte jeg mye bedre enn Ungdomstid, som jeg leste først. Romanen er først og fremst en identitets-søken for hovedpersonen Guy Roland, han mistet hukommelsen på grunn av noe som skjedde i årene rundt okkupasjonstiden i Frankrike - dette medfører en spennende søking etter identitet - men romanen stiller også allmenngyldige eksistensielle spørsmål. Andre som har synspunkter på denne?
Jeg har omtalt den i bloggen

Wow for en bok! Jeg slukte den. Eller slukte den meg?
Har nettopp lest boka ferdig, og lurer på hvordan i all verden jeg skal klare å vente et helt år på den siste...

Jeg tenkte egentlig på lydbøker i ebokbib...
bruker storytel nå, og liker det veldig godt :)

Det er så lett å glemme at bak et gammelt ansikt finnes et menneske.

Helene Sandvig

Henry, Lee, Kip og Ronny vokser opp i småbyen Little Wing i Wisconsin. Ronny er rodeorytter, og har flyttet hjem etter flere år ute. Lee har blitt en kjent rockestjerne, som reiser verden rundt. Kip er en suksessrik børsmegler i Chicago, mens Henry har blitt igjen i småbyen med kona Beth og barna. Til slutt flytter de alle tilbake til Little Wing, men ingenting er som det en gang var...

En varm og rå historie om hvordan en sammensveiset vennegjeng må gå flere runder med seg selv for å kunne gå videre etter utilgivelige svik.

Les den!

Årets største leseropplevelse!! Stillferdig, sterk og med et nydelig, flytende språk!

Sommerhus med svømmebasseng er den andre psykologiske romanen skrevet av nederlandske forfatteren Herman Koch.
Her møter vi en kynisk og beregnende fastlege, Marc Scholler som har mange kunstnere og kulturpersonligheter som sine "kunder". Blant disse finner vi skuespilleren Ralph Meier, som feier over alt av kvinner som kommer i hans vei. Ralph utvikler kreft, og legen anklages for å ha glemt å levere en prøve som kunne reddet hans liv. Skuespilleren dør, og i tilbakeblikk får vi vite hvorfor legen handlet som han gjorde.
I denne romanen reises flere etiske dilemmaer, bla har man rett til å ta livet av mennesker som er onde? Etter min mening er Koch en mester i å beskrive menneskesinnets mørke og dystre avkroker. På samme måte som med hans forrige roman: "Middagen" så starter boka med tilsynelatende velpolert småborgerlig hygge, men etterhvert som grepet strammes utvikler dette seg til et psykologisk drama.
Personlig er jeg hekta på Koch sitt mørke, dystre og uhyggelige univers. Jeg ser frem at hans neste roman, "Dear Mr.M", kommer på norsk.

Vet ikke helt hva som gjør at jeg er så begeistret for Pollestads bøker. Særlig de litterære dagbøkene hans.Det er noe som treffer meg,et utrolig elegant og presist språk,humoristisk så en humrer og ler,og stor kunnskap om det han skriver om. Og så er jeg enig i mye av innholdet.Denne synes jeg var verdt en sekser,jeg koste meg med hver side.

Sterkt om et destruktivt kjærlighetsforhold

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk med røtter i Lofoten og oppvokst i Oslo, kan jeg lese på forlagets nettsider. Hun debuterte med romanen "Under verden" i 2012, og hennes andre roman "Ut" kom i 2013. Hun fikk Bjørnsonstipendiet for disse to romanene tidligere i år. "Unnskyld" er hennes foreløpig siste roman. (Litt underlig at det ikke finnes noen opplysninger om henne på Wikipedia.)

Romanen "Unnskyld" har vært den store snakkisen i bokbloggermiljøet i det siste, og flere har allerede rukket å skrive om boka, se linker til disse i mitt blogginnlegg om boka. Da en av bloggerne som jeg fester stor lit til, uttalte at dette måtte være den beste norske utgivelsen i år, var jeg ikke sen om å springe av gårde og kjøpe boka. Jeg slapp dessuten alt jeg hadde i hendene og begynte å lese. Allerede nå kan jeg røpe at jeg ikke på noen måte ble skuffet!

