Bokelskere.no

Lori Lansens har skrevet en nydelig roman som rørte meg dypt. Jeg satt med klump i halsen gjennom det meste av boken.

Reisen hjem er en real slukebok, som det så flott heter. Da jeg først satte meg ned med den, ble jeg fort grepet av historien som Lansens utpensler mellom sidene. Jeg ble beveget av Addy og Sharlas opplevelser, og de urettferdighetene som begås mot dem.

En av de viktigste premissene for å skape en god roman, er at forfatteren lykkes med å få leserne til å føle med hovedpersonene og engasjere seg på vegne av dem. Vi skal le og gråte med dem, og bli forbannet på deres vegne når noe tragisk skjer. Vi skal føle at vi kjenner dem, at de er våre venner. Det klarer Lansens i aller høyeste grad. Karaktertegningene hennes er varme og gode, og vi kommer godt under huden på både Addy og Sharla. Bruken av dialekt/slang fargelegger også svært godt.

Reisen hjem er en perfekt sommerroman for alle som liker episke historier fulle av følelser og atmosfære.

Det er sjelden jeg spanderer en 6-er på en bok, men det vil jeg gjøre med "Barnepiken". 500 sider er ganske mye lesning, men det var ikke antydning til kjedelige dødpunkter i hele boka. En godt sammensatt historie som oppleves som sann og ekte - uansett hvor mye diktning det måtte være. Anbefales - den må bare leses!

Er veldig nøye på å vere snill med bøkene, ikkje brette eseløyre, ikkje skrive eller streke under i dei osv. Vil jo gjerne at dei skal sjå fine ut etterpå også. Leser heller aldri slutten på boka først, slik som somme andre, men når eg leser aviser eller blad, leser eg ofte "baklengs". Ellers er eg nok ganske normal i lesevanane...

Jeg valgte å "lese" denne boka som lydbok. Og FOR en bok! Det er ikke ofte jeg synes det er en fordel at forfatteren selv leser, men her kunne jeg ikke tenkt meg noen andre! Det faktum at nettopp Edvard Hoem leser, løfter boka enda høyere. I tillegg er det et pluss at den er skrevet på nynorsk, fordi dette ganske enkelt gjør den poetisk.

Dette er en modig bok. Hoem skriver om sin egen families dypeste hemmeligheter. Spesielt det han forteller om sin far, som ble presset til å overta odelsgården - noe som gjorde at han måtte gi slipp på den kvinnen han elsket og hadde lovet en fremtid - og måten moren hans spilte ham ut, gjorde inntrykk på meg. Forfatteren selv prøver å forstå sin farmor, og fordømmer henne ikke. Dette er styrken i boka, dvs. den manglende fordømmelsen av mennesker som handlet på en måte som var naturlig i sin tid, men som i dag ville vært ansett som pur egoisme.

Jeg endte opp med å lese det meste av det Hoem har skrevet etter denne boka.

En utrolig herlig barnebok! Og den er på nynorsk - jeg elsker å lese nynorsk :) Bare synd at ungene ler seg ihjel de få gangene jeg har prøvd å lese bøker på nynorsk for de... Ellers skulle jeg ha lest denne høyt for dem ;)

Og tegningene er bare digg!