"Unnskyld" handler om en pur ung kvinne og en fem år eldre mann og deres kjærlighetsforhold.

Hele første kapittel i boka fremstår som et frempek. Vi får forståelsen av at noe dramatisk har skjedd, men får ikke vite eksakt hva. Ikke annet enn at vi aner noe uhyggelig. Død. Gjennom dette virkemiddelet og flere frempek underveis, bygges det opp en spenning i teksten som er til å ta og føle på. Vi skjønner at bak den tilsynelatende idyllen som preger parets kjærlighetsforhold, er det noe annet, noe som fører rett inn i ... ja, hva da, egentlig?

"Jeg så deg og kledde av meg alt. Jeg så deg, og la det være sagt, jeg så deg først. Lenge så jeg på deg. Jeg sto med vannet opp til midt på leggen, det var kaldt, og du så ut som en varmere verden. Ikke fordi du var utenomjordisk pen eller faretruende rolig eller forstyrrende flørtende, du var ikke noe sånt i det hele tatt. Men du turte å være til stede uten å skulle ha noe som helst å gjøre med noen som helst annen. Du var så alene, du var det vakreste jeg hadde sett. Og da du så på meg, da du så på meg, må du ha sett meg like svart som hellig, som om du tok til deg og kasta vekk i ett og samme blikk. Imellom oss var alle menneskene. Imellom oss var skrik og sand og stein og stemmer. Og jeg tenkte ikke, hadde ikke en eneste tanke i hodet, så ikke alle øynene foran meg, jeg kledde bare av meg. For deg. Jeg reiv ut hårstrikken, dro av meg klærne, og jeg stilte meg opp, rett imot deg, mot denne herreløse verdenen imellom oss, og du reiste deg, kom imot meg, det var applaus i bølgene." (side 8-9)

Fortellergrepet - at den unge kvinnen og bokas navnløse jeg-person hele tiden snakker direkte til sin hjertets utkårede, betegner ham som "du" - skaper en intensitet i teksten, som holdt meg fast fra begynnelse til slutt. At det bygger seg opp til et altoppslukende forhold hvor det nesten ikke er plass til noen andre, skjønner vi allerede før de skilles for første gang. For mannen som kaller seg Sebastian, men som egentlig heter Daniel, gir henne en ring av fiskesnøre. Denne ringen blir et symbol på deres sterke kjærlighet, og selv ikke det faktum at dette fiskesnøret etter hvert graver seg inn i huden hennes og forårsaker en verkende infeksjon, får henne til å vurdere å fjerne den. De er ett - hun og Sebastian - og dette symboliseres ved ringen som hun aldri skal ta av seg, men som smelter sammen med kroppen hennes.

Etter hvert overtar det destruktive mer og mer, og ingenting er slik det tilsynelatende ser ut som ... Og når du tror at det ikke kan bli verre, så er det nettopp dét det kan - det kan alltid bli verre, mye verre! Her møtes det uskyldsrene og det utspekulerte, den ene mottakelig og naiv og den andre utnyttende inntil det psykopatiske. I vår lengsel etter kjærlighet blir vi uendelig sårbare - og for å løfte et forhold opp fra den ofte noe banale forelskelsen til et modent kjærlighetsforhold, må vi være villige til å gi mer enn vi kanskje får. Et perfekt offer for en som vet å utnytte dette ... Mer enn dette har jeg ikke tenkt å røpe av handlingen, fordi det kan komme til å ødelegge leseopplevelsen for andre som har lyst til å lese boka.

"Unnskyld" er glitrende skrevet, og romanen er så totalt annerledes alt annet jeg har lest. Og det på tross av at jeg opp gjennom årene har lest ikke helt få bøker om destruktive kjærlighetsforhold. Jeg tror at følelsen av annerledeshet og originalitet først og fremst skyldes måten historien er fortalt på; dette at jeg-personen hele tiden forteller historien til mannen i sitt liv, som omtales som "du". Det er et krevende fortellergrep, men Ida Hegazi Høyer behersker dette til fulle. I tillegg gir jo jeg-person-perspektivet oss en dyp innsikt i hva som faktisk skjer i kvinnens hode underveis, hvordan hun rasjonaliserer bort det som ville ha fått en hver annen til å fly sin vei mye tidligere. Ellers ønsker jeg å fremheve uhyggestemningen som hele tiden ligger der - fra første til siste side.

Noe av det mest interessante med romanen, er det psykologiske aspektet, tenker jeg. Det handler om hvordan vi mennesker egentlig ser hvordan ting er - i all sin galskap - men at hodet overstyrer magefølelsen, får oss til å lete etter normalitet. Dermed overser vi og skyver til side til og med det mest åpenbare, det som burde ha fått oss til å ta beina på nakken og kommet oss vekk så raskt som overhode mulig. Så er spørsmålet hvor langt det må gå før det åpenbare trenger seg så sterkt på at det ikke nytter å overse det lenger? Dette er på mange måter noe av essensen i "Unnskyld", slik jeg oppfatter dette. Forfatteren viser her en dyp psykologisk innsikt i menneskesinnet, og dette alene gjør at min interesse for hennes øvrige bøker for alvor er vekket. Det skal virkelig bli spennende å følge henne videre i forfatterskapet!

Forlaget har for øvrig på sin nettside om boka vist til Jan Askelunds anmeldelse i Stavanger Aftenblad, og jeg har lyst til å sitere dette:

"Med tre bøker er Ida Hegazi Høyer (1981, debut 2012) allerede på god vei til å etablere et bemerkelsesverdig forfatterskap, med bøker som skiller seg ut fra de gjengse romaner holdt i overflaterealisme ... Unnskyld er kjærlighetshistorien til et umake par, en skildring av besettelse og skepsis, et flerdimensjonalt portrett av en troløs elsker, en beskrivelsen av psykopatens diktatur over en mottakelig personlighet."

Med "Unnskyld" har Ida Hegazi Høyer åpnet opp øynene mine for sitt forfatterskap, og hun tilhører nå en av de mange jeg bare må få med meg når det kommer en ny roman!

Shotgun proposal er et frieri der frieren har ei hagle i nakken! Gjerne er det faren av den som det skal (eller må) fris til, som holder hagla. Shotgun Lovesongs er kjærlighetssanger drevet fram av en sterk trang til å få fortalt om den store kjærligheten, den som ikke kan fortelles til noen.

Shotgun Lovesongs er historien om vennene Hank (Henry), Kip, Lee og Ronny. Barndomsvennene holder sammen i tykt og tynt også etter at de blir voksne. To reiser ut, den ene som anerkjent musiker og låtskriver, en annen som megler. To har blitt hjemme. Når vi blir kjent med dem, har Kip flyttet tilbake for godt og feirer bryllup i overdådig stil. Hank har overtatt farsgården og giftet seg med ungdomskjæresten, Beth. Ronny er rodeorytteren som har kroppen full av arr etter sin yrkeskarriere. Siste fall har gjort han noe langsom uten at det har noe betydning. Musikeren Lee, mannen bak låtene på albumet Shotgun Lovesongs, bruker hjemstedet som sitt anker i livet, det er her han lader batteriene og får ny inspirasjon.
Kan gode venner forbli venner også når tida går og forskjellige livsvalg gjør at vi forandrer oss? Hemmeligheter finnes også blant venner. Når den blir avslørt kan både vennskap og ekteskap ryke. Vi får etter hvert en god forståelse for hva som har drevet fram tekstene til Shotgun Lovesongs.

Shotgun Lovesongs er ei annerledes bok. Vel har vi lest bøker om vennskap før, men det som gjør at denne skiller seg ut, er at historien blir fortalt av ikke mindre enn fem. De fire vennene og Beth veksler på å være fortellerstemmen i boka. Dette gjør at historien blir fortalt fra forskjellige sider, samtidig er det med på å gjøre historien rikere. Boka handler ikke bare om vennskap og kjærlighet, men også om lojalitet, tilhørighet og en dyp kjærlighet til naturen og landsbygda i Wisconsin. Så har da også forfatteren vokst opp her.

Ei lavmælt bok som jeg bare kan gi gode anbefalinger.

Truman Capote ble født 30 september 1924-25 august 1984
Han var en amerikansk forfatter av sakprosa,fortellinger,romaner og skuespill. Mest kjente verker er den dokumentariske romanen "Med kaldt blod",den fikk han mye hjelp av Harper Lee til å skrive. Han er også kjent for novellesamlingen "Frokost hos Tiffanys"
Minst et tyvetalls filmer og TV-dramaer er produsert på bakgrunn av Capotes litterære verker.

Denne boka er helt fantastisk nydelig og velskrevet! Den gir oss innblikk i en plass langt unna, og en kultur langt fra vår egen. Malala forteller historien om sin egen oppvekst, og sin familie, men ikke minst om hva andre kvinner og familier i landet lever gjennom hver eneste dag. Bildene og språket er utrolig levende, og høyaktuelt. Om du er interessert i andre kulturer, og kampen for kvinners rettigheter som foregår i mange av verdens land er dette boka for deg. Boka om hvordan én kvinne tør å stå opp for deres rettigheter.

Ble inspirert av lokalavisen der de nevner forskjellige begivenheter som har hendt de dagene avisen kommer ut,og da tenkte jeg at det gikk an å gjøre en vri,og nevne hendelser som har med det litterære å gjøre. Så her kommer første eksempel,:
29 september 1547 ble den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedra født. Cervantes er fremfor alt kjent for romanen "Don Quijote",som kom ut i to bind i 1605 og i 1615. Nest etter bibelen skal romanen være den boka i verden som er oversatt til flest språk!
Da De norske bokklubbene i 2002 arrangerte en kåring av verdens 100 beste bøker,gikk "Don Quijote" til topps med flest stemmer.

Det er nesten litt flaut og innrømme at jeg ikke har lest romanen,men skal gjøre noe med det!!

Jeg er over halvveis i boka og synes Balzac beskriver disse overfladiske menneskene på en ærlig måte, der kun penger og posisjonen i sositeten er livet for disse pyntedøtrene og deres omgangskrets.
Vår venn Rastignac, har også blitt bitt av denne basillen og står ovenfor et vanskelig valg nå. Hvem av damene skal han gå for, den enslige Victorine med pengene eller Delphine som han er forelsket i, men som er gift. Kanskje han ble tatt litt ved nesen da hans "venn" Vautrin ble hanket inn og ført bort.
Det er som forfatteren gjør narr av det narraktige sositetlivet i Paris, der posisjoner, utroskapen, baksnakkelsen og misunnelsen flyter som vann, og de materielle verdiene står i fokus. Samtidig som de er ulykkelige i sine forhold som de slettes ikke selv har valg utfra kjærlighet til partneren.
Det er dette livet mange higer etter, "prostituerer" seg og låner penger for å få bli en del av det.

Forfatteren lar Rastignac fortelle oss historien om far Goriot som han har godhet for, og hvordan han ofrer seg for sine døtre. Bare dette er en rar men fin liten fortelling og ganske så langt fra vår standard vil jeg tro. Nå venter jeg på slutten og jeg er sikker på at den også blir fin.

En roman som er full av ulike skjebner, både på pensjonatet og i Paris-sositeten.

Dette kommer av at den norske bokdatabasen har endret eksportformatet sitt (og distribusjonsmåten). De har skrudd av det gamle eksportformatet. Vi kan derfor ikke importere nye bøker med det gamle importverktøyet vårt.

Jeg er ikke ferdig med nytt importverktøy ennå, fordi det er en uhyggelig tidkrevende og omfattende jobb. Jeg har jobbet ettermiddager og helger med dette i flere uker.

Jeg kan ikke love noen dato for en fiks på problemet, men det er en fiks på vei.

Begynte på boken med litt skepsis siden den var så oppskrytt. De første 50 sidene var vel sånn passe, språket var veldig godt, men handlingen ble litt uinteressant. Men etterhvert tok den seg opp og den siste halvdelen av boka gjorde den til en favoritt! Maken til bok skal man lete lenge etter. Vakker beskrivelse av håpløs kjærlighet og hjelpeløs mellommenneskelig forståelse. En blir så glad i denne gestalten i hans sårhet og oppriktighet..Han vil jo så gjerne, men får det ikke til! Alt går ham imot og troen på seg selv har han aldri hatt! Hvorfor jeg elsket denne boken kan jeg ikke sette fingeren på. Den var selvfølgelig knakende godt skrevet, men kanskje vi kjenner oss igjen i mislykkede forsøk som vi gjør i en vanskelig verden?

Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap handler om inderen Ajatashantru Satel Quavarsa som reiser ens ærende fra India til Frankrike for å kjøpe spikerseng på Ikea. Ajatashantru er både fakir og småsvindler, og han har lurt folket i landsbyen sin til å tro at han trenger denne senga som han egentlig har tenkt til å selge så snart han kommer hjem igjen. Reisen går imidlertid ikke helt som planlagt. Ikke bare erter Ajatashantru på seg den hevnlystne sigøyneren som kjører han til Ikea, han klarer også å bli innestengt i et Ikea-skap som uheldigvis blir sendt til England. Det markerer starten på ei lang, lærerik reise…

Humoren i Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap er lun og varm, og består blant annet av blødmer som dette: «Ajatashantru Satel Quavarsa (som blant annet av utlendinger kunne radbrekkes til Å-ja, Tarzan-trusa tel kua vårs)[...]». Boka er faktisk riktig så fornøyelig, men historien har også en alvorligere undertone: Et sentralt motiv er innvandringspolitikken i Europa, og boka maner til forståelse og nestekjærlighet. Som i reiseberetninger flest, modnes også vår oppfinnsomme helt Ajatashantru i løpet av reisen, som for øvrig ender med noe langt annet enn ei spikerseng fra Ikea…

Les hele anmeldelsen her

En bombe går av under en forlagsfest på Farris Bad i Larvik. Comet Forlags stjerneforfatter Tanber Thyve forsvinner.
Han våkner opp – ør og forvirret – på et fremmed hotellrom og husker ingenting fra det siste døgnet.
Politimannen Eddi Stubb får ansvaret for etterforskningen av det som snart viser seg å være en meget utspekulert morder. Og flere lik følger i kjølvannet av morderen. Eddi får som vanlig også litt uortodoks hjelp fra Jessica og Oskar, som nå venter barn – uten at det legger noen demper på Jessicas interesse for mysterier.

Med sin fjerde kriminalroman befester Frode Eie Larsen sin stilling som en av Norges beste krim/spenningsforfattere.

Dette er en krimbok med spenning hele veien, ingen dødpunkter, ingen dveling ved unødvendige, intetsigende og skakkjørte privatliv. Kapitlene er korte og kompakte, og handlingen er mettet med hendelser og ledetråder, spor og små framskritt mot løsningen.
Bakgrunnen og motivet for handlingene er godt presentert, logisk og dyptgripende. (Jeg liker ikke avslutninger uten en forklaring, en god forklaring – ikke bare en «han var gal så derfor gjorde han det»).
Fortid og nåtid flettes elegant sammen, og gir meg en tilfredsstillende løsning.

Tilsammen gjør dette boken til en page-turner av de sjeldne! HERLIG, HERLIG, HERLIG!!!

Jeg ble veldig overrasket over hvor mange bøker jeg leste i august! Hele 19 bøker ble det jammen :)
Helt på toppen troner "Søvnen og døden" av A. Z. Kazinski! Utrolig spennende og den fikk faktisk en 6er av meg. Helt nytt navn for min del, men skal helt klart lese mer derifra!!
5ere er det flere av og fra flere sjangere ;)
"Løp som en jente" av Alexandra Heminsley. Morsom og inspirerende!
"Porselenspiken" av Gunn Marit Nisja. Sterk, vond, nydelig+++ vil være lenge med meg! Vipper på å gi den en 6er!
"Sandmannen" av Kepler. Veldig spennende :D
"Hudløs himmel" av Wassmo. Sterk og vond!

Når man elsker feil person

Den svenske forfatteren og journalisten Lena Andersson (f. 1970) har skrevet syv bøker, hvorav "Rettstridig forføynining - En roman om kjærlighet" er hennes sjette. Den utkom på svensk i 2013 og på norsk i år. Med denne romanen fikk forfatteren sitt gjennombrudd, og den innbrakte henne også den prestisjefylte Augustprisen og dessuten Publicistklubbens "Gullpenn". Tittelen, som egentlig er et juridisk uttrykk, og som henspeiler på noe ulovlig - trigget min nysgjerrighet og gjorde at dette var en bok jeg bare måtte lese.

Ester Nilsson er en selvstendig og trygg kvinne i sin beste alder. Hun er poet og essayist, og hun er dyktig i sitt yrke. En dag får hun i oppdrag å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Allerede mens hun forbereder foredraget, merker hun at hun blir fullstendig oppslukt av mannen. Begjæret flommer over, og det er absolutt ingenting hun kan gjøre for å kontrollere det som skjer.

Lenge før det er klart at det kommer til å skje noe som helst mellom Ester og Hugo, merker hennes samboer at de glir fra hverandre.

"Det finnes en motstand hos den som vil bort, en redsel for det ukjente, for alt plunderet og for å angre seg. Den som ikke vil bli forlatt, skal utnytte den motstanden. Men da må vedkommende legge bånd på behovet for klarhet og oppriktighet. Saken må forbli omformulert. Den som ikke vil bli forlatt, skal overlate til den som vil bort å uttale forandringen. Bare slik går det an å beholde et menneske som ikke vil være hos en. Derav den vidt utbredte tausheten i all verdens forhold." (side 25)

Men Esters samboer er ikke redd for å få vite hvor han står, og dette fører til en umiddelbar klarhet i forholdet. Ester må flytte ut siden det er hans leilighet, og han forlanger at hun flytter på dagen. Hun har altså satt alt over styr uten å ha noen som helst anelse om hva som venter henne i den andre enden.

Ester oppsøker Hugo, og langsomt oppstår det en relasjon mellom de to, selv om det ikke er så rask fremdrift som Ester kunne ønske. I begynnelsen dominerer samtalene ...

"Hver gang hun kommenterte noe, ble det stumt. Hugo fulgte aldri opp det Ester sa. Ester fulgte alltid opp det Hugo sa. Ingen av dem var særlig interessert i henne, men begge var interessert i ham." (side 35-36)

Til slutt går de til sengs med hverandre, og selv om ingen løfter eller avklaringer er gjort underveis, føler Ester at hun nå er i ferd med å få Hugo. Da blir det imidlertid enda mer merkbart hvem som sitter med makten i forholdet.

"Disen lettet ikke på hele dagen, og han ringte ikke. Ikke hun heller, men når hun ikke ringte, betydde det noe annet enn når han ikke gjorde det, for han bestemte, han hadde makten. At det var tilfellet, var det intet belegg for og ingen tvil om. Den som bremser, bestemmer alltid. Den som vil minst, har mest makt. Når han ikke ringte, var det neppe fordi han tenkte: Nå må jeg holde igjen og ikke ringe hele tiden.

Dette er helvete, tenkte hun neste morgen da det hadde gått et døgn. Det er dette som er helvete, og dette er det helvete som finnes. Hun holdt på å brenne opp innenfra." (side 69-70)

Imens ligger alle tegn opp i dagen på at Hugo faktisk ikke er interessert, ja, at han kanskje også har en annen kvinne som han reiser til i Malmö annen hver helg. Mens Ester er så oppslukt av sitt begjær og sin lengsel at hun dras mellom håp og fortvilelse - godt hjulpet av venninnene som morsomt nok bare kalles "venninnekoret". Og hun merker fort at det ikke er plass til besværligheter i deres relasjon, for det minste tegn fra henne som kan trekke i retning av at hun kan virke bebreidende eller hysterisk fordi han ikke følger opp relasjonen deres, fører utelukkende til at Hugo trekker seg unna. "Han var ikke tilstrekkelig festet til henne til at det skulle få koste det minste besvær." (side 103)

Når usikkerheten truer med å ta fullstendig overhånd, tolker Ester de sparsommelige utsagnene til Hugo sønder og sammen - hele tiden på jakt etter noe å hekte et halmstrå av håp til.

"Det er for lett å si "vi tar kontakt når du kommer hjem" med et halvt kontinent imellom. Det er for lett. Språkets innhold og betydning er for stort i forhold til hvor enkelt det uttales. Nei. Feil spor. Som alle forelskede mennesker la Ester Nilsson for stor vekt på språkets innhold og ordenes bokstavelige mening og for lite på rimeligheter og totalvurderinger. Det var en del av hennes yrke å tenke på rimeligheter og totalvurderinger, og hun var flink i sitt yrke, men da gjaldt det slikt som hennes følelsesliv ikke var innblandet i." (side 111)

Hugo fortsetter å ta kontakt med Ester, og på den ene siden er spørsmålet om han er tilstrekkelig interessert i henne, og på den annen side om det er han Ester vil ha når det kommer til stykket ...

"Rettstridig forføyning" er en godt skrevet bok, selv om jeg her og der lurte litt på om oversetteren har fått det helt til. Oversettelse fra svensk til norsk er nemlig ikke det enkleste har jeg skjønt, og det var særlig en og annen litt rar setningsoppbygging jeg ble sittende og lure på.

Jeg ser at noen kritikere mener at denne boka er svært original. Det er mulig at det ikke er så mange forfattere som har skrevet akkurat en slik kjærlighetsroman, mens historien som sådan vel ikke er original i det hele tatt. De fleste som har levd en stund har nok opplevd akkurat det som Ester opplever i "Rettstridig forføyning", men kanskje uten å dra det så langt som hun gjør?

Temaet i boka er forelskelsens selvbedrag. Dette er svært interessant i vår kultur, hvor alle kjærlighetsforhold synes å være basert på en forelskelse til å begynne med. Fordi følelsene som regel er så sterke, tror vi at det må handle om dyp kjærlighet, mens det vel så ofte handler om ... ja, rett og slett et selvbedrag som har lite med ekte kjærlighet å gjøre. Og jo mer umulig kjærligheten er, jo mer pinefulle og brennende følelser ...

Noe jeg likte veldig godt med boka er beskrivelsen av et sterkt menneske som Ester, som tross sitt intellekt og sin fornuft, dras inn i dette destruktive og ikke klarer å si stopp før hun nesten går til grunne i sin lengsel etter en kjærlighet som det antakelig ikke er meningen at hun skal få. Hun ser ikke det åpenbare, men fortsetter i stedet å tolke og lete etter tegn til håp. Og "venninnekoret" er til "god hjelp" i så måte ... Og når Ester ikke får de svarene hun vil ha av "venninnekoret", velger hun ganske enkelt ikke å forholde seg til dem - overbevist som hun er om at Hugo egentlig elsker henne, kanskje uten helt å skjønne det selv.

Romanen forteller om en pasjon som kan ramme den beste - en pasjon som nesten nærmer seg galskap, så altoppslukende som følelsene er. Hun går heller ikke av veien for å luske i buskene rundt sin elskedes hjem. Og slik blir hun patetisk i sin lengsel etter noe hun ikke kan få - i alle fall ikke hos Hugo Rask ... Interessant er det også å studere saken fra Hugos side. Hvor mye ansvar har han for det som skjer? Er det så enkelt som at han "ikke har lovet noen ting"? Eller er det faktisk slik at "forholdet" er et fantasifoster i Esters hode? Hvor mye av viktighet har de egentlig snakket om når det kommer til stykket? Og hvor mye er det egentlig å forstå utover at Hugo egentlig er mest opptatt av seg selv?

Dette er en bok alle har godt av å lese, fordi den forteller en litt annerledes historie om forelskelse. Dersom man klarer å lese den med en viss distanse, er den også ganske lærerik. Og det beste av alt - historien vipper aldri over i det banale og klisjefylte. Dessuten er den tidvis ganske morsom og fornøyelig. Jeg anbefaler boka varmt!